Ellingsens julehilsen

Svein Ellingsen skrev julebrev, sirlig med kalligrafert overskrift. De ble lest som et lite, egentlig bitte lite, vindu inn i verdens store mysterium, gjennom kunsten, spesielt. Det handlet om familie og hendelser, nyheter på hjemmefronten, reiser – men alltid med større vingespenn enn som så. De var til den det gjaldt, det var «alle». Det er godt gjort. Det skal et øvet hjerte til.

Gud i sitt lys

Brever er en god, gammel, litterær sjanger, råmaterialet til det som kommer senere, på sett og vis. Verbum har nå, til advent og jul, gitt ut en vakker bok i klangfullt blått - sannhetens, trofasthetens og visdommens farge, med ungrenessansemaleren Gentile de Fabrianos kjente hellige familie i ryggen. Innbydende. Forlaget kaller det «meditasjoner», tanker til ettertanke, 25 i alt, da vipper det så vidt over til juledag. Det er disse julebrevene som er ryggraden – og litt mer utbroderte og «ferdige» tekster fra boka I lyset fra Guds fremtid, som kom sist på 1990-tallet. Julebrevene henviser ofte til en hukommelse han har etter møte med et kunstverk, fra han og hans kjære Ingegjerds reiser for å se kunst. Han nøyer seg med det som slår hardest – eller mykest – inn. I disse små møtene med den store kunsten er Gud til stede. Han så alt i Guds lys, selv de dagene som langt fra var lyse. Kanskje heller, Gud så ham i sitt lys.