– Når folk sier at de ber for meg, så gir det meg ro. Det skaper en ro til ikke å være opptatt av meg selv og min egen prestisje i en veldig krevende situasjon, sier Obos-sjef Daniel Siraj.

I hjørnet av en lilla sofa sitter han med armene i kryss.

Den ene skolissen henger løst fra konsernsjefens sorte, rektangulære og litt slitne dressko. Ellers er han ulastelig antrukket i lysegrå dress og en sort Burberry-jakke.

[  Se programmet: Daniel Siraj møter Egil Svartdahl i Plussprat ]

Mannen fra Moi i Rogaland er midt inne i et aldri så lite annus horribilis.

Et skrekkens år

I mars avslørte NRK at folkets boligbyggelag Obos hadde solgt en boligblokk til et utleieselskap. Medlemmene raste over at hovedstadens fremste mangelvare, leiligheter, ble solgt til en utleier. I tillegg ble det stilt spørsmål ved om Siraj hadde en for tett relasjon til utleieren som kjøpte blokken. Styret i Obos bestilte en ekstern gransking av revisorselskapet KPMG.

Etter å ha gjennomgått 524.000 dokumenter i saken, inkludert tekstmeldinger, chatter og eposter, ble han renvasket.

På sommerens mye omtalte generalforsamling i boligbyggelaget, ble han foreslått kastet av opprørske medlemmer. Forslaget ble nedstemt. Men det fikk støtte fra en ikke-ubetydelig minoritet. 105 representanter stemte for, 343 stemte mot.

Midt i alt dette sa mange bekjente at de ba for ham.

[ Nordhaug bekrefter: Bruun får sluttpakke ]

Bønn om ro

Han blir engasjert når han snakker om bønn. Og han mykner opp.

Språket hans endrer seg gradvis med at «me», «eg» og «okke» erstatter den normerte østlandsken han startet med.

Han flytter seg lenger ut i sofaen og armene løsner fra korset de var lagt i.

– For meg, som faktisk tror på Gud, så tror jeg bønnen har vært en medhjelper. Så får folk bare si hva de vil.

Konsernsjefen kaller roen han opplevde som et bønnesvar.

– Ba du selv om noe i den perioden?

– Jeg ba om ro. For de rundt meg. Barna mine og konen min har kommet helt uskyldig inn i dette. De fortjener ikke å bli stresset. De har vært veldig rolige og avbalanserte. Også det kaller jeg et bønnesvar, sier han.

[ Teolog angrer på at han kalte Gunnes «spinnvill» ]

Han har fått mye kritikk mot seg selv som person også.

På Twitter har det flommet over av stikk som «Siraj må gå» til «Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen?». Eks-ordfører i Oslo, Fabian Stang, var ute i aviser og meldte at Siraj måtte trekke seg.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har brukt mye tid på å bekymre meg for min egen posisjon, sier han.

En prekende forretningsmann

Da han var en liten gutt, fra han var fem til syv, var Siraj ute i misjonsfelten. Faren er pakistansk og var kristen misjonær. Moren, fra Moi i Rogaland, underviste kvinner.

Arven som predikantbarn har gitt han noen fordeler som leder, tror han.

– Jeg er på sett og vis blitt predikant. En av de tingene jeg ofte får høre er at jeg holder gode presentasjoner. Det er ikke så rart. Jeg har hørt tusenvis av prekener i mitt liv. Det faller meg helt naturlig.

[ Laget-generalen kritiseres for liste med «Ti sekulære bud» ]

Latterliggjort

Han flere ganger tidligere sagt at Jesus er hans ledelsesforbilde. Det får man fort pepper for.

På Twitter skrev statsviter og forsker Dag Wollebæk:

«Selv om han visste alt som kom til å skje, rekrutterte altså Jesus en CFO (finansdirektør, red.anm.) som begikk underslag, mottok bestikkelser og deretter gikk og hengte seg. Vet ikke helt hva dette forteller om bedriftskulturen i OBOS.»

– Jeg bryr meg ikke om en tweet fra en tilfeldig statsviter som slenger ut en festlig melding. Det kan han gjøre så mye han vil, sier Siraj.

