– Det var fantastisk å endelig å få komme hjem og være sammen igjen som en familie med både mor og far. Det har vært en lang reise for å komme seg hit, forteller Vanessa Roldan til Vårt Land fra sitt hjemsted utenfor Bergen.

Og en lang reise har det jammen vært. Fra Roldan og ektemannen kom til Peru i februar i år, tok det 275 dager før hun og sønnen deres fikk returnere til Norge. På grunn av jobb ble far nødt til å reise hjem i mai, og så ikke familien sin før et halvt år senere.

I sommer skrev Vårt Land at den norske familien som dro til Peru for å hente hjem adoptivbarnet sitt, ble sittende fast i landet fordi adopsjonsprosessen ikke lot seg fullføre. Da landet stengte ned som følge av koronapandemien, stengte også alle offentlige kontorer, og familien fikk ikke innvilget søknad om pass til sønnen.

Derfor kunne de ikke reise ut av landet.

---

Dette er saken

• Vanessa Roldan og Øystein Mo dro til Peru i slutten av februar for å hente hjem barnet de har adoptert.
• 16. mars stengte Peru landet og adopsjonsprosessen som familien befant seg midt i, stoppet brått opp.
• Da offentlige kontorer ble stengt, fikk ikke familien innvilget pass til sønnen. Dermed kunne de ikke forlate landet.
• Det tok ni måneder før søknaden om pass gikk gjennom, og familien kunne reise trygt hjem til Norge.

---

Hatt mye uflaks

Ekteparet forteller at de har hatt mye uflaks på veien. De er imidlertid oppgitt av offentlige etater – både i Norge og i Peru – og deres manglende evner til å tilpasse seg i krisesituasjoner.

– En kan forstå at hovedgrunnen til at dette tok så lang tid var koronapandemien, men jeg mener at det var også var på grunn av byråkrati. Jeg forstår at man må følge reglene, men i en krisesituasjon som vi var i, var det ikke mange som kunne tenke «utenfor boksen» for å finne en løsning, forteller Roldan.

[ Koronafast i Peru med adopsjonsbarn ]

Familien opplevde i tillegg at kommunikasjonen med adopsjonsbyrået Adopsjonsforum var dårlig, og at de manglet kunnskaper om hvordan saksbehandling fungerer i Peru. Roldan følte til tider at hun måtte være mellomledd for Adopsjonsforum sin kontaktperson i Peru og de som satt på kontoret i Norge. Misforståelser bidro til å forsinke prosessen.

Da Adopsjonsforum fikk ny daglig leder i august, følte familien at de endelig ble sett.

Det ble ekstra vanskelig for oss siden vi allerede var i en sårbar situasjon.

—  Vanessa Roldan, adoptivmor

– Det ble ekstra vanskelig for oss siden vi allerede var i en sårbar situasjon. Det føltes som om at alt hele tiden gikk imot oss. Da ny daglig leder i Adopsjonsforum begynte, virket hun veldig bekymret for oss, og ble engasjert i saken vår. Både kommunikasjon og samarbeid gikk bedre etter det, forklarer hun.

Vårt Land har vært i kontakt med daglig leder i Adopsjonsforum, Nina Wang, som synes det er beklagelig det som har hendt, og forstår at familien har opplevd situasjonen som svært krevende.

– Kan det tenkes at de rutinene Adopsjonsforum har i dag ikke er dekkende for å takle uforutsette situasjoner som kan føre til at adopsjonsprosessen i landet forsinkes eller stopper opp?

– Det er høyst mulig at vi med våre rutiner ikke har vært forberedt nok til å håndtere denne situasjonen, samtidig er det vanskelig å forutse enkelte hendelser – som en pandemi. Dette er ikke over, fordi det vil være flere reiser, og vi må jobbe bedre med å få oversikt over situasjonen i landene vi jobber med, sier Wang.

Peru: Verste koronasituasjon i verden

– Selvfølgelig er det tøft å være i et land hvor pandemien er med full styrke. Det var uvirkelig å leve med full «lockdown», men historien hadde vært en helt annen hadde jeg ikke hatt tilknytning til landet, sier Roldan.

Hun er opprinnelig fra Peru og er takknemlig for at hun hadde familie der, og var kjent med språket og kulturen i landet. Koronasituasjonen i Peru beskriver hun som dramatisk.

Peru er det landet hvor korona har herjet som verst, og har verdens høyeste dødelighetsrate i antall koronadødsfall, målt per innbygger. Den politiske situasjonen er neppe bedre. President Martín Vizcarra måtte gå av etter en riksrettssak 9. november – blant annet for dårlig håndtering av koronapandemien.

Etterfølgeren, Manuel Merino, meldte sin avgang etter kun fem dager etter han inntrådte da tusener samlet seg i gatene for å demonstrere mot den nye lederen. Ny president, Francisco Sagasti, er nå midlertidig innstilt.

– Det var som å leve i en film noen ganger. Vi kunne ikke gå ut døren uten å be om tillatelse først. Det var helt uvirkelig. Og i Peru er det mye politisk urolighet, og det har derfor vært mange demonstrasjoner mens vi har vært her, forteller Roldan.

Vi kunne ikke gå ut døren uten å be om tillatelse først. Det var helt uvirkelig.

—  Vanessa Roldan, adoptivmor

Håpet var der

Når det så som mørkest ut, kunne Roldan likevel se et lys som ga henne håp. I lyset skimtet hun en framtid med familien hvor mor, far og barn ville være sammen igjen i normale omgivelser.

– Jeg visste at jeg hadde sønnen min, og pratet med far på telefonen. Det ga meg håp å vite at vi hadde hverandre selv om vi ikke var samlet, forteller hun.

Ventetiden viste seg å være verdt det da familien ble gjenforent, og Roldan forteller at hun ikke bare ser tilbake på de siste månedene som krevende og urettferdig.

– Jeg er veldig glad for at sønnen vår har blitt kjent med sin peruanske familie. Det båndet de knyttet vil de alltid ha. Men jeg mener også at det jeg og mannen min måtte gjennom har gjort oss sterkere, og at vi er klare for det som kommer, sier Vanessa Roldan.

[ Koronafast med adoptivsønn i Peru i 275 dager – kom hjem til jul ]