24 luker om julekalenderen

KALENDERHISTORIE: Innsydde småkaker, krittstreker på veggen, plastleker og diamanter. Bli med på 24 lukers titt bak historien om julekalenderen.

LUKE 1: SMÅKAKER

Da tyske Gerhard Lang (1881-1974) var barn, pleide moren hans å sy 24 småkaker på lokket til en boks. Andre steder står det at hun sydde det inn i et stoff. Uansett - han fikk spise kake en hver dag fram til julaften. Det var dette som inspirerte ham til ideen om den første, trykte julekalenderen i Tyskland. Det var i 1908.

Dørkalender fra Esther Gajek-samlingen

LUKE 2: PRØVEKALENDER

Fire år tidligere, i 1904, fikk han imidlertid laget en prøvekalender. Motivet het «Im Lande des Christkinds» og var nydelig illustrert av Ernst Kepler. Han var en populær og kjent illustratør og maler i Tyskland på den tida.

LUKE 3: BILDE PÅ VEGGEN

Elise Averdieck was a german writer and founder of the diaconry in Hamburg, Germany.

Gerhard har altså fått æren av å finne opp julekalenderen i papp med 24 luker. Men den første skrevne fortellingen (som er registrert) om noe som ligner en julekalender, kom tidligere - også i Tyskland:

«Hver kveld når lille Elisabeth skal legge seg, forteller moren hennes litt om julen og synger og lærer julesanger. Og hver kveld blir et nytt bilde hengt opp på tapetveggen, og barna vet at når alle 24 bildene henger der, da er det jul.»

Dette står i en barnebok fra 1851, skrevet av Elise Averdieck. Hun var forøvrig også lærer og diakonisse, og startet egen skole for fattige barn.

LUKE 4: TID

Forventingene til julaften var like store og begrepet tid like abstrakt for små barn for 200 år siden som nå. Nedtellingen var nok litt enklere enn i dag, man tok det man hadde.

LUKE 5: KRITT, STRÅ OG FJÆR

I noen familier ble det tegnet opp 24 krittstreker på en vegg, så kunne barna viske ut en hver dag fram til jul. Søndagens krittstrek var gjerne lenger og i en annen farge enn hvit.

Andre la et strå eller en fjær hver dag i julekrybben, slik at Jesus skulle ligge behagelig. En annen vanlig tradisjon var å henge opp små bilder med religiøse motiv på vindusruta, en for hver dag, fram til julaften.

Første julekalender Norge, speiderpikeforbundet. Illustrert av  Elisabeth Boye

LUKE 6: BLÅMEISENE ÅPNET

Her i Norge var det Norsk Speiderpikeforbund som åpnet julekalenderballet i 1947. Da startet de å produsere og selge kalendere til inntekt for blåmeisene - som jentespeiderne ble kalt.

Den første hadde 25 luker, og fulgte tiden fra 1. søndag i advent (som var 30. november det året) til og med julaften. Men året etter var det 24 luker, fra 1. desember, som i dag.

De hadde fått ideen fra naboen - Sveriges Flickscoutforbund hadde laget adventskalender allerede fra 1934.

Faksimile avis om røde kors adventkalender

LUKE 7: RØDE KORS

Men skal vi holde telling på hvem som var først, må vi faktisk tilbake til 1937 i Norge. Røde Kors barnehjelp, med Heddy Astrup i spissen, kom ut med en adventskalender det året, tegnet av Edvarda Lie.

Inntektene skulle omsettes «momentant i frukt til barn i Nord-Norge».

«Et enkelt leketøi vi kan glede våre småunger med, samtidig som pengene går til epler og annen frukt til andre barn, som trenger det enda bedre».

LUKE 8: TIL DEN SOM HAR ALT?

Langt fra strå, kritt og plastleker er «kalenderen» fra luksusmerket Tiffany & Co. For rundt 1, 5 millioner kroner får du et vakkert skap i hvit eik, med Jean-Michael Basquiat’s maleri Equals Pi fra 1982 reprodusert på dørene.

Inne i skapet er 24 gaveesker med ulike smykker fra verdens mest kjente gullsmed.

kalender til 1,5 millioner fra Tiffany og Co

LUKE 9: SE, DEN STJERNA

Vi tar en sveip innom adventsstjerna i luke 9 – den har også en lang historie på veien til vinduene våre i desember. Det var faktisk Hennes og Mauritz-grunnleggeren og en kamerat som startet med masseproduksjon av papirstjerner i Sverige i 1941. De utviklet en flatpakket stjerne som kunne selges for 2,50 og laget hele  200 000 eksemplarer det første produksjonsåret, skriver Marit Odden i en artikkel om bakgrunnen og opprinnelsen til stjerna. Hun har tidligere jobbet med juletradisjoner ved Norsk Folkemuseum i Oslo. Nå driver hun Gamletrehus.no sammen med Roger Falldalen.

