Året var 1978. Det var juletrefest på Jørpeland for kristenrussen.

– Jeg hørte henne før jeg så henne, ler Jan Frode Bollestad der han sitter i sofaen.

– Hvordan hørte du meg, roper Olaug Bollestad fra kjøkkenet.

– Fordi du ledet juletrefesten og hadde hele showet, svarer ­ektemannen.

Syv år seinere sa det pang. ­Siden har det vært de to.

Juletradisjon

Noen ting ­endrer seg ikke. Julefreden er i ferd med å senke seg over boligfeltet i Ålgård i Rogaland. Olaug Bollestad syr lammerull og ­snakker som en mitraljøse.

– Nå bivåner du en jule­tradisjon, erklærer hun.

Nabovennene Brit og Magne Aardal hjelper til ved kjøkkenbenken. Salt strøs, «svanger» sys. Hundene Filip og Marley følger med fra kjøkkengulvet.

– Jeg er vant med å sy rullepølse fra barndommen. Så fikk venner av oss smaken for dem. Siden har det vært tradisjon at vi syr sammen og har selskap, sier Bollestad, som røper at hun sniker ekstra kjøtt i de feite ­lammerullene.

Snart skal de bake lefser. Oppskriftene er etter moren. Det er ikke tradisjonene i seg selv, men minnene rundt dem som teller, synes Bollestad.

Da barna var små ble kjellerstua til et juleverksted for ungene i nabolaget. Det forsynte bolig­feltet med ullengler og dorulljulekrybber, mimrer hun.

«Instagram-dronning»

Det har vært et begivenhetsrikt år for Olaug Bollestad. KrF har gått i regjering. Hun har vært partileder og blitt statsråd.

Men én ting var vanskelig å forutse: Bollestad har blitt ­«Instagram-dronning».

VG lot seg sjarmere av ­bildene hun delte og konkluderte: «Blant jovial-stylede statsråder og ­forseggjorte Instagram-bilder finnes en oppsiktsvekkende autentisk landbruks- og matminister». Da tok det av.

Det startet på Tromsø lufthavn 29. juni. Bollestad ventet på et fly sammen med en ung rådgiver.

– Så spurte jeg henne: Hvordan legger jeg bilder ut på Instagram? Da lærte jeg at det var en plussknapp, forklarer hovedpersonen selv.

Livet med Larkins

Mannen Jan Frode ler fra sofaen. Han er et yndet motiv for Bollestad. Ofte i bar overkropp.

– Plutselig så ser jeg at «oi, der har hun tatt og lagt ut et bilde av meg». Det er helt greit, sier han.

«Herr og Fru Larkins» kaller Bollestad dem for i kommentarene til bildene, inspirert av den britiske TV-serien «Livet med Larkins» fra 1990-tallet.

– Vi hadde jo fire unger på 90-tallet. Jeg følte i perioder at det var litt sånn at en henger i puppen mens alle skal inn i Caravellen med trehjulssykkel, dukkevogner, fotballer og fotballmål for å reise på ferie. Så hadde vi sett på det programmet på TV. Der var jo han mannen litt på kanten av loven. Det kan jeg ikke si om Jan Frode. Men jeg dunket i ham og sa: Vi er akkurat som herr og fru Larkin. De lempet bare alt opp på lasteplanet, sier Bollestad.

Dette var bildet som startet ballet for Olaug Bollestad.

---

Olaug Bollestad

• Olaug Vervik Bollestad (født 1961) er 1. nestleder i Kristelig Folkeparti og ­Norges landbruks- og matminister.
• Kommer fra Strand i ­Rogaland og er utdannet ­sykepleier. Hun arbeidet som leder ved Stavanger ­universitetssykehus fram til hun ble ordfører i Gjesdal kommune i 2007.
• Bollestad var ordfører fram til 2013. Da ble hun valgt inn på Stortinget. I 2015 ble hun valgt til 2. nestleder i KrF.
• Fra januar til april i år var Bollestad konstituert som partileder. Årsaken var at Knut Arild Hareide trakk seg etter å ha tapt KrFs retningsstrid. 27. april ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny partileder.

---

Vi er akkurat som herr og fru Larkin. De lempet bare alt opp på lasteplanet.

—   Olaug Bollestad

Julen i fjor

Over et år har gått siden KrFs ­skjebnelandsmøte borgerlig side. Den julen var Bollestad «oppriktig sliten».

