Sjømannsprestene som reddet liv og sjeler

Prestene og deres hjelpere smuglet inn usensurerte brev hjemmefra, mat og medisiner – og holdt forbudte gudstjenester med påfølgende nattverd. Listen over brudd på nazityske lover og regler var så lang at myndighetene ikke ville ha nøyd seg med å sende dem hjem, hvis de skulle bli avslørt. Alvoret ble understreket av at Gestapo flere ganger pustet prestene i nakken.

Sjømannskirken sendte allerede i 1907 en prest til Hamburg, den tyske havnebyen med et digert forlystelseskvarter – og utallige fristelser for en Ola Nordmann på landgang med hyra i lommeboka. Da dukket det opp en mulighet for – i stedet for fristelsene på Reperbahn – å få kaffe, møte landsmenn, lese aviser og blader, spise lefse med norsk geitost – og selvsagt være med på gudstjenester og/eller andakter.

Siden Norge var en av verdens aller største sjøfartsnasjoner, kunne det formelig kry av norske sjøfolk i både byen og på kirka.