Kristne organisasjoner når unge gjennom gaming
Dataspill har blitt kritisert for å være voldelige, avhengighetsskapende og passiviserende. Men å bruke dem i diakonalt arbeid er det likevel gode grunner til, mener kristne organisasjoner.
– Det lukter så ekkelt her at jeg holder på å krepere.
En tenåringsjente rynker på nesa. En eim av svette og chips henger mellom veggene i menighetssalen til Vigrestad Misjonshus i Rogaland denne lørdagskvelden i februar. I snart ett døgn har om lag 50 tenåringsgutter sittet i mørket foran hver sin skjerm ved fire langbord og spilt dataspill, eller gamet som det også kalles. De er på datatreff – eller såkalt LAN-treff – på bedehuset. For andre gang arrangeres det av ungdomsarbeidet til Norforsamlinga Vigrestad. Menigheten er tilknyttet Normisjon, og deler bedehuset med tre andre misjonsorganisasjoner.
Datatreffet er åpent for begge kjønn, men i år som for to år siden domineres det av gutter. Bare én jente er påmeldt. De øvrige jentene i rommet er i all hovedsak innom for å slå av en prat. En av dem som har fått selskap utenfra er Gabriel Gomes Lima (14). I hans tilfelle er det kameraten Andreas (15) som har stukket hodet innom. Med lynkjappe fingre på Playstation-kontrollene sine, styrer de hver sine virtuelle legofigurer i det ytre rom i spillet .
