Det er 50 år siden det norske oljeeventyret begynte.
Lille julaften 1969 gjorde Phillips Petroleum fulltreffer ute i Nordsjøen, og fant Ekofisk – på den tiden det største oljefeltet som var blitt funnet til havs. Det sier i alle fall den vanligste beretningen om saken, som ble gjentatt i TV-serien Lykkeland på NRK høsten 2018.
I realiteten var det ikke olje som strømmet gjennom ledningene 23. desember 1969, men en telefonsamtale – fra Phillips Petroleum i Stavanger til Industridepartementet i Oslo. Oljefunnet var blitt gjort på seinsommeren, men det tok flere måneder før norske myndigheter fikk en oppsummering av situasjonen per telefon. Dermed lå det noe ekstra bak da industriminister Sverre Walter Rostoft (H) kunne ønske sine medarbeidere på det nyopprettede oljekontoret en riktig god jul, skrev Stavanger Aftenblad i en artikkel i 2009.
Fra rike til veldig rike
I 1969 var Norge verdens tiende rikeste land, målt i BNP per innbygger. Delte man alle verdiene som fantes i den norske økonomien likt på alle menneskene, satt vi igjen med verdier på 151.630 kroner hver, målt i dagens penger.
I dag er det samme tallet 664.483 kroner, ifølge SSB. Det plasserer oss ifølge Verdensbanken på tredjeplass – bak Luxembourg og Sveits. Disse tallene er imidlertid ikke prisjusterte.
En undersøkelse fra Ferratum Group i 2018 viste at nordmenn bruker 14 prosent av husholdningens disponible inntekt på julehandel, mot 15 prosent i Sverige og 13 prosent i Danmark.
Slik har økonomien utviklet seg.
Optimisme
I 1969 var Europa og verden midt i en periode med voldsomme politiske omveltninger. USA var dypt involvert i krigen i Vietnam, og året før var Europa blitt rystet av store studentopptøyer. Stavangers store komikersønn Per Inge Torkelsen var 16 år i 1969. Han forteller om en optimistisk stemning også før det svarte gullet begynte å fosse opp av Ekofisk.
– I 1969 opplevde vi økonomisk oppgang på alle bauger og kanter. Vi fikk det bedre fra år til år. Vi hadde hørt om olja, men hadde ikke peiling på hva dette kunne føre til, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Jehovas vitner
Torkelsens far var Jehovas vitne, og medlemmer av denne trosretningen skal i utgangspunktet ikke feire jul.
– Men mor, min søster og jeg forlangte å feire jul, sier han.
Faren ble med. Han kom med kommentarer om sultende i Afrika, krig i Vietnam, at endetiden var nær, og at de hadde det altfor godt.
– Så hadde han likevel alltid en presang på lur. Når vi trodde vi hadde pakka opp alt, så var det far som kom med den flotteste gaven. Det var av ham jeg fikk ishockeyspill, luftgevær, sykkel og elektrisk modelltog, minnes Torkelsen.
Har råd til å feire
Med sin egen familie femti år senere prøver Torkelsen å holde på den samme stemningen. Men komikeren tror jula er mer kommersiell enn i 1969, men at nordmenn relativt sett bruker en mindre del av inntekten sin på jul enn før.
– Nå har vi råd til å feire jul uten å tenke på at vi da må leve mer nøysomt i januar og februar, melder Torkelsen.
Femdobling
Det er vanskelig å finne tall for julehandelen så langt tilbake som til 1969.
Handelsorganisjonen Virkes tall viser at butikkene omsatte for 57 milliarder kroner i desember i 2018. Det tilsvarer 10.764 kroner per person.
I 1984, som er så langt tilbake statistikken går, var omsetningen ca. 26.5 milliarder i dagens kroneverdi, som tilsvarer 6.403 kroner per person.
Vi har altså økt juleforbruket vårt med nesten to tredeler på 35 år.
