Full soul og kjærlighet

For ti år siden fikk Anna-Lisa Kumoji en oppgave på Bårdar danseakademi. Elevene skulle skrive ned jobbene de ønsket seg i framtiden. Øverst skrev Kumoji: Å spille hovedrollen i musikalen Sister Act.

Denne høsten ble drømmen virkelighet.

Siden september har mange tusener sett henne på scenen i Chateau Neuf i Oslo, og hørt henne synge tekster som «Ta meg til himmelen, ta meg til paradis».

Kumoji smiler, som om hun bærer på en stor hemmelighet, når hun forteller om et ritual hele ensemblet har blitt med på før hver forestilling.

Det begynner med at Kumoji roper: «God is good» og ensemblet svarer: «All the time».

– Og så roper jeg «Holy ghost!» og de bare «FIRE FIRE FIRE!», forteller hun.

Tanken er at gruppen skal finne roen og fokusere på å levere en god forestilling.

– De tror sikkert bare at meningen er å komme i stemning, og har litt ironisk distanse til det hele. De vet nok ikke at jeg faktisk står og mener det jeg roper: God is good!

Akseptert av nonner

Vårt Land møter musikalartisten på Chateau Neuf, hvor Sister Act spilles denne høsten og våren. Rollen som hovedpersonen Deloris er den største hun har hatt hittil i karrieren.

I musikalen blir Deloris vitne til at den kriminelle kjæresten hennes begår et mord. I påvente av rettssaken, hvor Deloris skal vitne, gjemmer politiet henne i et lokalt kloster som nonne.

Til tross for noen tilpasningsutfordringer finner Deloris venner og tilhørighet. Hun får ansvar for kirkekoret, som Deloris reformerer med en god dose energisk gospel og soul.

Kumoji ser flere paralleller mellom karakteren hun spiller og sitt eget liv.

– Deloris har sett for seg et artistliv. Nonnene viser Deloris en kjærlighet hun ikke visste at hun var i stand til å motta, og hun finner dermed sin verdi utover kunsten og talentet sitt, sier Kumoji, og legger til:

– Tenk det: Nonnene aksepterer henne før de i det hele tatt begynner å synge sammen!

På samme måte følte Kumoji seg sett og akseptert av hele ensemblet.

– Superstar, kan de si til meg før jeg skal på scenen.

[ Opprop mot regjeringens forslag til forbud mot konverteringsterapi  ]

---

Anna Lisa Kumoji

• Musikalartist.
• Født i 1990.
• Har vokst opp i Asker og bor i Drammen.
• Har tidligere deltatt i musikaler som Flashdance og The Book of Mormon. Hun har også deltatt i TV- programmene Melodi Grand Prix og Stjernekamp på NRK.
• Spiller hovedrollen i musikalen Sister Act på Chateau Neuf i Oslo.

---

Misliker merkelapper

Kumoji er et troende menneske og kaller seg spirituell eller liberal kristen, hvis hun må kalle seg noe.

– Pappa er liksom typen som proklamerer «the blood and the spirit in Jesus’ name». Mamma er alternativ, og opptatt av krystaller, healing og sånn. Søsteren min er den mest vitenskapsorienterte av oss, forteller Kumoji.

Kumoji mener hun selv er en blanding de tre.

– Spørsmålet om det er noe mer mellom himmel og jord og om det finnes en kraft utover oss selv, har alltid vært der, sier Kumoji.

For Kumoji er Gud mektig og god.

[ Kunnskapsministeren om skolelags-nekt: – Ikke behov for regler som overstyrer kommunen ]

– De rundt meg vet at hun er så langt unna ateist som det er mulig å bli, sier Kumoji og ler.

Hun har likevel ikke til hensikt å misjonere offensivt til de rundt seg, eller fortelle hvordan de bør leve. Kumoji vil ikke prakke troen sin på folk. Dersom hun forteller andre om troen, skal det være positivt ladd.

Hun kan minnes prekener fra barndommen sin hvor pastorer talte om konsekvenser. «Then you go to hell», forteller Kumoji at de kunne si. Dette har hun ikke noe til overs for. Hun liker motiverende taler som fokuserer på Gud og kjærlighet, og misliker merkelapper og konflikt rundt dem.

– Selvfølgelig skulle jeg ønske at alle visste det jeg vet og kunne ha en relasjon til Gud. Men ikke hvis det skal bli krangling og kriging om hvem som har rett. Det er ikke det viktige.

– Jesus truet ikke folk. Han inspirerte og inkluderte folk. Det er det viktige, sier Kumoji.

Når jeg har blitt lei meg, såret eller oppgitt, da kjenner jeg Gud. Gud er selve kraften som holder meg oppe.

—  Anna-Lisa Kumoji

Kirke på nettet

– Hvem har formet gudsbildet ditt?

– Meg selv. Da jeg var i kirken som barn, kunne jeg ofte sende noen lange og rare blikk til søsteren min om det som ble sagt. Fryktgreier og helvete og sånn.

