– Følelsene utvikler seg, det kjenner jeg i meg selv også, at jeg får et sterkere forhold til Gud.

Før vi møter Rasmus Bell Andreassen (18) finner vi den åpne profilen hans på Instagram. Det siste bildet han er lagt ut er fra 21. februar, og han står i snøen utenfor kritthvite Ullern kirke. Borte bra, hjemme best, #ullernkirke, står det i billedteksten.

«Jeg er døpt og konfirmert i kirka», hører man folk si iblant, som en oppsummering av sin tro, og det var det. For noen er konfirmasjonstiden siste gang de er involvert i kirka, og markerer kanskje like gjerne en avslutning på noe, som en inngang til et videre trosliv.

I en periode i livet der mye er i bevegelse kan man spørre seg om kirka – en gammel institusjon manifestert som bygninger man ikke kan se inn gjennom vinduene på – kan romme et ungt sinn og en ung tro.