Hjemmelaget
Forfatteren Cecilie Enger har skrevet boka Mors gaver, som er basert på lister over julegaver som hennes egen mor førte opp over 40 år. Hennes inntrykk er at gavene er blitt dyrere siden 1969.
– Slike ting som tidligere ble gitt som julegaver, ligger i pakkekalendrene nå, mener Enger.
Cecilie Engers mor og tante ga hverandre en av årets mest omtalte bøker hvert år, minnes hun. Hun tror det er mer variasjon i gavene nå, i tillegg til større pengebruk.
– Det var innmari mye hjemmelaget, og gavene var veldig mye mindre. Det var snakk om bøker og musikk, i tillegg til hjemmelagde ting som syltetøy og strikketøy, sier hun.
Slutter når den begynner
Geir Thomas Risåsen er konservator på Norsk Folkemuseum, og landets eneste julekonservator. Han forteller om en spesielt overraskende endring.
– I dag avslutter mange jula når den tradisjonelt sett starter. Vi har ikke lenger samme forhold til tidspunkt som man hadde fram til 1990-tallet, og særlig mange unge pynter juletreet allerede 1. søndag i advent, sier han.
Slik blir mange lei av jula og tar ned pynten 2. juledag eller i romjula, mener Risåsen.
– Går man gjennom Oslos gater adventstiden, kan man se at juletrærne hoper seg opp allerede da.
Amerikanisering
I den nordiske tradisjonen begynner julefeiringen når kirkeklokkene ringer 17:00 på julaften, og varer for mange fram til trettendedagen, 6. januar.
Endringen mener Risåsen skyldes en amerikanisering.
– Forskjellen er at amerikanerne går rett fra Halloween til jul. Derfor mister de julas tre faser. Adventstiden, som en innledende, forberedende og forventende fase, forsvinner mer og mer utover 1990-tallet, sier han.
I dag avslutter mange jula når den tradisjonelt sett starter.
— Geir Thomas Risåsen, julekonservator
På 1960- og 1970-tallet skjedde det også en overgang i kirkelivet. Istedenfor 1. juledag ble julaften den vanligste dagen å gå i kirka. Bakgrunnen kan være så enkel som en ny og ganske dyr eiendel, bilen.
– Bilen ble mer og mer allemannseie og gjorde kirkebesøket enklere. I tillegg ønsker mange å forsterke julefølelsen ved å ta kirkebesøket på juleaften, forklarer Risåsen.
Den verste dagen for barna
Mens 1. juledag er den nest viktigste dagen i året i kirkelig sammenheng, har julaften kirkelig sett liten betydning. Derfor har julehøytida fra klokken 17 på julaften til 1. juledag stått sterkt i nordiske land.
1. juledag var den verste dagen å være barn på, for du hadde fått gavene dine, men fordi det var en så viktig høytidsdag fikk du ikke gå bort på besøk og vise fram det fine du hadde fått, minnes Risåsen.
Den kjente klagen over at jula starter altfor tidlig i butikkene ser også ut til å være basert på fakta. Risåsen beskriver en tid der den første søndagen i advent var startskuddet for julehandelen. Lysene i julegatene og offisielle julegraner ble tent på denne dagen.
– Mange steder varte dette i alle fall til utpå 1970- og 80-tallet. I år så jeg vel den første julepynten i butikkvinduene 16. oktober, sier han.
Den samme maten
Mattradisjonene har heller ikke nødvendigvis forandret seg så mye siden 60-tallet.
Ribbe begynte å bli mer utbredt på Østlandet og i Trøndelag utover 1900-tallet, som følge av økt velstand og tilgang på gris, og også fordi tradisjonen med faste fram til 1. juledag er blitt fjernere og fjernere.
– Pinnekjøtt er også blitt mer utbredt utenfor Vestlandet, noe som trolig har en sammenheng med økt sosial mobilitet, konkluderer Risåsen.
