Det hører med til sjeldenhetene å se bror Haavar Simon Nilsen uten drakt. – Jeg kan ikke stappe Gud ned i halsen på folk, men jeg kan heller ikke la være å vise at han finnes. En del av forkynnelsen min er å være til stede med drakten, sier han.
Det hører med til sjeldenhetene å se bror Haavar Simon Nilsen uten drakt. – Jeg kan ikke stappe Gud ned i halsen på folk, men jeg kan heller ikke la være å vise at han finnes. En del av forkynnelsen min er å være til stede med drakten, sier han.
Bror Haavar Simon Nilsen har hele livet knyttet seg mest til kvinner. – Det var et vilt prosjekt å tre inn i en orden med bare menn, sier dominikanermunken.
Bror Haavar Simon Nilsen har hele livet knyttet seg mest til kvinner. – Det var et vilt prosjekt å tre inn i en orden med bare menn, sier dominikanermunken.
###
###
###

De fattiges ansikt

I romjula var bror Haavar Simon Nilsen i Hellas for å hjelpe krigsflyktninger. Først følte han seg dum. Så fikk livet en ny retning.

Christian Nicolai Bjørke
Publisert Sist oppdatert

De kommer i skrøpelige båter med ubrukelige redningsvester. På strendene på den greske øya Lesvos er det mange hender som tar imot. I romjula var de grove hendene til bror Haavar Simon Nilsen også der.

Det var ei venninne som dro ham med. Hun mente at dette måtte munken oppleve, for dette kan han ikke nok om, mannen som i det daglige slår om seg med ord som barmhjertighet og medlidenhet.

For første gang møter han krigsflyktninger. På stranda, i byene, langs veiene. Dryppende våte, utslitte, lykkelige, triste, apatiske. Munken forsøker å hjelpe – uten munkedrakt.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

religion tro reportasje min tro
Powered by Labrador CMS