– Dette vekker enorme følelser hos iranerne. Det blir tolket som et bevis på at Trump og den amerikanske ledelsen ikke bare ønsker å ramme det sittende regimet, men at de vil gi et slag til iransk kultur og historie, sier Mohammad Fazlhashemi, professor ved Universitetet i Uppsala.
Han har islamsk teologi og politisk idéhistorie som spesialfelt, og har blant annet forsket på bildet av Europa og Vesten i den muslimske verden. De siste dagenes hendelser er blitt til en propagandaseier for det iranske regimet, mener han.
Først ble den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani likvidert under et amerikansk droneangrep i Baghdad. Da Iran truet med hevn, repliserte USAs president Donald Trump at han ville angripe iransk kulturarv.
– Virker det samlende?
– Ja, mener Fazlhashemi, og viser til at det for bare to måneder siden var store demonstrasjoner i Iran i kjølvannet av økte bensinavgifter.
– Men drapet på Soleimani har vært brukt til å skape en oppslutning rundt kampen mot en ytre fiende. Kisten ble sendt rundt i prosesjon fra by til by, og mens prosesjonene gikk, kom så utspillet om å angripe kulturarven. Dette tror jeg bidro til å mobilisere opinionen i propagandakrigen mot USA, der Trump vises som et uutdannet menneske som nå ikke engang respekterer verdensarven, sier Fazlhashemi.
Trump lanserte trusselen på Twitter lørdag kveld. Han nevnte ingen konkrete steder, men sa det gjaldt 52 steder, der noen var «viktige for Iran og iransk kultur».
Antallet skulle korrespondere med antallet gisler som ble tatt da USAs ambassade i Teheran ble stormet i 1979. Gisseltakingen førte til at de diplomatiske båndene mellom Iran og USA ble brutt i 1980.
Som Bin Laden
Et angrep på verdensarv er per definisjon en krigsforbrytelse: Det bryter med Haagkonvensjonen, som USA ratifiserte i 2009.
Lederen for Pentagon var raskt ute med å motsi Trump. Men skulle det bli alvor av truslene, vil det ikke være første gang kulturarv blir til krigsoffer.
– I så fall opptrer jo Trump på linje med Bin Laden, som bombet buddhaene i Afghanistan. Eller IS, som ødela blant annet Palmyra, utbryter Prods Oktor Skjervø
Han er professor ved Harvard og en av verdens fremste eksperter innen iranistikk.
22 steder i Iran står på UNESCOs verdensarvliste, deriblant de antikke hovedstedene Persepolis og Pasargad, der Kyros den store er gravlagt.
På listen står også gamlebyen i Yazd, et sentrum for zoroastrisk religion, samt basarene i Tabriz. Golestan-palasset i Teheran står der, og den gigantiske plassen Naghsh-e-Jahan og fredagsmoskeen i Isfahan.
Uansett politisk retning, uansett om man er sekulær, muslim eller ikke-muslim, så er kulturminnene en nasjonal stolthet.
— Mohammad Fazlhashemi, professor ved Universitetet i Uppsala
Politisk kulturarv
– Vi vet ikke om Trump mente kulturminner av religiøs betydning, eller om han tenker på førislamske steder. Men de står vel alle på verdensarvlisten. Om det er det første eller det andre som betyr mest for folk, er vel usikkert. De sterkt religiøse vil kanskje ha noe imot å se «hedenske» monumenter forsvinne, men de er neppe i flertall, mener Skjervø.
Før revolusjonen, hadde sjahen i Iran gjort mye for å fremme de førislamske kulturminnene, og også i dag blir en skikkelse som Kyros en viktig identitetsmarkør. Pasargad er et viktig valfartssted for mange iranere, og Kyros blir et symbol for folk som kjemper mot regimet. Samtidig er de historiske moskeene viktige både for dypt troende og ikke-troende. Med sin arkitektur og fliseutsmykning blir de sett som kunstverk, forklarer Fazlhashemi.
