Et ekteskap mellom himmel og helvete

MUSIKK OG LITTERATUR: Den poetiske mystikeren William Blake har vært et opprørsikon for artister som The Doors, Van Morrison og Patti Smith. Da bandet Ulver ville sprenge seg ut av svartmetallens «anti-kristendom» på 90-tallet, så også de til den britiske poeten.

Reportasje

Lær i såtiden, undervis i innhøstningen, nyt om vinteren.

Kjør din vogn og din plog over de dødes knokler.

Overflodens vei fører til visdommens palass.

Fra «Ordtak fra helvete» i William Blakes Ekteskapet mellom himmel og helvete

Bandet Ulver er av det omskiftelige slaget, fra svartmetall i starten av 90-tallet til industriell pop på årets album Flowers of Evil. Den som leter vil likevel finne sammenhenger, ikke minst i tekstene og i de litterære referansene som finnes der.

– I den grad det finnes en kontinuitet, er det kanskje mer i det tekstlige enn i lyden, sier vokalist og frontfigur Kristoffer Rygg.

En gjenganger i Ulvers univers er poeten og maleren William Blake. Første gang han dukker opp er på Themes from William Blake’s the Marriage of Heaven and Hell (1998). Dobbeltalbumet er ikke mindre enn en musikalsk adapsjon av hele Blakes verk The Marriage of Heaven and Hell (Ekteskapet mellom himmel og helvete).

Brytningstid

Hva var det med William Blake som fikk Ulver – den gangen et ganske ungt og i metall-miljøet ikke helt ukjent Oslo-band – til å lage et helt album basert dette ene verket? Vi spør Rygg og bandkollega Jørn H. Sværen, som sammen med Tore Ylwizaker utgjør bandets «gamle kjerne».

– Det får nesten jeg svare på, siden det var mitt valg, sier Rygg.

– Dette var før min tid, skyter Sværen inn. (Sværen ble med i Ulver i år 2000).

– Nå er du litt beskjeden, Jørn. Jørn har alltid lusket i skyggene, ikke minst på tekstsiden, fortsetter Rygg, som for alvor oppdaget Blake via en illustrert utgave av The Marriage of Heaven and Hell fra bokhandelen The Atlantis i London i 1996:

– For oss var slutten av 90-tallet en brytningstid. Vi var i ferd med å bevege oss vekk fra svartmetall og svartmetall-filosofien, som var veldig ensrettet: «Anti-kristendom» og svart-hvitt-tankegang – med en voldsom romantisering av opprørskreftene. Gjønet med det tradisjonelt kristne drev jo Blake også med, men på en mer sammensatt måte.

ulver

Overmot

Themes from William Blake’s the Marriage of Heaven and Hell skapte en aldri så liten sensasjon da det ble sluppet for nøyaktig 22 år siden. Ulver låt nå av blant annet ambient, elektronika, industrial og progressiv rock.

Blake var i opposisjon til alle dogmer – noe som også hadde overføringsverdi til situasjonen dere var i?

– I aller høyeste grad. Vi frigjorde oss fra svartmetall, samtidig som vi ikke beveget oss så altfor langt bort. Det er et slags overgangsalbum. Og et album preget av ungt overmot. Det er jo utrolig mye tekst til et musikkalbum å være, svarer Rygg.

– Den hybrisen er jo noe av sjarmen. Og Blake er ikke akkurat beskjeden han heller, sier Sværen.

Arbeidet med Blake-albumet og ikke minst bruddet med metall-sjangeren er beskrevet i boka Wolves Evolve: The Ulver Story som ble utgitt på sensommeren i år.

---

Ulver

  • Norsk eksperimentelt og internasjonalt anerkjent band startet i 1993.
  • Faste medlemmer: Kristoffer Rygg, Jørn H. Sværen, Tore Ylwizaker og Ole Alexander Halstensgård.
  • Utgivelsen Wolves Evolve. The Ulver Story (red. Tore Engelsen Espedal) forteller hele bandets historie, fra tidlig 90-tall til i dag. Utgitt på House of Mythology.

---

Wolves Evolve

En bildebank

Blakes bilderike fantasiverden har skinn av Bibelens tekster, som poeten henter inspirasjon fra.

– Jeg er veldig glad i Bibelen, den er en skattekiste av bilder og historier. Blake har sin egen mytologi, men den er på mange måter rørt sammen med det bibelske, ikke minst språklig. Blake skriver i et profetisk leie, og ikke minst i denne boka, sier Sværen.

«Hvordan kan du vite at hver fugl som skjærer gjennom luften, ikke er en evig fryd, skjult av dine sanser fem?», skriver Blake.