– Jeg prøvde å skåne familien, men det var vondt å vite at vi ble et delt lag. I tillegg skulle vi ­forberede regjeringsforhandlinger.

2019 kan vanskelig måle seg med det politiske dramaet KrF-ledelsen sto i sentrum for i fjor høst. Vårt Lands tidligere sjefredaktør, Helge Simonnes, skriver i sin siste bok at Bollestad rett og slett ­besvimte en morgen.

– Jeg skulle reise hjemmefra og var så sliten at jeg svimte av på badet. Da sa mannen stopp, ­bekrefter Bollestad.

Hver jul sitter det nettopp folk som har det tøft eller ikke har noen å feire med rundt bordet hos familien.

– Den tradisjonen ønsker jeg å dele. Og vi har jo ikke bygget dette huset for at det skal stå på stas, sier Bollestad.

– Hva er kjernen i julen for deg?

– Det er budskapet. At Gud ble menneske. Men også at det ikke var plass til ham i herberget. Jeg er opptatt av at vi både i advent og jul aldri skal være oss selv nok. Da blir vi fattigere. Det ligger også bak engasjementet mitt for eldre asylsøkere, sier hun.

«Stikke i ryggen»

Tidligere denne måneden ble KrF derimot anklaget for å svikte ureturnerbare asylsøkere og «stikke dem i ryggen». Kraftsalven kom fra SVs Petter Eide. Han var skuffet over at KrF ikke ville støtte SVs forslag om å gi papirløse arbeidstillatelse.

– Vet du hva? SV satt i regjering da den ­praksisendringen kom i 2011. KrF og Venstre var imot. Vi mener fortsatt at den må endres. Det ­jobber vi med hele tiden. Noe mer enn det har jeg ikke lyst til å si, sier Bollestad.

Første år i regjering har bydd på flere slike ­vanskelige saker og kontroverser for partiet.

Det startet med KrFs gjennomslag for å endre abortloven. Det vakte spenninger internt i regjeringen. Arbeiderpartiets angrep ble hardere etter at KrF hadde valgt side.

– Kjenner du på ansvar for at abortdebatten har blitt så tøff? Abortlovens paragraf 2c ble jo brakt inn som et tungt argument for å velge borgerlige side i retningsvalget.

– Nei. Alle må ta ansvar for debatten. Jeg snakker aldri om dette på en lettvint måte, svarer Bollestad.

Jeg kjente ikke KrF, så det synes jeg bare var tull.

—   Olaug Bollestad

Hun støtter også Kjell Ingolf Ropstads linje i stridsspørsmål som «homoterapi» og menneskesyn i deler av miljøbevegelsen.

Selv har Bollestad fått statsrådsansvar for å legge ned pelsdyrnæringen, noe hun egentlig er imot.

– Det har vært krevende, men det er mest synd på pelsbøndene. Beslutningen ble tatt før vi kom med. Vi har forbedret erstatningsordningen, mener hun.

Blant KrFs seire regner Bollestad større inntekstvekst for bøndene enn resten av arbeidsstokken, økt barnetrygd for første gang på tiår og de første skrittene i en «likeverdsreform».

KrF var «tull»

Det var ikke gitt at det skulle bli politikken på Olaug Bollestad.

– Jeg meldte jo Jan Frode ut av KrFU i sin tid. Da vi hadde bygget huset og skulle betale ­regningene, så hadde vi jo ikke råd til å holde på med all slags greier. Jeg kjente ikke KrF, så det synes jeg bare var tull.

Det var først i 2003 at hun ble tatt av ­politikken. Den godt voksne intensivsykepleieren hadde ­engasjert seg mot nedleggelse av en avdeling på sykehuset i Stavanger. Fire partier tok kontakt. Bollestad leste programmene og var «mest enig med KrF».

– Noen av dem var lange som et vondt år. Jeg kunne ikke språket. For det er et eget språk i ­politikken, minnes hun.

På kort tid gikk hun fra politisk nybegynner til ordfører og fylkesleder, senere videre til nasjonal nestleder og nå altså statsråd. Det siste hadde hun aldri sett for seg.

«Ghetto»

– Vi kunne jo fått en ghetto her, sant, en gjengmentalitet.

Ved kjøkkenbenken har ­Bollestad byttet tema. Hun ­snakker om den ekstreme opphopningen av jevnaldrende gutte­barn som skal ha truet det tilsynelatende søvnige ­nabolaget.

