Da sultedøden kom inn i stuene våre

Fjernsynsdekningen av den menneskeskapte sultkatastrofen i Biafra skapte enormt engasjement, og endret internasjonal nødhjelp.

I Norge vokste vesle Kirkens Nødhjelp på rekordtid til en betydelig humanitær aktør, mens nyskapende innsamlingsaksjoner bar bud om det som er blitt en vedvarende sterk bistandsvilje i den norske befolkningen.

En fjernsynssendt krig

Da krigen om selvstendighet for utbryterrepublikken Biafra brøt løs sommeren 1967, var fjernsynsapparatet nettopp blitt et sentralt møbel i de tusen norske hjem. NRK laget raskt grundige reportasjer om konflikten. Sterke bilder fra borgerkrigen og den enorme sultkatastrofen kom dermed direkte inn i stuene til folk.

På NRKs innslag fra Biafra kunne man høre Jarl Munchs inntrengende stemme om krigens aktører og nødhjelp som ble fløyet inn, mens NRK-legenden Erik Bye ble så rasende over verdenssamfunnets maktesløshet at han selv dro til konfliktsonen for å løfte engasjementet.

Da hadde brutale bilder fra Vietnamkrigen lenge preget nyhetssendingene, men fra Biafra kom det innslag med utmagrede barn som gjorde enda sterkere inntrykk.

Nøden kom inn i stuene

– Mediedekningen av Biafrakrigen er et tidlig og tydelig eksempel på hvordan det slagkraftige TV-mediet brakte nøden nærmere folk, både i Norge og globalt. Det var noe ganske nytt å få en så omfattende nyhetsdekning av lidelse direkte inn i stuene, sier førsteamanuensis Siri Hempel Lindøe ved Universitetet i Agder.

I doktoravhandlingen «Lidelse på TV» ser Lindøe nærmere på NRKs fortellergrep under den årlige TV-aksjonen. Nettopp Biafrakrigen ledet fram mot det som fra 1974 skulle bli NRKs årlige innsamlingsaksjon til veldedige formål.

– Dekningen av lidelsene i Biafra utløste et enormt engasjement og givervilje i den norske befolkningen. Kirkens Nødhjelp fikk i gang omfattende innsamlingsaksjoner, som igjen ble dekket av NRK, med en gjensidig forsterkende effekt, påpeker Lindøe.

Krevde uavhengighet fra Nigeria

Etnisk misnøye bidro til at republikken Biafra erklærte selvstendighet fra Nigeria 30. mai 1967. Det skjedde under ledelse av oberst Odumegwu Ojukwu, militærguvernør i delstaten Øst-Nigeria etter militærkuppet i Nigeria i 1966.

Fem uker etter selvstendighetserklæringen, i juli 1967, rykket føderale styrker inn i Biafra. For den dominerende ibo-befolkningen i Biafra skulle krigen bli en katastrofe. De føderale styrkene innførte blokade mot innførsel av matvarer, og befolkningen ble regelrett sultet ut. Dødstallene var enorme.

Mediedekning skapte medfølelse

Fjernsynsbildene av underernærte barn med tomme blikk og oppblåste mager skapte sterk medfølelse. Internasjonalt utløste det den største humanitære operasjonen siden 2. verdenskrig, i form av en luftbro i regi av 35 kirkelige og andre organisasjoner fra mer enn 20 land.

Blant de mest sentrale var Kirken Nødhjelp. Dagens generalsekretær Dagfinn Høybråten var knapt 10 år da krigen startet, men nyhetsinnslagene på familiens nyanskaffede fjernsyn gjorde inntrykk.

– I Kirkens Nødhjelp snakker vi om et før og etter Biafra. Da KNs karismatiske generalsekretær Elias Berge satte i gang en stor aksjon for Biafras sultende befolkning, hadde KN bare tre ansatte, og var knapt på radaren hos folk flest. Det bildet skulle hjelpeinnsatsen for Biafra endre fullstendig, sier Høybråten.

Brukte smugler i dristig luftbro

Elias Berge og KN tok dristige grep, som å samarbeide med storsmugleren Hank Wharton for å fly inn store mengder tørrfisk og annen hjelp til opprørsregionen i Nigeria.

