En sekk med klær, sovepose og hengekøye. Kraftige sko på føttene. Nok vann. Tre mil om dagen. Overnatting i det fri. Skjønt, første natt – etter at Krokskogen var tilbakelagt – gikk ikke helt etter planen for Max Aasbø og vennegjengen:
– Vi måtte få ettersendt noe utstyr, røper Aasbø der han står mellom hundekjeks og lange strå.
Det var den nye hengekøya som viste seg å trenge et eget opphengstau.
– For min del var turen litt spontan. De fleste som legger ut på en pilegrimstur planlegger nok bedre, men nå åpnet det seg litt tid i kalenderen, forteller Aasbø, som til daglig jobber som IT-konsulent.
Denne formiddagen befinner han og tre venner seg i en åkerkant i hellingen ned mot Randsfjorden. For tre dager siden forlot de hovedstaden, og om drøye to uker er de forhåpentligvis framme ved målet: Nidarosdomen i Trondheim. For Aasbøs del, er målet med vandringen langs pilegrimsleden å få litt tid til å tenke:
– Men de første dagene har det vært mest vondt i føttene, så det har ikke vært så mye tid til refleksjoner ennå, ler han.
Spesiell sommer
Det blir en spesiell sommer langs pilegrimsledene i Norge. Vanligvis er fire av fem langvandrere tilreisende fra andre land, i sær Tyskland, Nederland og Spania. Men i år uteblir de på grunn av reiserestriksjonene. Samtidig ventes det at mye av bortfallet veies opp av slike som Aasbø:
Nordmenn som tar beina fatt gjennom kulturlandskap, forbi kirker og olavskilder, ventes nemlig å bli flere enn noen sinne – og det tas en rekke grep for å imøtekomme smittevernreglene:
Det melder nasjonalt pilegrimssenter.
– Allerede har vi fått rapporter om at det er mange ute langs leden, sier Hans-Morten Løvrød som leder nasjonalt pilegrimssenter.
Koronasituasjonen betyr likevel at man ikke kan regne med å følge guideboken til punkt og prikke: Enkelte overnattingssteder vil holde stengt, noen er dyrere i pris enn vanlig, og losji må i alle tilfeller forhåndsbookes. Det handler blant annet om smittesporing.
Overnattingsstedene følger dessuten en helt ny smittevernveileder som er utarbeidet med tanke på pilegrimsvirksomheten.
Ved Randsfjorden sier Aasbø og medvandrer Mathilde Bache Wold at en langvandring er en god måte å bruke friukene på, selv om det er noen flere hensyn å ta enn normalt:
– Man skal ikke til utlandet denne sommeren. Legg litt penger i godt utstyr, så er dette fortsatt billigere enn en sydentur, råder Bache Wold.
Koronapakke
Og alt ligger til rette for en trygg og smittefri vandring, ifølge ‘koronaekspressen’. Han heter Ola Rønne, er seniorrådgiver i Viken fylkeskommune, ‘med ansvar for alt mellom himmel og jord’, som han hevder.
Rønne svinger den grå stasjonsvognen sin inn på Granavollen, det gamle kirkestedet i kulturlandskapet på Hadeland. En milestein forteller at det er 533 kilometer igjen til Nidaros, og i et rødt hus nedenfor de to steinkirkene fra 1100-tallet, ligger et av flere pilegrimssentre som jobber med å drifte tilbudet langs Gudsbrandsdalsleden.
---
Pilegrimsvandring
- Pilegrimsvandring har dype historiske røtter i Europa. Mange vil være kjent med pilegrimsmål som Santiago de Compostela.
- De senere årene har også gamle norske pilegrimsleder blitt revitalisert. Det gjelder for eksempel Gudbrandsdalsleden til Trondheim, og Kystpilegrimsleia, som begge har status som europeisk kulturvei.
- Pilegrimsledene er merket, og det er et godt utbygd nettverk av overnattingssteder langs leden. Det finnes også flere regionale pilegrimssentre som sørger for merking, og som bistår pilegrimene og herbergene på andre måter.
- Denne sommeren ventes det rekordinnrykk av nordmenn langs de hjemlige ledene.
---
Vi visste ikke før ganske sent om det i det hele tatt ville bli noen pilegrimssesong, og da tenkte jeg at vi må på banen med noe helt konkret.
— Ola Rønne, rådgiver i Viken fylkeskommune. Fordeler 'koronapakker' til herbergene.
Koronapakke
Og alt ligger til rette for en trygg og smittefri vandring, ifølge ‘koronaekspressen’. Han heter Ola Rønne, er seniorrådgiver i Viken fylkeskommune, ‘med ansvar for alt mellom himmel og jord’, som han hevder.
Rønne svinger den grå stasjonsvognen sin inn på Granavollen, det gamle kirkestedet i kulturlandskapet på Hadeland. En milestein forteller at det er 533 kilometer igjen til Nidaros, og i et rødt hus nedenfor de to steinkirkene fra 1100-tallet, ligger et av flere pilegrimssentre som jobber med å drifte tilbudet langs Gudsbrandsdalsleden.
Rønne åpner bakluka på bilen og tar ut store pappesker med håndsprit, desinfeksjonsspray og engangssengetøy. Varene bæres inn på pilegrimskontoret. Derfra skal det distribueres videre til herbergene i området:
– Veldig mange av de som driver overnattingstilbudet, driver ‘con amore’, forklarer Rønne bak mørke solbriller.
