– Mange i min generasjon har kjempet for klima, respektfull behandling av flyktninger og mot sosial urettferdighet i mange år. Jeg kom litt sent etter. Det gjør at jeg har et desto større ansvar nå, tenker jeg.
– Mange i min generasjon har kjempet for klima, respektfull behandling av flyktninger og mot sosial urettferdighet i mange år. Jeg kom litt sent etter. Det gjør at jeg har et desto større ansvar nå, tenker jeg.
– Alt er mulig for Gud.
– Alt er mulig for Gud.
I dag er troen mer en helhet, forklarer Anne-May Grasaas, Ikke bare en personlig relasjon til Gud, men også relasjonen til andre mennesker.
I dag er troen mer en helhet, forklarer Anne-May Grasaas, Ikke bare en personlig relasjon til Gud, men også relasjonen til andre mennesker.
I sommer har Anne-May Grasaas vært en uke på retreat i Danmark. Det er hun hvert år. Stedet drives av katolske søstre og alle deltagerne er helt stille under oppholdet. – Det passer ikke for alle, men for meg er det en måte å komme nær kilden på kan man si.
I sommer har Anne-May Grasaas vært en uke på retreat i Danmark. Det er hun hvert år. Stedet drives av katolske søstre og alle deltagerne er helt stille under oppholdet. – Det passer ikke for alle, men for meg er det en måte å komme nær kilden på kan man si.
– At jeg har truffet Gunnar og at livet har endret seg sånn, det er for meg et mye større under enn de opplevelser jeg hadde da jeg var ung. Jeg har fått tillit til at Gud kommer fra framtiden og kan gjøre noe nytt.
– At jeg har truffet Gunnar og at livet har endret seg sånn, det er for meg et mye større under enn de opplevelser jeg hadde da jeg var ung. Jeg har fått tillit til at Gud kommer fra framtiden og kan gjøre noe nytt.

En uløselig kabal

Gud vil meg vel, tenkte Anne-May Grasaas. Så åpnet avgrunnen seg. Samme hvor mye hun ba forsvant ikke smerten og det vonde.

Kaja Skatvedt
Publisert Sist oppdatert

Det var november 1982. På fødeavdelingen på Hamar sykehus var noe brått veldig galt. I hui og hast ble Anne-May gjort klart til keisersnitt. Hele sitt liv hadde hun levd i troen på at Gud ville henne vel. Så falt verden i grus.

Den lille jenta var helt slapp og ble sendt av gårde til Rikshospitalet. Skulle hun overleve eller dø? Og hva var galt med kroppen hennes?

Tilbake på fødeavdelingen lå Anne-May. Det rev i hjertet, tårene rant. Gud hadde alltid vært hennes trygge havn. Brått var lyset borte. Smertene etter keisersnittet ble en bagatell. Fortvilelsen rev kroppen i stykker innvendig. Da kom en jordmor kom inn, tok henne i hånden og sa:

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

min tro kristendom karismatikk frikirke den norske kirke reportasje tro religion