– De fløy inn hjelp om natten fra basen i São Tomé, med stor fare for å bli skutt ned. I Norge reiste Berge selv land og strand rundt for å samle inn penger. Det mobiliserte en enorm giverinnsats i befolkningen, godt støttet opp av NRKs fjernsynssendinger, sier Dagfinn Høybråten, som i dag leder en organisasjon som har vokst til 800 medarbeidere i 30 land, og 130 ansatte på hjemmekontoret.

Innsatsen virket

Førsteamanuensis Siri Hempel Lindøe tror det var vesentlig for giverviljen under Biafrakrigen at folk fikk se fortløpende rapporter som tydet på at innsatsen faktisk virket:

– Når NRKs team fulgte flyene inn i Biafra med hjelp, opplevde giverne at de var med på noe viktig. Det var det motsatte av den givertrettheten som har dukket opp i mange senere kriser; en følelse av matthet og handlingslammelse i komplekse og langvarige konflikter.

5 ting du bør vite om Biafrakrigen

Bakteppet

Biafrakrigen, også kjent som den nigerianske borgerkrigen, utspilte seg mellom 6. juli 1967 og 15. januar 1970. Den politiske konflikten ble utløst av en utbryterprovins i det sørøstlige hjørnet av Nigeria, som erklærte uavhengighet som republikken Biafra. I løpet av to og et halvt år med krig ble rundt 100.000 militære drept, mens et sted mellom 500.000 og 2 millioner sivile døde av sult.

Aktørene

Republikken Biafra ble erklært selvstendig under ledelse av oberst Odumegwu Ojukwu 30. mai 1967. Ojukwu var militærguvernør i delstaten Øst-Nigeria etter militærkuppet 1966. Nigerias statsoverhode Yakubu Gowon valgte å beleire Biafra og sende inn militære styrker, og etter få måneders kamp drev de Biafras styrker stadig mer på retrett. Storbritannia og Sovjetunionen var de nigerianske myndighetenes sterkeste støttespillere, mens blant andre Frankrike og Israel støttet Biafra.

Republikken Biafra var en utbryterstat sørøst i Nigeria. Den eksisterte fra 30. mai 1967 til 15. januar 1970.

Konsekvensene

Biafrakrigen er ansett som et symptom på feilslått nasjonsbygging, og har bidratt til fortsatt mistillit etter etniske skillelinjer i Nigeria. Det har vært lagt lokk på omtale og på undervisning om Biafrakrigen i skolen, i et forsøk på å dempe etniske motsetninger. Afrikas mest folkerike land ble etter hvert delt opp i stadig flere delstater med en slags etnisk autonomi, men tallrike konflikter pågår. De siste årene har det vært aktive separatistbevegelser og krav om selvstendighet i Biafra, men med lite gjennomslag mot hardhendte myndigheter.

Biafra-barna

Bilder av utsultede barn med oppblåste mager og tomme blikk bidro sterkt til å vekke verden, og ikke minst i Norge og Nord-Europa var støtten til Biafra stor. Tidligere Arbeiderpartileder Reiulf Steen har sagt at ingen andre land fikk et så sterkt folkelig Biafra-engasjement som Norge. Det var særlig drevet fram av den karismatiske ildsjelen og lederen i Kirkens Nødhjelp, Elias Berge, i effektivt samspill med NRK. Berges sønn, diplomaten Bjørn Magnus Berge, beskriver i sin bok om Biafrakrigen innsatsen som starten på fremveksten av Norge som en stor internasjonal humanitær og fredsdiplomatisk aktør.

Ildsjelen

Som ung fisker opplevde Elias Berge at fire naboer druknet hjemme på Herøy på Sunnmøre, og han fikk kallet til å bli prest. I 1967 kom han som et stormvær inn i norsk offentlighet, med god hjelp av mediene, da han som leder for Kirkens Nødhjelp (KN) satte i gang en dristig hjelpeaksjon for sivilbefolkningen i Biafra. Berges fengende appeller på NRK bidro sterkt til at KNs budsjett i 1968 økte fra 4 til 15 millioner kroner. Innsatsen reddet utallige menneskeliv, og ble samtidig starten på en eventyrlig vekst for KN som humanitær aktør.

LES MER

Afrika dominerer dystert verdenskart
Den store matvaresvindelen
Flott bok om Afrika