– Uansett politisk retning, uansett om man er sekulær, muslim, eller ikke-muslim, så er disse kulturminnene en nasjonal stolthet, konstaterer han.
Hyller Soleimani
Også toppgeneralen var en slags nasjonal stolthet. Han har vært omtalt som «Irans militære mesterhjerne», ledet Quds-styrken, en avdeling i revolusjonsgarden, og sto nært Ayatollah Khamenei, Irans øverste leder. Om han var beryktet «utaskjærs», fordi han ledet internasjonale angrep, så mange landsmenn ham som helten i kampen mot IS.
Fazlhashemi sier Soleimani nå hylles på sosiale medier, også av uttalt regimekritiske iranere. Andre mener en form for Stockholmssyndrom har gjort seg gjeldende, altså det at folk som har vært gisler lenge nok, begynner å identifisere seg med gisseltakeren.
– Det har vært sagt at folk har følt seg tvunget til å delta i prosesjonene. Og jeg tviler ikke på at dette også stemmer. Men mange deltar nettopp på grunn av Soleimanis innsats, og jeg tror at det som har skjedd har bidratt til å øke mistroen mot USA og USAs hensikter.
Frykter ond spiral
Natt til onsdag svarte Iran ved å sende missiler mot to amerikanske baser i Irak. Utenriksminister Javad Zarif skrev så på twitter at «Vi søker ikke å eskalere noen krig, men vil beskytte oss selv mot angrep».
– Det vanskelig å se hvordan dette vil gå. I beste fall blir det slik at man setter strek her, i verste fall blir dette en ond spiral, sier Fazlhashemi.
---
Dette er Irans Unesco-steder
- De armenske klostrene – kristne helligsteder på grensen til Armenia, omfatter St. Stefansklosteret, St. Taddeusklosteret og Dzordzor-kapellet.
- Bam – tidligere festningsanlegg langs silkeveien.
- Bisotun – kulturminner fra oldtiden, blant annet innskrifter av kong Darius I, en Heraklesstatue og partiske relieffer. Stedet knyttes til en kjent legende fra eposet Khosrau og Shirin.
- Meimand – en av Irans eldste byer, med antatt kontinuerlig bosetting i 3.000 år.
- Golestanpalasset – se bilde over.
- Gonbad-e qabus – Gravtårn fra 1000-tallet.
- Yazd – se bilde over.
- Lots ørken – Saltørken sørøst i Iran, verdens 25. største ørkenområde.
- Fredagsmoskeen i Isfahan – blant irans eldste moskeer, har røtter tilbake til 770-tallet, og har vært ombygd flere ganger.
- Naghsh-e Jahan – se bilde over.
- Pasargad – se bilde over.
- Persepolis – se bilde over.
- Persiske hager – ni hager i flere provinser er verdensarvlistet. Persisk hagekultur har røtter i prinsipper fra Kyros den stores tid, og har inspirert landskapsarkitektur fra India til Spania.
- Shahr-i sokhta – 'Den brente byen', ruiner fra bosetting fra bronsealderen.
- Sheikh Safi al-Dins mausoleum – bygninger i Ardabil med gravstedene til herskere i safavidedynastiet.
- Shushtars historiske hydrauliska system – Vanningssystem med vannmøller, dammer, tunneller og kanaler fra Sasanide-tiden (ca 226-640 e.Kr.).
- Soltaniyeh – ruiner av det som var hovedstaden da mongolene regjerte på 1300-tallet.
- Susa – antikk by og hovedstad i Elam-riket. Byen nevnes blant annet i det gamle testamentet.
- Basarene i Tabriz – se bilde over.
- Tchogha Zanbil – bygningskompleks fra cirka 1250 f.kr. Et av få gjenværende ziggurater (tempeltårn) fra det gamle Mesopotamia.
- Qanatsystemet – perserne utviklet et underjordisk kanalsystem for å levere vann i tørre områder. Landet har 22.000 kanaler med en lengde på 270.000 kilometer.
- Salomos trone – førislamsk helligsted vest for Teheran, som knyttes til legender om kong Salomo.
---
