22. juli-høringen: Politiet hadde 120 mål å styre etter

Killengreen sier at tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) satte opp så mange mål at det ble vanskelig å lede Politidirektoratet. På det meste hadde Politidirektoratet 120 detaljerte mål å styre etter.

– Jeg ga klar beskjed i møter med Justisdepartementet at dette var i overkant mye, sa Killengreen da hun forklarte seg under fjerde dag av 22. juli-høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag.

Killengreen ville imidlertid ikke svare direkte på om de mange styringsmålene påvirket politiets evne til å håndtere terroranslagene 22. juli 2011.

– Det er et spørsmål jeg ikke kan svare ja eller nei på, sa hun da hun ble presset av Arbeiderpartiets Martin Kolberg.

Ikke faglig. Killengreen var nøye med å understreke at hun «har forståelse for at den politiske ledelsen i Justisdepartementet hadde behov for å levere på det store ansvarsområdet som politiet har ansvaret for».

Likevel ble det til tider prioritert oppgaver som ikke var i tråd med den politifaglige vurderingen, sa hun.

– Politisk styring av politiet er helt avgjørende. Men mye av styringen gikk på prioriterte prosjekter som brukte opp driftsmidlene. Det var for så vidt viktige mål, men som vi fra et faglig standpunkt ville vurdert annerledes, sa hun.

Enkleste mål først. Saksordfører for høringene, KrF-representanten Geir Jørgen Bekkevold, ville vite om de mange målene førte til at politiet prioriterte de målene som det var lettest å nå, og at man jobbet mindre med det som var vanskelig – som for eksempel IKT.

– Det er vel slik det alltid har vært, svarte Killengreen.

Killengreen var politidirektør fra direktoratet ble opprettet i 2000 til mars 2011. Hun er i dag departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Bekymret. Killengreen kom i sin innledning inn på at hun i 2010 sendte et brev til Justisdepartementet der hun uttrykte bekymring for framdriften i prosjektet for sikkerhet i regjeringskvartalet.

– Brevet ble aldri sendt videre fra Justisdepartementet, konstaterte Killengreen.

Det var Bondevik II-regjeringen som tok initiativet til det såkalte sikkerhetsprosjektet, som inkluderte forsettet om å stenge Grubbegata. Politidirektoratet hadde ikke ansvaret for gjennomføringen, men ble satt til å evaluere framdriften, og det var altså denne Killengreen uttrykte bekymring for.

Sammensatt. Killengreen mener årsaken til at det sviktet 22. juli er sammensatt.

– Politiet er en stor og kompleks organisasjon med mange ledd som skal jobbe sammen. Jeg tror 22. juli ville vært en stor utfordring også i et land som har opplevd terror tidligere, sa hun.

På gjentatte spørsmål som handlet om omfanget av øvelser, svarte den tidligere politidirektøren todelt. Vurdert i ettertid skulle hun ønsket at de hadde øvet mer med henne som øverste sjef, men samtidig var det ikke mulig når man samtidig måtte prioritere løpende oppgaver.

Beredskap. Gjørv-kommisjonen påpeker en manglende kriseforståelse og risikoerkjennelse i politiet.

I perioder der trusselbildet ikke er like tydelig, er det vanskeligere å holde oppmerksomheten om beredskapsspørsmål oppe, anførte Killengreen, som beskrev det som et tankekors at politiet fikk så sterk kritikk selv om det fantes et planverk som skulle brukes ved terrorangrep.

Fant ikke penger til nødnett. Ingelin Killengreen ville prioritere det nye nødnettet og modernisere IT-systemene, men fant det vanskelig å sette av tilstrekkelig med penger til nødvendige investeringer.

Fraværet av et eget investeringsbudsjett var ifølge Killengreen en av grunnene – sterke fagforeninger en annen.

– Det viste seg å være vanskelig å gjennomføre investeringer som medførte kutt i overføringene til drift i politidistriktene. De skulle ha minst det samme i driftsmidler som året før, sa Killengreen i mandagens 22. juli-høring på Stortinget.

Hun la til at Politidirektoratet var uenig i måten det nye nødnettet ble organisert på, men slo fast at politiet lojalt fulgte det opp.

– Nødnettet skulle dekkes innenfor rammene, og det var krevende, sa Killengreen. (©NTB)