Leder av Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, søker ikke svar. – Det er bare én absolutt sannhet, og det er at vi skal dø. Alt annet er spennende og uhåndgripelig.
Erlend Berge
Direktørens ene sannhet
Direktør Anita Krohn Traaseth tenker mye på døden. Nå er hun like gammel som moren var da hun tok sitt eget liv.
Året er 1990. I et hus i Sandefjord ligger akseptbrevet til statsvitenskapsstudiene i søppelbøtta, og fuglen har fløyet. 19 år gamle Anita Krohn Traaseth har fått jobb som au pair i Miami i USA og venter på at en venninnes vertsfamilie skal få besøk av en helt spesiell gjest. Ryktene sier at gjesten kan se inn i framtiden. «Klarsynt», kaller hun seg.
Traaseth synes hun ser skuffende vanlig ut. Blid, litt rund over baken, høyt hår og mye sminke – slik de fleste mammaene i området. Ingen røde, lange negler som danser rundt en matt spåkule, ingen fargerike sjal og søtlig røkelse. Men samme kan det være, den norske jenta tror jo ikke på sånt. Likevel kjenner hun det i magen.
En rekke fargerike bildekort blir lagt ut på bordet foran henne. Traaseth plukker raskt opp et par stykker. Kvinnen samler kortene sammen igjen og legger dem ut på nytt. Igjen plukker 19-åringen opp noen kort. Plutselig kjenner hun at kvinnen griper henne hardt i hendene og stirrer.