Advent: Fotografi fra 1949 som viser papirstjerne i bruk i Sverige. Foto: Mickelsson, Hilding / Hälsinglands museum CC BY-NC

Hun skriver: – Som mange andre av juleskikkene våre oppsto tradisjonen rundt adventstjernen i Tyskland. Forbildet er den lysende Betlehemsstjernen. Den første stjernen var av papir og ble utviklet av Brødremenigheten (herrnhuterne). Den ble tent i 1821 i forbindelse med et jubileum i menigheten og hadde hele 110 takker. Det var altså ikke en flat vindusstjerne som den vi er vant til i dag, men det som kalles en moravisk stjerne med takker ut til alle kanter. Denne første stjernen ble hengt opp i forbindelse med Helligetrekongersdag. Her kan du lese hele historien om adventsstjerna.

LUKE 10: JULEKONSERVATOREN

Geir Thomas Risåsen

Geir Thomas Risåsen er konservator på Norsk Folkemuseum, og kalles «Norges eneste julekonservator». Risåsen kan alt vi trenger å vite om advents- og juletradisjoner, om julepynt, julemat og historie.

Han er opptatt av at vi ikke skal miste det helt spesielle som advent er – med forventning å bygge opp spenningen mot selve jula. For jul og advent er ikke det samme, selv om det sklir mer og mer over i hverandre.

LUKE 11: TRETRINNSRAKETTEN

Vi må nemlig skille mellom det nordiske, eller vesteuropeiske og det amerikanske. Han kaller vår feiring en tretrinnsrakett: Advent med nedtelling til jula, som er første og andre juledag, og resten er romjula.

Problemet, mener julekonservatoren, er at vi går mer og mer bort fra dette, og tar over den amerikanske måten: Å gå nesten direkte fra Thanksgiving til julefeiring.

LUKE 12: REFORMASJONEN

Geir Thomas Risåsen forklarer hvordan dette henger sammen:

– Etter reformasjonen tok lutheranere med seg adventstiden fra katolisismen. Men den anglikanske kirken droppet advent, og har ikke vår «tretrinnsrakett». Amerikanernes protestantisme er jo en avlegger av den anglikanske kirka, selv om de har levd på egen hånd noen hundre år.

LUKE 13: REDDE ADVENTEN!

Risåsen tror faktisk at adventstida er på vei ut her i Norge.

– Poenget med advent er ventetid og forberedelser til den store høytida. Men hva ser vi nå? Juletrær pyntet til jul hjemme hos folk første søndag i advent, julebrusen i butikkene i september, julestæsjet i oktober. Visste du at det er en radiokanal som spiller julesanger kontinuerlig allerede fra november? spør han.

avisutklipp om kalender

LUKE 14: MEN KALENDEREN BLIR

Julekonservatoren tror ikke kalenderen blir borte. Tvert i mot. Selv om de aller færreste kan eller vil kjøpe juvelskapet fra Tiffanys, har julekalenderkonseptet utvidet seg. Kjærester lager eller kjøper til hverandre, foreldre fortsetter med pakkekalender til barna er langt oppi 20-årene (hvis ikke enda lenger) og har flyttet hjemmefra for lenge siden.

LUKE 15: ÉN EPISODE HVER DAG

Risåsen er fornøyd med at kalendere ikke bare er forbeholdt barna. Forventning og å glede seg er også noe for voksne. Selv bevilger han seg et godt glass hver dag. Et år var det en episode av Matador daglig som var hans egen kalender til seg selv.

Matador er dansk fjernsynsklassiker og handlet om livet i provinsbyen Korsbæk fra 1930 til rundt 1947. Absolutt alle så serien på NRK da den kom på slutten av 70-tallet, som er blitt en del av Danmarks kulturhistorie.

LUKE 16: FAMILIETRADISJONER

Risåsen synes høytiden vi er på vei inn i er så viktig at han «beskytter» seg faktisk, til midten av desember. Han går minst mulig i butikker og prøver å holde avstand til julen – til han mener det er riktig for ham å gå inn i den.

Konservatoren følger sin egen families tradisjoner: Det er hyggelig å pynte med lilla i adventstida, bake, forberede, og ikke juletre før 23. desember.

LUKE 17: HIPP SOM HAPP?

Julekalender eller adventskalender – hva er det riktig å si? For julekonservatoren er ikke det så viktig. Begrepene går om hverandre.

Også Språkrådet har en egen artikkel om det skal hete julekalender eller adventskalender, etter mange henvendelser fra språkinteresserte nordmenn. Rådets konklusjon er klar: Valgfritt, mener de. Men det er fortsatt forskjell på adventslys og julelys.

LUKE 18: POPULÆRE KALENDERE

Gerhard Lang, han som trykte den vakre pappkalenderen i Tyskland, jobbet på. Kalenderne var ikke akkurat for almuen, opplaget var begrenset. Etter første verdenskrig begynte etterspørselen å øke.