Obos-sjefen gjentar flere ganger at det har blitt en prinsippsak for ham å vise andre at det er normalt og greit å dele tanker om tro, også for en toppleder.

– Det er ganske mange som ikke tør å snakke om at de tror på Gud. De er redde for at det vil bli brukt mot dem.

Jesus som forbilde

At Jesus med overlegg hadde en noe uortodoks «CFO», eller finansdirektør som det heter på norsk, med noe tvilsomme moralske kvaliteter, er faktisk noe av grunnen til at Siraj har Jesus som forbilde.

– Judas ble jo ikke plutselig pengegrisk. Han hadde nok det som et iboende trekk, tror Siraj.

Siraj tenker at det er bra å omgi seg med mennesker og impulser som ikke bare ligner ham selv.

– Jeg har tydelige ideer og vil gjerne i én retning. Da er det ekstra viktig å gi rom for ulikhet. Ulikhet som kan korrigere retningen, sier han.

[ Ho gjekk til sak mot arbeidsgivaren – no betalar fellesrådet erstatning ]

– Har du en Judas i din ledergruppe?

– Nei, sier han, og avbryter seg selv før han får sagt ferdig «heldigvis»:

– Det håper jeg ikke!

Å ha Jesus som ledelsesforbilde handler om å gi rom for at folk kan gjøre feil, uten å kappe hodet av dem, forklarer Siraj.

– Alle gjør feil. Jeg gjør sikkert ting som enkelte oppfatter som direkte ukristelig, sier han.

– Hva er det du gjør som er ukristelig?

– Noen vil helt sikkert mene at det er ukristelig å tjene for mye penger. Noen vil kanskje mene at vi burde vist større sinnelag da vi måtte nedbemanne i Obos.

Ber ikke i møter

I sin verdslige «Obos-misjon», ber Siraj ikke til Gud om at han skal hjelpe ham med å få til en god avtale eller med å vinne gjennom med sitt syn.

– Jeg unngår å be Gud om forretningsråd. Det ville vært unaturlig å be om konkret resultatoppnåelse. Men jeg ber om visdom. For å treffe de kloke beslutningene.

Men han ber gjerne for mennesker som står i en vanskelig situasjon. Også mens han sitter på jobben.

– Jeg kan godt sitte her inne og be for noen som jeg vet trenger det, sier han.

---

4 raske

• Gud er: Kjærlighet og et fundament i mitt liv!
• Jeg klarer meg ikke uten: Familien og mobiltelefon.
• På gravsteinen min skal det stå: På gravsteinen min skal det stå: De ordene skal mine etterlatte få lov til å ta ansvar for.
• Boka alle må lese: Bibelen selvfølgelig, men anbefaler også boka The Fearless Organisation av Amy Edmonson.

---

Åndelig overgrep

Vanskelige møter er en del av rollen som toppleder. For Siraj kunne det kanskje vært fristende å sende av gårde en bønn om at motparten i et møte skal føye seg etter hans ønsker. Det gjør han ikke.

– Hvis jeg skal inn i en vanskelig samtale, ber jeg om visdom til å si de riktige tingene.

Han er opptatt av ikke å instruere Gud om hva de riktige tingene er.

– Hvis jeg brukte Gud som min magiske resept for å få gjennomslag, ville det nesten blitt som et åndelig overgrep, mener han.

[ Dette sier forkynnerne om epleskrott-metaforen ]

Han vil at andre skal føle seg trygge på at han ikke bruker bønn mot dem.

– Det skal ikke ligge noe i vår relasjon som de ikke kan forholde seg til, sier han.

---

Daniel Kjørberg Siraj

• Tittel: Konsernsjef i Obos.
• Alder: 46
• Bakgrunn: Jurist fra UiO.
• Sivil status: Gift, to barn.
• Aktuell med: Har hatt et stormfullt år som Obos-sjef.

---

Oppvokst på Moi

Misjonsmarken i Pakistan var en kort mellomstasjon i oppveksten. Siraj ble sendt hjem til tanten på Moi, mens foreldrene ble igjen i Pakistan.

Han var der fire dager i uken og alle fritidsaktivitetene kretset rundt bedehuset.

