– De har nok et poeng i at Bibelen har en estetisk utfordring.
Alex Ramstad Døsvik, leder i Norges kristelige studentforbund, snakker om den amerikanske oppstartsbedriften Alabaster og deres prosjekt med å redesigne Bibelen.
– Det er liten skrift tett i tett, ingen bilder. Det blir en større og større utfordring å nå ut til vår generasjon, som i så stor grad er vant med digitale plattformer.
Millenniumsgenerasjonen
Brian Chung er en av grunnleggerne bak Alabaster.
– Jeg vokste opp i et buddhistisk hjem, så jeg husker godt den første gangen jeg fikk meg en Bibel etter at jeg hadde konvertert. Det var svart og i skinn, og virkelig umotiverende å lese, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Slik startet ideen om å redesigne Bibelen. Det seriøse, tettpakkede uttrykket var avskrekkende snarere enn innbydende. Sammen med kameraten Bryan Ye-Chung ble Alabaster dermed etablert.
– Alle har en smarttelefon med kamera, vi konsumerer mengder med visuelle medier, og vi dømmer nettsider etter hvordan de er designet. I stedet for å unngå realitetene, tenkte vi – hva med å ta med oss dette til en trosbasert kontekst?
Den California-baserte bedriften har i et forsøk på å nå ut til millenniumsgenerasjonen, altså dem født mellom 1980-årene og frem til år 2000, omdannet flere av Bibelens 66 bøker til forseggjorte og svært tidsriktige magasinutgaver. I 2016 ble de fire evangeliene trykket på tykkere papir, med luftig oppsett og smakfulle fotografier. Siden har Salmenes bok, Paulus' brev til romerne og Salomos ordspråk også blitt samlet mellom to instagramvennlige permer. De har planer om å utvide, men med en foreløpig tidshorisont på fire måneder per bok, er det uvisst når alt er ferdig- stilt.
– Vi ønsker å lage bibelutgaver hvis visuelle uttrykk kan utdype vår erfaring med Gud. Som kristne vet vi at fortellingen om Jesus er vakker, og vi ville lage en tilsvarende vakker leseopplevelse, mener Bryan Ye-Chung.
Utfordrende
Paul Erik Wirgenes, generalsekretær i Bibelselskapet, erkjenner at en av hovedutfordringene er å nå ut til yngre generasjoner. Han er imponert over Alabasters arbeid.
– Går vi bakover i århundrene er det en god, bibelsk tradisjon for bevisst jobbing med kombinasjonen tekst og bilder. I middelalderen, for eksempel, tenk hvor viktig bilder var for de som ikke kunne lese. Og denne kombinasjonen mener jeg er minst like viktig i dag.
Det er åtte år siden forrige oversettelsesrunde for Bibelen på norsk. I anledning nyoversettelsen kom en rekke forskjellige bibelutgaver – deriblant en litterær praktutgave i tre bind, hvor teksten ikke var delt inn i spalter og heller ikke hadde tall og henvisninger for bibelversene.
Wirgenes minnes også Godt nytt, bibelutgaven med strektegninger som ble utgitt i 1975. Den var, ikke ulikt Alabasters utgivelser, myntet på en yngre målgruppe. Men utover dette 44 år gamle initiativet, kan han ikke huske utgivelser rettet mot målgruppen 18–30 år.
– Det er viktig å utforske dialogen mellom tekst og bilde. Denne generasjonen er vant til å se og tolke bilder hele tiden. Det gir særlige utfordringer, men også muligheter, for samtidig tilrettelegging av Bibelen, sier han.
Føringer
Leder i Norges kristelige studentforbund, Alex Ramstad Døsvik, tror millenniumsgenerasjonen er så vant med å få informasjon fortalt gjennom bilder, at det er et marked for Alabasters bibelbokutgivelser også i Norge.
Men han tror også bruken av bilder kan ha uheldige ringvirkninger.
– Jeg tenker at bruken av bilder kan legge føringer for folks fortolkning. Vi vil ha en tekst som er så nøytralt fremstilt som mulig, som gjør at Bibelen tolkes fritt av hver enkelt leser.
Lavere terskel
– Visuelt klarer de virkelig å naile det de prøver på.
Det sier Marte Espevik i designbyrået Minsk etter å ha sett noen bilder av Alabasters produksjon. Hun tror færre og færre er vant til hvordan Bibelen ser ut, og at den snarere kan virke fremmed.
– Det er fint å appellere til et ungt publikum samtidig som man innbyr til saktelesning av bibeltekst. Det er viktig ikke å være redd for den materien Bibelen er, så man må bare heie på sånne prosjekter, sier hun.
Espevik sitter også i styret til menigheten Kraftverket, og har blant annet har designet bedehusfotoboka Sjå, eg kjem snart! utgitt på Vårt Land forlag, synes det er bra at yngre generasjoner blir tatt på alvor, og bemerker at unge tåler å lese mer enn mange tror.
– Det handler nok mest om innrammingen. Det er litt lavere terskel å sette seg ned med et magasin i softcover og stort format enn en klassisk bok med fryktinngytende mange sider.
Hun er enig med studentleder Ramstad Døsvik i at fotografiene vil påvirke leserens tolkning.
– Som designer vet jeg hvor mye makt man får bare ved å sette inn ett bilde på en side. At de bruker såpass mye foto, vil nok helt klart legge føringer for hvordan leserne forstår teksten. Derfor tenker jeg at dette først og fremst er et supplement til de klassiske bibelutgavene.
Må tilpasse seg
Responsen har jevnt over vært god, forteller Brian Chung i Alabaster, det meste av motstanden har kommet fra folk som vil ha andre oversettelser eller som simpelthen foretrekker den tradisjonelle formen for Bibel. Siden oppstarten har Alabaster solgt 25.000 bøker, med lesere i alderen 18–34 år som største kundegruppe.
– Det har vært få forsøk på å formidle bibelske tekster på en måte som passer med vår raskt voksende visuelle kultur. Vi når et yngre publikum som er interessert i å lese Bibelen på en ny og kreativ måte, forteller Chung.
Om det er et marked for disse magasinutgavene i Norge, tør ikke generalsekretær Paul Wirgenes å konstatere. Han minner om at det som har solgt best på det norske markedet, er klassiske bibelutgaver med ren tekst.
– Men det er mye spennende som skjer rundt om i verden hva gjelder bibelformidling, og vi har ikke vært blant de mest utprøvende i dette landskapet.
Sammen med nederlandske, tyske og brasilianske forlag driver Bibelforlaget nå videreutvikling av en digital plattform hvis formål er å gjøre Bibelen så tilgjengelig som mulig. De ønsker seg en moderne og brukervennlig plattform som anvender det digitales muligheter, forteller Wirgenes.
– Vi må gjøre alt vi kan for å tilpasse oss yngre generasjoner.