– Det er nok mange som blir glade nå. At dette er ønsket er det ingen tvil om, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Sammen med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har hun tatt turen til Stiftelsen Radarveiens dagsenter og døgnenheter for mennesker med utviklingshemming på Lambertseter i Oslo. Med seg har de en viktig nyhet:
Regjeringen forskriftsfester nå at stat, fylker og kommuner kan skjerme konkurranser om å tilby helse- og sosialtjenester slik at bare ideelle aktører får delta.
Driftige damer
En ny hverdag gryr i Radarveien. Rolig rockemusikk strømmer ut av høyttalerne. Brukerne rusler og ruller inn gjennom den automatiske inngangsdøren. Det har de gjort siden 1973, forteller direktør Marianne Wahlstrøm.
– Vi ble opprettet av noen driftige damer, som så at det manglet et tilbud for denne gruppen. I dag er vår styrke at vi er faglig sterke og gode på individuell tilpasning. Vi ser deg. Og vi gjør det ikke for pengene, sier hun.
Tradisjonsrike institusjoner som Radarveien har vært på vikende front de siste årene. De har blitt utkonkurrert på pris av kommersielle aktører.
I 2016 lyste Oslo ut en anbudsrunde som skulle dekke kommunens behov for boliger til psykisk utviklingshemmede i lang tid fremover. Radarveien tapte.
De har nemlig valgt å ha tariffavtaler, og har vært pålagt å ha pensjonsordninger, på nivå med det offentlige.
– Veldig få ideelle vant fram. Kommersielle fikk oppdragene. Det skyldes pris, sier Wahlstrøm.
Oslo kommune skal ha ønsket å reservere konkurransen i 2016, men klarte ikke å finne juridisk grunnlag for det.
Politisk hodepine
Dette har vært en hodepine for politikerne. For fra regjering og rådhus har signalet vært at ideelles andel av velferdstjenestene skal øke til:
• Ti prosent av spesialisthelsetjenesten.
• 40 prosent av institusjonsplassene i barnevernet.
• I Ap-styrte kommuner skal ideelle erstatte kommersielle sykehjem.
Virkeligheten har vært en annen. Politikere og byråkrater har vært redde for å bruke det tyngste redskapet i verktøykassen: Anbudsrunder forbeholdt ideelle. De har fryktet juridisk trøbbel med EØS-tilsynet ESA og erstatningskrav.
Taperne kan bli brukere og pårørende, mener Wahlstrøm. Foreldre kan for eksempel få lengre reisevei, fordi kommersielle sparer penger på beliggenhet. I 2016 fikk hun fortvilte telefoner:
– En dame gråt. Hun følte at datteren ikke var trygg, men satt ganske isolert og ensom i leiligheten sin, forteller direktøren.
Klarsignal fra regjeringen
Regjeringen sendte et forslag til forskrift ut på høring allerede i 2018, men fikk et foreløpig rødt lys fra ESA i fjor sommer. Med den nye forskriften ønsker regjeringen å prøve handlingsrommet i EØS-avtalen, ifølge Nybø og Ropstad.
– Vi mener at det er rom for å forskriftsfeste nå. Vi håper det skal gjøre at flere ideelle aktører kan komme inn på helse- og sosialfeltet, sier Iselin Nybø, som har statsrådsansvar for anskaffelsesregelverket.
– Dette betyr at du kan reservere et anbud og si at her ønsker vi ideelle aktører, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Nylig kom en svensk offentlig utredning som konkluderer med at EU-retten tillater dette. Forskriften er dessuten justert i tråd med nyere praksis i EU-domstolen, påpeker de to.
– Så er det også min jobb å si at dette er juridisk komplisert. Det vil være en mulighet for at noen tar dette til ESA. Da kan staten ta saken videre til EFTA-domstolen og risikere å bli erstatningspliktig. Men det er et veldig sterkt ønske fra regjeringens side å få til dette, utdyper Nybø.
– Hvis det i verste fall skulle ende med et tap i EFTA, så må motparten påvise at de ville vunnet kontrakten og hva de har krav på. Så jeg tror ikke den økonomiske risikoen vil være veldig stor i disse sakene. Men uansett så handler dette om politisk vilje. Dette er et veldig sterkt signal fra regjeringen, sier Ropstad.
Kilder: Vårt Land, Anbud365, regjeringen.no
Seier for sentrum
– Sier dere nå at det likevel ikke er noen garanti?
– Det er jo sånn jussen er og sånn den blir til. Du lager et regelverk og så får du prøvd det, svarer Nybø.
– Har kommuner og helseforetak som tidligere har vegret seg en unnskyldning for ikke å prioritere ideelle nå som en forskrift er på plass?
– De har i alle fall større mulighet til å reservere for ideelle, sier Nybø.
For Venstre og KrF er dette en seier. De har presset på for større grep for å prioritere ideelle, først i opposisjon på Stortinget og siden i regjering.
Ropstad understreker at det kreves mange grep for å løfte andelen ideelle og at regjeringsplattformen inneholder mange tiltak og mål om dette.
– Vi heier på ideell sektor, fastslår han.
Ros fra Virke
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er også med for anledningen. Direktør for ideell og frivillighet, Inger Helene Venås, er storfornøyd.
– For første gang har Norge en regjering som er i ferd med å etablere en helhetlig politikk for ideell sektor. Dette er én viktig del av helheten. Det klart at en forskrift vil bety en forskjell, sier hun.
Forskriften er viktig av flere grunner, mener Venås:
– Regjeringen gir en tydelig definisjon av hva ideell sektor er, samt en samfunnsmessig beskrivelse av dens egenart og merverdi. Det bruker den til å begrunne at man kan reservere.
LES MER:
KrFs seier i regjering og Aps mål i Oslo om å øke ideelles andel av helse- og sosialtjenestene står i fare for å ryke. Rødt lys fra ESA lammer politikere og ideelle aktører.
Virke: Helsebyråkrater trenerer politisk mål om økt bruk av ideelle. De frykter juridisk trøbbel.
