Nå er det alvor. Nå skal han lede Norges største, kristne organisasjon for elever og studenter med 32 ansatte, 11 traineer, 200 lag og 4.000 medlemmer.
Kona Katrine har kalt ham herr generalsekretær lenge, hevder han. Fra årsskiftet krever han å ikke bli kalt Babyface lenger. Men det er ikke utenkelig at Kjøden vil få flere kallenavn når han blir kaptein for det som populært kalles Laget – Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag (NKSS).
– Hvordan kjennes det å bli organisasjonsleder i en alder av 31?
– Veldig naturlig. Laget har vært en del av mitt DNA lenge.
På bloggen sin skriver han at han har fått en ekstra bør.
– Er den tung eller lett?
– Jeg har vel ikke helt innsett alt ennå, så foreløpig er den lett, sier han og smiler.
Denne uken har han vært på retreat på Lia gård i Østerdalen, sammen med sine medarbeidere. Fra sin plass i den store vinduskarmen på rommet har han sett ned på Storsjøen og det snøkledte landskapet i Rendalen mens han har meditert og bedt.
LES OGSÅ: Islamkritikeren som vender seg mot Mekka
Arven
På morssiden er han i slekt med sunnmørske næringslivsfolk som gjør at det ligger isolasjonsmateriale og skipsverft i genene. Farssiden og etternavnet røper den kristne arven.
Foreløpig er han tredje generasjon i rekken av Kjøder som har vært kristne ledere. Farfar Gunnar ledet Sunnmøre indremisjon i mange år og kalles Sunnmørsbispen. Far Rolf ledet Normisjon i ti år fram til 2013.
– Mange knytter meg til farfar og pappa, men det er ikke tyngende. Jeg tenker mest positivt om hvem de er og har vært. Jeg står i en velsignet ættelinje.
LES OGSÅ: Han møtte en lysskikkelse inne i døden
Opprør
At han i dag er en kristen er likevel ikke opplagt, mener han.
I tenårene isolerte han seg fra familien, ville være for seg selv. En spesielt sårbar tid var da familien flyttet til Mandal for at far skulle lede Hald bibelskole. Karl-Johan Kjøde var 14 år og gjorde opprør.
– Det var ikke noe opprør som det kom kruttrøyk av, men det var en langvarig trass. Jeg sluttet å være åpen om tankene og følelsene mine.
I en lang periode hadde han ikke hatt behov for å gå i kirken, eller ha noe med den å gjøre. De nærmeste vennene i Bergen hadde ikke vært kristne. Det kristne miljøet i Mandal appellerte ikke til ham.
I deler av barndommen ble han mer eller mindre tvunget med på gudstjenester. Den dag i dag får han en dårlig smak i munnen og vondt i kroppen når han setter seg i trebenker og hører orgelet stemme i.
– Det gir meg fysiske reaksjoner. Det gjelder også lukta på bedehuset. Det er en særegen lukt ved tradisjonelle bedehus.
Å være med i gudshusene ble noe pliktstyrt. Autentisk kristenliv opplevde han mest av hjemme. Der snakket de om Gud som en naturlig del av tilværelsen. Foreldrene levde som de lærte. De viste Karl-Johan Kjøde og søsteren at troen bærer både i gode og onde dager.
Lesestundene med barnebibelen og Narnia-bøkene til C.S.Lewis var verdifulle. Familien ba sammen og sang sammen.
– Mor er en eminent sanger. Hun har vært sangevangelist på Sunnmøre, i en tid da det var vanlig at unge, pene jenter reiste rundt med eldre, grå menn, sier Karl-Johan Kjøde og smiler.
LES OGSÅ: Nav-direktør Sigrun Vågeng brøt med ektefellen og Frelsesarmeen
Telefonen
Klokkene på Lia gård ringer til middag. I god retreat-tradisjon inntar Karl-Johan Kjøde måltidet uten å veksle et ord med sine medarbeidere. Ved et bord hviler en mann overkroppen og hodet på bordplata. Utenfor vinduet inn-tar også spurver og dompaper sin mat på fuglebrettet. Uten et ord.
