Ta ikke skylden fra meg
Ingen i fengselet spør om du angrer på det du har gjort. Derfor har en prest fått de innsatte til å reflektere over sitt eget liv – ved hjelp av bibel, bønn og en ball.
Høsten 2018: «Karsten» sitter i et grupperom på avdeling Ullersmo i Romerike fengsel. Her har han sittet hver tirsdag i over ett år og delt smerten han bærer inni seg med åtte andre innsatte, en pinsevenn og en prest. En lysglobe i miniatyr er tent. Det lukter nytraktet kaffe og på bordet står en kake. Den noe spesielt sammensatte gjengen spiser sammen, ber sammen og leser fra Bibelen slik de har gjort hver eneste tirsdag det seneste året. Men i dag gjør de også noe annet: De ønsker Karsten lykke til utenfor murene. I dag er nemlig dagen Karsten har ventet på siden han ble fengslet. Nå skal han «gå». Han har sonet ferdig straffen sin. Når seansen er ferdig og Karsten skal dra begynner han å gråte. Ikke av glede, men av sorg. Han gråter fordi han skal dra fra «gutta».
Lukten av røkelse
I dag er Karsten en fri mann, men flere av dem som var til stede den dagen han dro, sitter fortsatt på Ullersmo. En av dem er «Martin». Av hensyn til familien ønsker han ikke å bruke sitt virkelige navn.
Bestill abonnement her
KJØP
