Åtte smittet av skrekkbakterie

– Dette er svært alvorlig, sier seksjonsoverlege Dag Berild ved Aker sykehus.

Bakterien, som har fått navnet NDM-1, skremmer helsemyndigheter, forskere og behandlere verden over. Navnet, New Delhi metallo-beta-lactamase, har den fått fordi man antar at India er opprinnelseslandet. Den kalles også «superbakterien». Det var det medisinske tidsskriftet The Lancet som først skrev om superbakterien tidligere i år.

Dag Berild er infeksjonsmedisiner ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Aker. Han opplyser at det til nå er registrert åtte tilfeller av den multiresistente bakterietypen i Norge. Berild er blant landets fremste eksperter på infeksjoner og overlegen roper nå et varksu til reiseglade nordmenn.

– Resistente superbakterier er prisen vi betaler for reising og helseturisme. Folk flest tenker ikke over hvor farlig det kan være å bli operert eller havne på sykehus i utlandet, sier han til Vårt Land.

Epidemi. I to av de norske tilfellene ble pasientene smittet av NDM-1. I seks av tilfellene ble pasientene smittet av en bakterie som heter KPC.

– Men disse er tilnærmet like, og begge er resistente mot antibiotika, forklarer overlegen.

De seks tilfellene av KPC ble alle oppdaget ved Arendal sykehus sist vinter. Denne lille epidemien skyldtes trolig at pasientene hadde reist i Pakistan eller India. De to tilfellene av NDM-1 ble oppdaget i Drammen og i Levanger i henholdsvis januar og april 2010.

– Det er nesten umulig å behandle en infeksjon av superbakterien. I de norske tilfellene har det så vidt meg bekjent gått bra, men det avhenger av hva slags infeksjon pasienten får. En urinveisinfeksjon er uansett ikke alvorlig, og vil gå over av seg selv. Men det er verre hvis pasienten får hjernehinnebetennelse. I tilfellene hvor antibiotika ikke fungerer, kan ikke vi leger gjøre annet enn å vente og se, sier Berild.

Å behandle pasienter som har blitt rammet av superbakterien, er svært dyrt. Berild kjenner til et norsk tilfelle der én pasient fikk antibiotika til 130.000 kroner i løpet av en måned. Vanligvis ville det kostet 20.000 kroner å behandle en slik infeksjon.

Helseturisme. En viktig årsak til spredningen av superbakterien, er helseturisme. Ifølge det indiske analysebyrået RNCOS, er helseturisme til India den raskest voksende delen av global turisme. Byrået har kalkulert seg fram til at India vil få 26 prosent av helseturismen til Asia i løpet av 2012.

Men selv om India har kirurger i verdensklasse, advarer Berild mot de populære helsereisene.

– Det er ikke problemfritt å dra til India for å få nye pupper. I India bruker legene antibiotika som gale. Det er ikke reseptbelagt, og helsepersonell får provisjon av salget, sier han.

– Men hva skal jeg gjøre hvis jeg havner på sykehus i utlandet – og det ikke er en planlagt operasjon?

– Kom deg hjem fortere enn svint. Operasjoner øker sjansen for å smitte.

I juni døde en belgisk mann av NDM-1. Han er det første kjente offeret for bakterien.

Flinke i Norge. Det er overforbruk av antibiotika som har skapt den såkalte superbakterien. I Norge har vi tradisjonelt vært flinke til å bruke lite antibiotika. Men ifølge fastlege og professor i allmennmedisin Morten Lindbæk, har bruken økt med 20 prosent de siste fem årene.

– Det ser ut som bruken flater noe ut nå. Det viktigste er uansett at vi bruker minst mulig av bredspektret antibiotika, sier Lindbæk til Vårt Land.

Bredspektret antibiotika blir brukt når legen er usikker på hvilken bakterie pasienten er smittet av. Bredspektret antibiotika dreper også de nyttige bakteriene. Resultatet er at pasienten blir mer resistent mot senere antibiotikakurer.

– Skrekkscenarioet er at vi er uten antibiotika om 50 år. Det er kanskje det aller viktigste medisinske fremskrittet siden krigen, og har reddet millioner av liv. Nettopp derfor er det så ille at vi misbruker det, sier Lindbæk.

– Er vi forberedt på superbakterien i Norge?

– Pasienter med slik smitte må isoleres og behandles på sykehus. Det krever også strenge rutiner for hygiene. Sånn sett er vi forberedt, men en spredning vil være ressurskrevende for sykehusene, sier professoren.