Interessen for Bibelens tankeverden går igjen i ATGCLVLSSCAP fra 2016 (også kalt Zodiac-albumet). Her har Ulver flettet inn tekstpassasjer fra Forkynneren i Den gamle testamentet.

Vi ville aldri gjort en plate med beat-poesi, fastslår Sværen.

En stolt profet

Ulver er ikke de eneste som har hentet inspirasjon fra Blake. Det opprørske, fritenkende og visjonære hos Blake har hatt betydning for artister som The Doors, Van Morrison og Patti Smith. Aldous Huxley hentet tittelen til et av sine mest kjente verk The Doors of Perception fra Ekteskapet mellom himmel og helvete. Også tittelen på den nobelprisvinnende forfatteren Olga Tokarczuks roman Før plogen din over de dødes knokler er hentet derfra.

– Mange søkende mennesker finner frem til ham, heldigvis; Blake oppfordrer oss til å tenke selvstendig og aldri ta noe for gitt, sier Henning Hagerup, som nylig har gjendiktet Ekteskapet mellom himmel og helvete på norsk (se undersak).

Jeg er ingen romantiker, men litt romantisk anlagt er jeg, og Blake snakker fortsatt til den delen av meg.

—  Jørn. H. Sværen

Jørn H. Sværen viser til hvordan Blake uten videre plasserer seg selv i middag med profetene Esekiel og Jesaja, noe Hagerup også er inne på i sitt etterord.

– Den frekkheten hos Blake ... han sprenger motsetninger og taler som en stolt profet. Når du er ung og møter noe sånt er det lett å la seg fascinere. Det traff en nerve i meg, i alle fall – og gjør det fortsatt. Det er vakkert. Jeg er ingen romantiker, men litt romantisk anlagt er jeg, og Blake snakker fortsatt til den delen av meg.

Jørn H. Sværen

Har holdt seg

Blake har med tiden blitt en del av den felles «idé-banken» til Rygg og Sværen, som står bak mesteparten av bandets tekster.

– Jeg blir bare mer og mer imponert av Blake som forfatter og billedkunstner, sier Sværen, som selv er forfatter og forlegger.

Som ung og opprørsk kan et album, et kunstverk, en film eller en bok bli veldig viktig der og da, legger han til. Når opprøret er over faller verkene igjennom.

– Jeg husker jeg leste Jens Bjørneboe i ungdomstiden og syntes det var fantastisk. Det synes jeg ikke nå. Jeg sier ikke at Bjørneboe er en dårlig forfatter, men for min del har Blake stått seg på en helt annen måte. Blake står igjen blant de forfatterne jeg leste i ung alder. Det samme gjelder Edgar Allan Poe. H.P. Lovecraft derimot, det er ikke så spennende lenger.

blak

Ulvers metode

Også på årets utgivelse Flowers of Evil har bandet lånt fra Blake – denne gangen noen linjer fra diktet The Tyger. Albumtittelen er fra Charles Baudelaires kjente verk.

Med unntak av Blake-albumet fra 1998 er tekstene som regel det siste som faller på plass.

– I starten dreier det seg kanskje bare noen stemninger eller bilder eller enkeltlinjer. Vi tenker ikke at «her kan vi bruke Blake» eller «her kan vi bruke Baudelaire». Det er mye mer intuitivt. Vi begynner bare å kaste ball med ting vi har lest og deler etter så mange år sammen, forteller Sværen.

– Ja, vi har noen gamle spøkelser som liksom alltid svever rundt i rommet, sier Rygg.

Et annet slikt spøkelse er William Shakespeare, som blant annet dukker opp på The Assassination of Julius Caesar (2017). Ulver henter også inspirasjon fra filmens verden, blant annet fra den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij.

Vi har noen gamle spøkelser som liksom alltid svever rundt i rommet.

—  Kristoffer Rygg

De felles referansene er med å skape kontinuitet gjennom mange år med eksperimentering, bekrefter de to. I alle fall etter svartmetall-exiten.

– Er det noe som samler alt dette må det være en slags grunnstemning: Ikke bare i musikken, men også tekstlig, sier Sværen.

Rygg peker på at bandet har lettere for å dykke ned i ukjente farvann musikalsk enn på tekstsiden.

– Tekstprosessen er noe som langsomt har satt seg. Jeg tror ikke vi får gjort det på en annen måte. Vi klarer jo ikke å skrive «pratete» – bruke rim eller skrive lange tekster.

– Og det er på godt og vondt, sånn som vi har snakket om mange ganger: «Herregud, nå gjentar vi oss selv», fortsetter Sværen.

– Grunnstemningen, går det an å sette ord på den?

– Mollstemt.