For vel et år siden bodde Karl-Johan Kjøde i La Mirada, i Los Angeles, for å studere ved et kristent universitet. Han satt i stua, tidlig om morgenen, da telefonen kom: Ville han være kandidat til å lede Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag?
Spørsmålet kom overrumplende. Det forstyrret planene om å dra tilbake til Bibelskolen i Grimstad der han var lærer og skulle starte en ny linje. Dessuten var det ti år siden han hadde hatt noe å gjøre med Laget.
Han gikk ikke til lesesalen denne morgenen. Det ble en lang samtale med kona i stedet. Hva skulle han svare til en ungdomsorganisasjon som hadde betydd mye for ham i ungdomsårene?
LES OGSÅ: I Gravkirken spurte Liv Tørres: «Ligger han her fremdeles?»
Åndelig mor
Karl-Johan Kjøde ble kjent med Laget da han var 16 år.
– Det ble et sted der jeg ble reintrodusert for hva det er å være kristen og hva kirken er. Lagssekretær Jorund Andersen var min åndelige mor og betydde mye for meg i denne fasen. Hun pekte på Jesus på mange måter.
– Hvor avgjørende var det?
– Hadde det ikke skjedd, er det ikke sikkert at jeg hadde vært kristen i dag.
Senere har han arbeidet som feltarbeider for organisasjonen på Sørlandet.
Hvorfor sa han ja da han til slutt ble tilbudt toppstillingen? Fordi kona ville være med på det. Hun driver nå dansestudio i Kristiansand. Til sommeren blir de foreldre for andre gang. Snart flytter de til hovedstaden.
LES OGSÅ: Folk spør henne: Er du prest, eller kødder du?
Fjellet
I seks år framover skal han lede organisasjonen som «vil gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder så han blir trodd, elsket og etterfulgt.» Den nye sjefen hevder at hans styrke er å tenke strategisk og målrettet.
– Når du går i fjellet og skal til en hytte, vet du hvor du skal, og du vet retningen.
– Du går ikke på måfå i fjellet?
– Nei, aldri på måfå. Jeg har alltid med kompass og vet hvilken himmelretning jeg går i. Men friluftsliv handler ellers ikke om hvor du vil, men det handler om å være.
Medarbeiderne i Laget kan risikere at sjefen, utdannet i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole, drar til skogs i perioder. Som Jesus i ødemarken. Han vil gjerne vise sine medarbeidere at man kan være utilgjengelig i perioder.
– Alene i fjellet er de første dagene ubehagelige og skremmende. Det er fordi stillheten tillater meg å være ærlig med meg selv. Da har jeg sett at stoltheten er en av mine største utfordringer.
LES OGSÅ: Hun traff Jesus med luftgevær
I debatt
Med en målbevisst sjef kan det bli endringer i organisasjonen, selv om den hviler tungt på tradisjoner siden starten i 1924. Det kan bli aktuelt å legge ned arbeid og «sette en spisset retning» for arbeidet, mener Karl-Johan Kjøde. Han er forsiktig med å si hva det vil si.
– Hvis noe ikke handler om skoleungdom og studenter, hvis det ikke handler om at de skal trenes som ledere eller dele «de gode nyhetene», så er det liten sjanse for at det eksisterer om fire år, sier han og folder hendene over magen.
Samtidig ønsker han at Laget skal være mer synlig, både i kirken og samfunnet.
– Jeg vil at vi skal være en stemme, særlig i akademia, som forsvarer grunntankene og grunnsannhetene som gir oss tro på at vi har kunnskap om verden, tro på at det finnes lover i naturen, at mennesket har unik verdi, at det finnes moralsk riktige og gale handlinger og så videre. Vi kan ikke bare sitere Bibelen, vi må begrunne den.
– Det kan gjøre deg upopulær blant vitenskapsfolk?
