Orgelbyggeriet leverte første orgel – sitt opus nummer 1 – i 1985: et lite kisteorgel til Oslo domkirke.
Grunnlegger Jan Ryde forteller om en orgelfilosofi som hele tiden har ligget til grunn:
– Å bygge orgel er mer enn en jobb, og det ligger noe klart religiøst i å skape den bærebjelken orgelet utgjør i et kirkerom. Orgelet har en funksjon, men vi må for all del ikke glemme det liturgiske, vår visjon er at instrumentet skal skape glede og bærekraft til salmesang og liturgi, sier Jan Ryde.
Nå er han glad for at arven ivaretas, og at livsverket bæres videre. I 2018 kjøpte Håkon Wium Lie orgelbyggeriet, og komponist og musiker Jon Willy Rydningen ble ny daglig leder.
– Jeg kunne ikke si nei til å gå inn i den tusenårige tradisjonen, selv om det var med skrekkblandet fryd. Å skape lyd av tre, metall og luft er grunnprinsippene som fortsatt bærer orgelbyggingen. Å skape instrumenter som i kraft av sin posisjon i historien kler folks liv i sorg og glede, var et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Et orgel skal leve i minst 100 år, til sammenligning har et digital-orgel en levetid på linje med PCen din, sier Rydningen.
Lørenskog kirke
Han sammenligner orgelbygging med å komponere musikk.
– Begge deler gir en god skaperfølelse. Når vi leverer et nytt orgel, består pakken også av et helt nyskrevet verk komponert for anledningen – gjerne fra en lokal komponist, forteller han.
Et orgel skal leve i minst 100 år, et digital-orgel har levetid på linje med PCen din.
— Jon Willy Rydningen
Det nye orgelet til middelalderkirken på Lørenskog er et helt unikt instrument, som også er trofast mot kvalitetene fra Jørgensen-orgelet fra 1934, forteller orgelbyggerne. Den gangen ble orgelet fra den norske orgelfabrikken Jørgensen plassert på kirkeloftet, for ikke å bli et fremmedelement i den fredede kirken. Nå blir nyorgelet en pryd på galleriet, og fra spillepulten råder organisten over både gamle og nye piper. Ønsker man den «gamle» lyden, er det også mulig – et eget registreringsvalg er merket 1934 – da hopper man 86 år tilbake i tid, til lyden fra Jørgensen-orgelet.
Trosbærer
Orgelbygger og intonatør Anders Hjortaas stemmer pipene, og har et grundig gjennomtenkt forhold til lyden han skal skape i kirkerommet.
– Malmen i kirkeklokkene og pulsen fra orgelet representerer det konstante elementet – gjennom skiftende tider. Kirkene må ha vilje til å tenke orgelet inn som et trosbærende element. Pusten og pulsen fra instrumentet skal samstemme med rommet, og skal også klinge sammen med menneskene som i århundrer har utøvd sin tro under lyden av instrumentenes dronning.
Når han finstemmer pipene, leter han etter karakter i klangen.
– Hele ideen med orgelet bunner i et trosaspekt, det skal ledsage salmesang og løfte liturgien. Instrumentet har en tyngre rolle i gudstilbedelsen enn det mange tenker over. Klangen fra et orgel har en konstant som gjør at du som godt, modent menneske kan komme tilbake til klangen fra barndommen – ja, til og med fra forfedrene, sier Hjortaas.
Kirkene må ha vilje til å tenke orgelet inn som et trosbærende element.
— Anders Hjortaas
Sakral puls
Ryde & Berg har bygget 116 orgler til kirker og konserthus rundt om i Norge og Norden. På verkstedet i Fredrikstad gjør et ti-talls håndverkere tre, metall og lær om til store og små instrumenter. Blant dem finner vi hovedorgelet i Oslo domkirke, og deres orgel nummer hundre: Opus magnum – det symfoniske orgelet i Stavanger konserthus, med 65 stemmer.
Orgelet skal skape glede og bærekraft til salmesang og liturgi,
— Jan Ryde
Orgelbyggere må kunne mange fag: akustikk, tresløyd, metall, kirkehistorie, pneumatikk, arkitektur, og elektronikk. De ti orgelbyggerne i Gressvik utenfor Fredrikstad er entusiaster på vegne av det spesielle håndverket de utfører.
– Vi tar vare på den sakrale pulsen som har vært der i tusen år – det gir mening å føre de klangene videre til nye generasjoner. Om vi skal overleve som kirke, må orgelet være med som trosbærer. Vi trenger levende ting som gir nærvær og puls, vi godtar ikke brudebukett i plast – eller lyspærer på alterbordet, sier Anders Hjortaas.