Pappaen til Kumoji var eldstebror, altså del av ledergruppen, i en internasjonal menighet i Drammen. Kumoji forteller at barna ofte var med på gudstjenester.

– Går du i noen kirke nå?

– Jeg går i kirke på Youtube, ler Kumoji.

– Jeg ser på ulike «sermons» der, sier hun og låner det engelske ordet for gudstjeneste.

Hun veksler mellom å se på de amerikanske forkynnerne T.D Jakes og Joyce Meyer. Felles for de begge er at de har gitt ut mange bøker om hvordan troen på Jesus kan brukes til selvutvikling.

– T.D Jakes, liksom. Jeg digger han. Vet du hvem han er? Han er en «big black» som virkelig får sagt det. Av og til trenger jeg T. D Jakes sin energi. Og av og til trenger jeg å høre på Joyce Meyer.

Kumoji snakker åpenhjertig, fort og med hele seg, og spør journalisten:

– Er dere en spirituell avis, forresten?

– Vårt Land er en kristen dagsavis. Hva pleier du å lytte til av mus...

Kumoji utbryter, allerede før spørsmålet fullføres:

– Kirk Franklin. Den sangen som heter Something about the name Jesus. Elsker den!

---

4 raske

• Gud er: Stor, mektig og over alt.
• Jeg klarer meg ikke uten: Søvn. Jeg får en dårligere dag uten søvn.
• På gravsteinen min skal det stå: Hun levde med «full soul og kjærlighet».
• Boka alle må lese: De fire leveregler.

---

– Enkelte ting kan vi ikke kontrollere

Kumoji tror at Gud er god selv om fæle ting skjer. I 2011, året da Kumoji skulle begynne på Bårdar, ble hun reddet ut av en dramatisk husbrann. Hun skulle bare ta seg en blund, da leiligheten plutselig stod i fyr og flamme. Hun våknet på gresset ved siden av soverommet sitt. Det neste året ble en lang kamp der hun slet med senvirkninger av røykforgiftning.

Likevel forteller Kumoji at hun finner mening i alt, og at også dårlige erfaringer gjør henne enda rikere og sterkere.

– Du fremstår som robust?

Kumojis øyne glitrer.

– Takk! Gøy! Takk! Det er nok min tro på Gud. Vi mennesker har bare kontroll over visse ting. Enkelte ting kan vi ikke kontrollere, som sykdommer og naturkatastrofer. Jeg har gitt alt det der til Gud. Jeg lever greit med det, sier Kumoji.

Dessuten tror hun at ting ordner seg og har jobbet mye med det hun kaller tankens kraft.

– Drit skjer. Men hva kan jeg gjøre med det nå? Kan du gjøre noe med det, så føl litt på det og så lær noe av det. Ikke bli i det. Move on!

Kumoji tror at Gud har en plan, og at det er det som gjør henne rolig. Hun vet at alle er skapt med ulike talenter og med en hensikt.

– Så lenge man våkner opp med en puls, finnes det en mening med livet. Jeg har et synlig talent. Men et like viktig talent er evnen til å gi omsorg.

Jesus truet ikke folk. Han inspirerte og inkluderte folk. Det er det viktige, sier Kumoji.

—  Anna-Lisa Kumoji

– Gud er aldri mobberen

– Klarer du å la være bry deg når noen prater bestemt og strengt om Bibelen?

– Det har vært en reise. Utgangspunktet for det som har formet gudsbildet mitt, har jo vært strenge taler. Men jeg kjenner at det gir mye mer mening for meg å fokusere på en inkluderende og inspirerende Gud. En streng Gud som snakker om et helvete er ikke min Gud. Min erfaring er noe annet. De gangene det har føltes som om livet mitt har gått til helvete...

Kumoji leter etter ordene.

– Da opplever jeg Gud som en positiv kraft. Tanker om skyld og skam kommer fra meg selv. Det er ikke Gud! Det er oss mennesker som blir redde og reagerer. Når jeg har blitt lei meg, såret eller oppgitt, da kjenner jeg Gud. Gud er selve kraften som minner meg på forskjellen på at jeg er dum og at jeg har gjort noe dumt.

Hun nevner bibelfortellingen om kvinnen Jesus møter ved brønnen. Det står at hun har hatt flere menn, og at den nåværende ikke er hennes egen. Kumoji ser for seg at alle andre hadde gitt henne opp, men ikke Jesus. Han fordømte henne ikke.

– For meg representerer Gud den reneste formen for omsorg. Jesus brukt energien sin på å inkludere folk. Jesus sin karakter var ikke skampreget. Han ble sint, men det var fordi folk ble utestengt. Jesus hang jo nettopp med de utstøtte. Gud er aldri mobberen i klassen, sier Kumoji.

– Han ser folk rundt seg og sier: «Du må jo være med du og!»