– Skal jeg inn i vitenskapelige debatter, er det for å tilbakevise påstander om at kristen tro er uvitenskapelig. Den er et grunnlag for vitenskap og har bidratt til rasjonaliteten vi har i verden. Gjør det meg upopulær i akademia, vil det være synd for dem når de skryter av sin frihet i tanke og sinn, sin åpenhet til å forsvare hypoteser med ulike innfallsvinkler.
LES OGSÅ: Snåsamannen: Folk må ikke gjøre meg til en avgud
Porno
Han har hørt ordspillet noen ganger: «Ånden er villig, men Kjøde er veik». For snart ti år siden fortalte han åpent om at han var avhengig av porno. Nettsiden Pornokirken.no opprettet han for å støtte andre som slet med det samme. I begynnelsen syntes han det var belastende med alle som ville snakke med ham om temaet.
– Etter en tid innså jeg at jeg hadde fått styrke til å ta opp temaet, og det var avgjørende for andre å høre om det. Etter det har jeg opplevd det som noe godt. Jeg angrer ikke.
Ennå får han meldinger og telefoner fra folk som vil snakke om porno, blant annet foreldre som er bekymret for barnas surfing på nettet. For det meste er det kristne som kontakter ham.
– Hvorfor er det så vanskelig å snakke om porno blant kristne?
– Akkurat som det er med den groteske rikdommen vi har i kirken og tilbøyeligheten til å mele vår egen kake, så berører dette mange. Det preger kirken mer enn vi liker å tenke fordi mange av kirkens ledere aldri har blitt holdt ansvarlige for det. Jeg har møtt mange pastorer og prester som sier de sliter med porno. «Hvem skal jeg gå til?» spør de.
Hver kristen leder i landet burde ha egen mentor, eller medvandrer, mener han. Da kunne pornoproblemet blitt tatt opp. I løpet av våren får han selv en veileder til jobben sin som generalsekretær.
LES OGSÅ: Trine Skei Grande har mer enn tretti ikoner hjemme på veggen
Hvem er Gud?
– Hvordan vil du formulere troen din?
– I de siste årene har troens grunnelementer blitt viktigere: Hvem er Gud? Noe av det som har blitt stort for meg er at den treenige Gud alltid har hatt fellesskap. Den evige Gud er tre. Det betyr også at jeg er kalt til å vende meg fra min selvopptatthet og rette blikket på andre – på mennesker og Gud. Jeg er kalt til andre-opptatthet. Det har blitt en kjerne i hvordan jeg tenker om troen min og utøver den.
Som lærer ved Bibelskolen i Grimstad har Karl-Johan Kjøde møtt studenter som det han kaller bibelske analfabeter. Nesten ingen elever har lest hele Bibelen før de kommer dit.
– Hvor bokstavelig leser du den?
– Her er det mange retoriske fallgruver, gitt, sier han.
Så sukker han og tenker seg litt om.
– Jeg tror på Bibelens åpenbaring i form av språk. Jeg tror den åpenbarer alt vi trenger å vite om hensikten med tilværelsen. Men jeg tilhører ikke den amerikanske tradisjonen som hevder at hvert ord er ufeilbarlig. Jeg innser at jeg kan ta feil i teologiske spørsmål og ser at jeg er et annet sted i dag enn for fem år siden.
LES OGSÅ: Troen ligger i blodet, sier Svalbardpresten
Det vanskeligste
– Hva sier du om homofili når du skal veilede unge?
– Vi må våge å stå for det vi finner i Skriften. I det spørsmålet må vi forholde oss til de seks tekstene som omtaler det. Man må forholde seg til hva en mann og en kvinne er, hva ekteskapet er, hvilken hensikt det har, hvordan det peker på forholdet mellom Gud og kirken, og så videre. Samlivsspørsmål er likevel ikke det vanskeligste i møte med Bibelen.
– Hva er det vanskeligste?
– Hele spørsmålet om fortapelse. Alt av moralske spørsmål er bare bagateller mot at man kan bli evig frelst eller evig fortapt, sier Karl-Johan Kjøde.