Og når profitt ikke er målet, må praktiske grep til:
– Vi visste ikke før ganske sent om det i det hele tatt ville bli noen pilegrimssesong, og da tenkte jeg at vi må på banen med noe helt konkret. Så vi tilbyr denne koronapakka til herbergene. For dette må ikke bli en byrde for noen som allerede ikke tjener penger, men som gjør en kjempejobb for pilegrimssatsingen, sier han.
Her er hullene i leden
Enkelte holder likevel stengt:
– Det finnes et par ‘hull’ i leden, men da er det lagt opp til at pilegrimen kan ringe et telefonnummer, bli hentet av overnattingsplassen, og kjørt tilbake til samme sted neste dag slik at man kan fortsette vandringen, forklarer Løvrød ved Nasjonalt pilegrimssenter.
Årsakene er flere: Det handler det om at vertskapet er i risikogruppen, og det gjelder hoteller som har vært nødt til å permittere ansatte. Også et par større herberger som driftes av menigheter holder stengt. Det gjelder Eidsvoll Prestegård og Skaun Menighetshus, som begge er populære knutepunkt.
Et stykke sør for Granavollen, med utsikt til Randsfjorden ligger et av de små, private herbergene: Et rødt stabbur med åtte senger. Klatrer du opp den smale trappa til andre etasje, finner du ikke bare en vannkoker og litt nødproviant. Det åpenbarer seg også en festsal med lysekroner og et mylder av tyskproduserte keramikknisser i alle fasonger.
Her på Sognsgården skal døra stå på gløtt for pilegrimer i hele sommer. Det er ikke god butikk, men det er artig å møte pilegrimene, forklarer stabburseier og nissesamler Øyvind Sogn:
– Ikke minst er det morsomt for ungene å treffe så mange nye folk fra forskjellige steder, sier han.
Nordmenn er etappevandrere
Tilreisende fra land som Tyskland, Spania eller Nederland er ofte langvandrere, det vil si at de går hele strekket fra Oslo til Trondheim. Enkelte er sågar maratonpilegrimer, som gjør sport i å gjennomføre på kortest mulig tid. I år ventes det imidlertid mange etappevandrere – og mange av dem kommer til å sove ute:
– Jeg tør si at telt og hengekøye er årets trend, sier Jane Dahl Sogn. Hun er gift med Øyvind Sogn, og forteller at herberget ble inngangsporten til pilegrimsarbeidet for hennes del. I dag er hun leder for pilegrimssenteret på Granavollen.
– Vi lurte lenge på om det kom til å bli færre pilegrimer i år, men etter hvert har vi skjønt at det blir det ikke. Det blir snarere flere nordmenn, og nordmenn går litt annerledes. De går et stykke av veien, en helg eller en uke, og så reiser de hjem igjen. Senere kommer de tilbake og går videre, eller de begynner på en annen strekning som passer dem bedre, forklarer hun.
– Hvordan vet dere at det blir flere?
– Vi nordmenn er gode på å planlegge, så jeg har fått veldig mange henvendelser. De har alle mulige spørsmål: Om de lett finner leden, om steder er stengt på grunn av koronaen, hvordan de stempler pilegrimspasset når stemplene er et smittested, om de kommer inn i kirkene og så videre.
– Benytt deg av allemannsretten
Mange spørsmål går også på hvor det er lov å telte:
– Du kan ikke telte innpå et kubeite, og du må spørre hvis du skal sove i hagen til noen. Men allemannsretten kan vi alle benytte oss av, og her på bygda er vi såpass fleksible at det stort sett går fint, sier hun.
Sogn sier hun er glad for å få spørsmål, og forklarer at det gjerne blir en inngang til å snakke om helt andre ting:
– Granavollen ligger på et punkt i løypa der pilegrimene har vært alene noen dager. Men alle er ikke helt forberedt på den følelsen av ensomhet som oppstår, at det også er noe som kan være litt trist. Denne jobben gir veldig mye samtale, jeg booker overnattinger for dem, men merker ofte at de egentlig har behov for å prate. Endel som går, står i større eller mindre kriser, og i sommer vil det være endel som går, som er blitt permittert, som ikke har fått noen sommerjobb, eller som har opplevd andre endringer som gjør at de har behov for ettertenksomhet, sier hun.
---
Husk på dette når du villcamper!
- I følge Jane Dahl Sogn er telt og hengekøye årets pilegrimstrend. På grunn av allemannsretten, kan man ferdes og sove ute i naturen, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
- Allemannsretten gjelder uavhengig av hvem som eier grunnen. Norsk lov skiller imidlertid mellom innmark og utmark. Innmark er områder der eieren har et rimelig krav på å få være i fred, typisk hustomt, dyrket mark og beiteområder. Her er ferdselsretten begrenset.
- Utmark er «udyrket mark som ikke regnes som innmark», og her er ferdselsretten fri, så lenge det tas tilbørlig hensyn.
- Du har med andre ord lov til å telte i utmark uten grunneierens samtykke. Teltet må plasseres minst 150 meter fra bebodde hus og hytter og kan maksimalt stå oppe i to døgn, med mindre du får grunneierens samtykke. Slår du opp telt på høyfjellet eller i et område fjernt fra bebyggelse, gjelder ikke tidsbegrensingen på to dager.
---