Mange unge par sikret seg i sin tid rimelig tomt og bygget hus på det interkommunale byggefeltet.

– Det var 17 gutter født i 1993 på flaten her, f­ortsetter Bollestad.

Nå er hun fremme ved sin ­paradegren: Helte­historier med lokalsamfunnet i hovedrollen.

– Vi brukte det vi hadde for at folk skulle bygge relasjoner og for å demme opp mot utfordringer. Alle naboene stilte opp. Det handler jo egentlig om å bygge et samfunn.

Engasjementet for de små f­ellesskapene ble for alvor vakt da mannen hennes i år 2000 fikk en alvorlig form for hjerne­blødning og nær­miljøet trådte 
til.

– Som ­intensivsykepleier ­
visste jeg at 75 prosent dør ­momentant, 20 prosent over­lever, men er ødelagt i hodene sine, mens fem prosent over­lever uten mén. Han er en av de fem prosentene og står i hundre ­prosent ­stilling ennå. Lokal­samfunnet stilte enormt opp for meg. Da tenkte jeg at sånt et ­lokalsamfunn vil jeg at alle andre skal erfare, sier hun.

Historien har Bollestad ­fortalt flere ganger, blant ­annet til ­Høyres landsmøte i år. ­Engasjementet for de små felles­skapene har hun trukket fram for å ­begrunne hvorfor hun falt ned på «blå» side i KrFs retningsstrid.

– Du er ganske personlig når du prater politisk?

– Nei, vet du hva? Vi har så mye løye språk i ­politikken, men ­politikk handler om folk sin ­hverdag, svarer hun.

Gjenoppstandelse?

På stereoen i stua synger et kor klassisk julemusikk. Intervjuet lir mot slutten. Det er jo tross alt jul, så Vårt Lands utskremte må nesten spørre:

– Hva med sentrumsalternativet? Er det håp?

– Hvis du slutter å kjempe for det, så får du jo et toblokksystem. For meg er sentrum en egen kraft i norsk politikk.

– Med Senterpartiets vekst, så er jo sentrum egentlig større enn på lenge. Særlig hvis du r­egner med MDG. Kunne du samarbeidet med dem?

– Det bestemmer ikke jeg. Politikken må avgjøre.

– Men den har du vel blitt litt kjent med nå?

– Jo, MDG har mye god politikk. Men det har mange partier, svarer Bollestad.

Tre kjappe julespørsmål

Intet juleintervju uten de obligatoriske julespørsmålene. 

Olaug og Jan Frode feirer julegudstjenesten i ­baptistmenigheten de til­hører. Men hva spiser, drikker og hører de på i julen?
Vårt Land stilte dem til veggs. Dette er KrF-­nestlederens og statsrådens julefavoritter.

Julesang: «Det hev ei rose sprunge».

Olaug: – Det er en sang jeg ikke spiller så veldig mye, men som er min sang likevel. Den har en kjempevanskelig tekst, men også en historie om at det som skjedde i julen var planlagt lenge før. Det så ikke sånn ut, men det ble ei rose til slutt. ­Redningen kom til oss i «ei vesal stall», holdt jeg på å si.

Jan Frode: – Olaug liker jo å høre på bedehussanger og sånt. Det gjør jeg også, men selv synes jeg det er herlig å høre på gospel.

– Du er jo en habil pianist. Er hun musikalsk også?

Jan Frode (gliser): – Hun har nok litt i seg. Hun spilte gitar og har spilt litt blokkfløyte.

Julemat: Er ikke så nøye på det.

Olaug: – Nå skal du høre. I politikken kan jeg være sta, men da vi skulle lage våre egne ­tradisjoner her hjemme var jeg ikke så nøye og ga meg litt. Med sånne ting er jeg mest opptatt av at vi skal lage noe som folk føler seg vel med. Der jeg vokste opp var det svinestek med masse kjøtt og svor på, men vi har pinnekjøtt.

Jan Frode: – Den vant jeg!

Olaug: – Men hvis det kommer noen hit som har andre tradisjoner, så kan jeg godt klemme til med en ribbe samtidig jeg!

Juledrikke: Alkoholfritt.

Jan Frode (humrer): – Vann

Olaug: Nei ... Jeg kan si at hvert år så kjører vi innom Gvarv i Telemark. Der kjøper vi med oss litt forskjellig, både eplemost, eplesaft og så videre. Så det bruker vi.