I Oslo går familien Siraj i menigheten Filadelfia så ofte de kan. Det gir andre rammer for hans egne barns oppvekst.

– På Moi møtte du bare kjentfolk. I Filadelfia kommer det folk fra hele byen. Det har ikke samme effekt som en lokalmenighet.

De som går i menigheten i en stor by blir enklere «gjester» i menigheten enn i en liten bygd, mener Siraj.

– På et lite sted som Moi må du være deltager. Hvis du ikke tar ansvar, så blir du gitt det.

[ Den norske kirke overtar 145 presteboliger og 193 tomter fra OVF ]

Tar ikke leir-oppvasken i år

Noen år etter Siraj giftet seg, bestemte ekteparet seg for at de ville være mer enn «gjester» i Filadelfia.

For Sirajs del betyr «deltager» blant annet at han tar oppvasken Filadelfias leir på Sole Gjestegård.

– Jeg har vært kjøkkenhjelp i mange år. I år har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke er med.

– Hvor dårlig samvittighet har du?

– Jeg hadde litt dårlig samvittighet. Men så tenkte jeg: «Sånn er det når jeg blir spurt en uke før». Hvis jeg hadde fått invitasjon for en måned siden hadde jeg prøvd å rydde kalenderen, sier han.

Men det er enda viktigere å bygge fellesskap mellom voksne i en menighet. Det er de som sørger for at barna også kommer, mener han.

Business-kristne?

På Filadelfia sin stab-oversikt på nett er det høy tetthet av skjorter med en liten polo-hest. Stilen er litt business-casual.

– Det er mange forskjellige folk der. Jeg har venner med ulik bakgrunn, og jeg opplever ikke at hverken jeg eller andre søker relasjoner knyttet til det forretningsmessige. Når jeg er i kirken ønsker jeg å være privat-Daniel og ikke konsernsjef-Daniel, hevder Siraj.

– Du går ikke der for å henge med andre hvitsnipp-kristne?

– Nei, nesten motsatt. Jeg trives egentlig veldig godt med å få andre impulser.

Siraj viser også fram hvilke andre impulser som påvirker ham. Siraj reiser seg opp og peker på et bilde som henger bak ham.

[  Ber frimenigheter forkaste gammel forkynnelse om sex ]

Det er et maleri av Henrik Sørensen av en kvinne med to barn. De står utenfor et hus. Siraj forteller at han rotet det fram fra et kott.

For ham symboliserer det en alenemor med barn som vil inn på boligmarkedet. Han hentet det ut fra en bortgjemt tilværelse i et kott, fordi det er et symbol på hvordan han vil drive Obos.

Tilbake til Jesus

Moralen i maleriet er muligvis overlappende med hvordan han tenker at Jesus er hans fremste ledelsesforbilde. Han har en ledergruppe på 12, som helst skal inneha noen litt «rufsete» disipler. Og han ser på Obos sin misjon som noe mer enn å tjene penger.

– Er du redd for at Jesus-utspillene dine kan gjøre at du blir sett på som litt corny i business-sammenheng?

– Folk får like det eller ikke like det, eller synes det er corny. Men jeg synes at masse annet er corny, så det er helt greit. Å gjemme seg passer ikke meg som person.

Han har lovet seg selv at han skal være genuin og dele hvem han er fullt og helt. Selv når han møtes med latterliggjøring og at han «driver Obos som en sekt», som han sier at enkelte har harselert med.

Rare, åndelige toppledere

Siraj forteller at han nylig hadde besøk av en kollega som hevdet at han hadde blitt et nytt menneske av meditasjon.

De snakket sammen om at mange ser på dem som rare. Han fordi han er kristen og kollegaen fordi han driver med meditasjon. De synes det er paradoksalt at toppledere som springer ultramaraton (100 kilometer), eller går Birken, blir sett på som normale.

– Hvis noen driver med noe åndelig synes mange plutselig at det er litt rart og fremmed.

Han håper de åndelige sidene til menneskers liv, også ledere, kan alminneliggjøres.

– Derfor har jeg valgt å åpen om at jeg tror. For å dysse ned fordommene.

[ Kreditor forventer at Filadelfia Kristiansand betaler ]