Lang arbeidet iherdig med nye variasjoner og typer kalendere, i ulike prisklasser. Et år fulgte det med små advent-trær som skulle henges opp i et adventshus. Papphuset hadde dører og vinduer som skulle åpnes.

Lang brukte også «Im Lande des Christkinds» flere ganger, på flere måter. Rundt 1930 kom en kalender for blinde. I 1926 presenterte han en utgave av adventskalenderen «Die Christrose» med 20 sjokoladebiter bak lukene.

LUKE 19: NAZIFISERING AV JULA

Forsiden på adventskalender i tyskalnd under krigen

Før og under andre verdenskrig prøvde nazistene å ta kontroll på jula. Stille natt (Glade jul) ble skrevet om for å fjerne alt som handlet om religion og Jesus. Det ble også gjort et forsøk på å skrive om Händels Messias.

Mødre ble oppfordret til å bake hakekorsformede julekaker sammen med barna. Også julestjerna i toppen av treet skulle se mindre ut som Davidstjerna og mer som en swastika.

«Vi kan ikke akseptere at et tysk juletre har noe som helst å gjøre med en krybbe i en stall i Betlehem. Det er utenkelig for oss at jul, med all sin dype, sjelfulle innhold er et produkt av en orientalsk religion.»

Det skrev Friedrich Rehm i 1937. Han jobbet med nazipropaganda i Tyskland.

LUKE 20: KALENDER UTEN GLEDE

I 1941 kom nazi-partiet med sin egen førjulskalender, med historier og sanger og fargelegging for barna. Absolutt alt som kunne lukte av religion og kirke var fjernet og byttet ut med nazi-ideologi og referanser til «germanske røtter». Det tyske ordet «Vorweihnachten» (før-jul) erstattet advent, blant annet.

Jesus var selvsagt ikke nevnt med et ord.

På kalenderen som kom i 1943, ser vi en mor med sine fire barn rundt seg, mens far var i krig for Tyskland.

– Vi kjemper denne krigen for våre barn, men barna skal glede seg så mye som mulig over den mest tyske av helligdager, står det etter «Kjære tyske mor!». Her var fabler, dyretegninger, tanks og krigsfly.

nazi-kalender

LUKE 20: STAFETTPINNEN

Første tyske adventskalender etter krigen

Heldigvis forsvant nazistenes kalendere med krigens slutt. Nye aktører kom på banen, og Richard Sellmer lagde den første adventskalenderen etter andre verdenskrig - i 1946. Det gjorde han fra stuegulvet der han bodde i Stuttgart.

Fra Richard Sellmers kalenderproduksjon

LUKE 21: WITH A LITTLE HELP FROM MY FRIENDS

Kalenderne ble raskt populære i USA, da amerikanske soldater stasjonert i Tyskland sendte dem hjem til familiene sine. Det skadet heller ikke på salget at president Dwight D. Eisenhower gikk god for opplegget: I 1946 ble barnebarna hans avbildet i Newsweek der de viser fram Sellmers kalender.

Richard Sellmer Verlag er fremdeles en familiebedrift, og er Tysklands eneste trykkeri som bare lager adventskalendere og relaterte produkter. «Den lille byen» kan kjøpes ennå.

Hvorfor har tyskerne vært toneangivende i utvikling av nyere, vestlige juletradisjoner?

– De står bak juletreet, påskeharen og adventskalenderen. Det handler om det rike kulturlivet og kulturtradisjoner i Tyskland, sier konservator Geir Thomas Riksaasen.

Eisenhowers barnebarn

LUKE 22: GAMMEL SKIKK

Når begynte man egentlig å markere advent? Det er det en del usikkerhet om. Men på 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461-490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I år 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours.

Fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. Da var advent slutten på kirkeåret, og noen ganger varte adventstiden lenger enn fire søndager. På 1000-tallet ble det bestemt at den skulle være begynnelsen på kirkeåret, og den ble fastsatt til fire søndager.

LUKE 23: LYS OG VARME

Adventslystenning - som jo er en form for kalender – oppsto sannsynligvis på et barnehjem i Hamburg da den tyske teologen og filantropen Johann Hinrich Wichern ville gjøre noe med barnas forventning til jul. Han fant et kjerrehjul og gjorde det om til en slags krans: 28 små røde, og fire store hvite lys - for hver søndag.

Rauhes Haus var ikke et tradisjonelt barnehjem, men et «redningshjem for forsømte gutter».

Wichern grunnla den moderne indremisjonsbevegelsen i Tyskland, og lanserte slagordet indre misjon i foredrag holdt på den første tyske kirkedagen i Wittenberg i 1848.

LUKE 24: NOE FOR ALLE

I dag er det den aller siste gaven i pakkekalenderen, siste luken skal åpnes, sjokoladebiten spises, og Jesusbarnet blir lagt i julekrybben. Adventstida er over. Nå er det jul.

Annonse for kalender, 1958

---

Kilder

---

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Reportasje