(Alle Blake-sitater i teksten er fra Henning Hagerups gjendiktning fra 2020)

---

William Blake

  • Britisk dikter, maler og raderer (1757–1827).
  • Underkjent i samtiden, men i dag regnet som en av romantikkens største poeter og malere, med en helt egen stil.
  • Blant hans mest kjente verk er The Marriage between Heaven and Hell (1790–1793), Songs of Innocence (1789) og Songs of Experience (1794).

---


‘Blake oppfordrer til å leve ut det fargerike i oss’

William Blake understreket at absolutt alt som lever, er hellig, sier Blake-oversetter Henning Hagerup.

Litteraturkritiker og forfatter Henning Hagerup er denne høsten aktuell med en gjendiktning av William Blakes Ekteskapet mellom himmel og helvete (The Marriage Between Heaven and Hell) på Kolon Forlag. I dette epost-intervjuet peker han blant annet på Blake som livselsker og iherdig forsvarer av fantasien.

– Hvordan har det vært å gjendikte dette Blake-verket? Hva har det gitt deg personlig, og oppdaget du noen nye eller uventede sider ved Blake og hans univers?

– Stefan Zweig skrev at den beste måten å bli godt kjent med en dikter på, er ved å oversette ham eller henne. Nå kan ingen av oss til enhver tid gjendikte all litteratur som interesserer oss, men man kommer unektelig ganske dypt inn et verk på denne måten. Jeg er blitt grundig minnet om hvilken uærbødig, selvstendig, uortodoks ånd Blake var og hvilken rabiat humor han hadde. Pluss mye annet – ikke minst dette: William Blake elsket å leve og understreket av alt – absolutt alt – som lever, er hellig.

– Hva vil du si er essensen i boka Ekteskapet mellom himmel og helvete? Hva er Blakes budskap?

– Denne essensen er uhyre mangfoldig. Blant annet betoner han subtilt at godt og ondt ikke er faste størrelser, men defineres av mennesker i ulike maktposisjoner. Han er også svært opptatt av at dynamikk i form av intellektuell uenighet er livsviktig for å unngå eksistensiell stagnasjon – og han forsvarer konsekvent imaginasjon eller fantasi på bekostning av tørr rasjonalitet.

– Hva er det Blake vil til livs når det gjelder kristendommen – altså den vanlige kristne idéverdenen og måten Bibelen blir tolket på? Fikk hans opposisjonelle tanker noe gjennomslag?

– Han hater fariseerholdning, skinnhellighet; derfor rokerer han slik med begreper som engler og djevler. Englene fremstår som hyklerske, selvrettferdige vesener; djevlene er opprørske og nytenkende. Dette har naturligvis ikke slått an i ortodokse miljøer; gjennomslag har nok ideene primært fått utenfor den institusjonaliserte kristendommen.

– Hvorfor tror du Blake, og kanskje særlig dette verket, har hatt så stor betydning innen populærkultur? Bandet Ulver laget i 1998 et helt album basert på Ekteskapet mellom himmel og helvete.

– Også Van Morrison er svært opptatt av Blake, om ikke hovedsakelig av dette verket, hør for eksempel på albumet A Sense of Wonder fra 1985. Mange andre kan nevnes. Ulver kommer godt fra møtet med Blake – og det er vel ikke så rart at representanter for de ikke-kommersielle delene av populærkulturen føler et slektskap med Blake og hans opprørske holdning.

Blake hater fariseerholdning, skinnhellighet; derfor rokerer han slik med begreper som engler og djevler.

—  Henning Hagerup

– Hvilken betydning har Blake i dag? Hvilken gjenklang har hans tanker, meninger og visjoner i den tiden vi lever i nå?

– Mange søkende mennesker finner frem til ham, heldigvis; han oppfordrer oss til å tenke selvstendig og aldri ta noe for gitt, samt til å leve ut det fargerike i oss, fantasimennesket i oss. Få for all del med at han har hatt gode vilkår i Norge; han ble glimrende gjendiktet av Tor Obrestad, men han har særlig møtt en beslektet sjel i Geir Uthaug, som både har gjendiktet ham og skrevet en høyst anbefalelsesverdig biografi, Den kosmiske smie.

– Du skriver i etterordet at Blake er en helt særegen skikkelse i engelsk litteratur og billedkunst. Hva er det som gjør ham så unik?

– ­Det jeg har sagt så langt, pluss det faktum at han trykte verkene sine selv med egne illustrasjoner – og for all del at han utarbeidet en detaljert mytologi, som man ikke ser mye til i Ekteskapet mellom himmel og helvete men som får en markant posisjon i senere verker, blant annet Milton, som foreligger i Uthaugs ypperlige norske versjon.

Blake

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje