Den ligger like ved bredden av Namsen, omgitt av tette trønderske skoger. Spillum Dampsag & Høvleri er i dag kulturminne og hjemstedet til Norsk sagbruksmuseum.
Anlegget ble etablert av Peter Torkilsen sammen med lokale skogeiere, og var i drift fra 1884 til 1986.
Trelastnasjon
Den norske sagbrukshistorien strekker seg langt tilbake i tid. Fra 1600- tallet av aspirerte vi til å bli Europas største trelastnasjon. Innføringen av oppgangssaga var forutsetningen.
Det er dokumentert at en lignende oppfinnelse fantes allerede i antikkens Hellas, men først i senmiddelalderen ble dette et vanlig innslag i Europa.
Eksporten av trelast var på sitt aller største fra 1860-tallet til godt inn på 1900-tallet. Men også produksjonen for hjemmemarkedet var viktig, som følge av den industrielle revolusjonen som skapte behov for mer trelast.
Nå strakk ikke de vanndrevne oppgangssagene til. I stedet kom dampsagbrukene. Med dem ble det mulig å drive helt andre steder enn ved store vannfall.
LES OGSÅ: Kritiserer politisk taushet om industriminner
Forsvinning
Spillum, som både har utskipingshavn og store skogområder i nærheten, er et godt eksempel. Faktisk er det eneste gjenværende eksempel.
– Det er det siste store dampsagbruket igjen fra slutten av 1800-tallet, sier Kjell Roger Eikeset ved Norsk Sagbruksmuseum, og forteller at det en gang var 400 slike anlegg.
– Hva skjedde med de andre?
– De har forsvunnet gradvis. Etter 2. verdenskrig skjedde det en strukturrasjonalisering i sagbruksnæringen som gjorde at mange forsvant. Allerede da hadde nesten samtlige gått over til elektrisk kraft. Noen sagbruk har overlevd til vår tid, men da i en annen form. Og her i Namsos har vi ett annet sagbruk igjen, et moderne sagbruk som drives på helt andre måter.
Namsos er en by bygd på trelastnæring. Ved starten av 1900-tallet var halvparten av alle yrkesaktive her direkte eller indirekte knyttet til næringen. Særlig trelast og ferdighus, fra rorbuer til villaer og skolestuer, satte Spillum på kartet.
Men fra 1920-tallet gikk det i motbakke. Driften ble innstilt i 1933. Nye eiere overtok, og hjulene ble holdt i gang til 1986.
LES OGSÅ: Her forvitrer ruinene av Orkla
---
Det fredede land
- Industrialiseringen i Norge har satt kraftige spor etter seg.
- I sommer ser Vårt Land nærmere på utfordringene med å ta vare på de tekniske og industrielle kulturminnene. Vi forteller også om historien til flere slike anlegg.
- Politikken på dette feltet er i dag i støpeskjeen. Ny kulturminnemelding og ny museumsmelding er varslet i løpet av det neste året. I tillegg får regionreformen store konsekvenser for forvaltningen.
- Riksantikvarens bevaringsprogram utløper i 2020, og ansvaret skal over til de nye fylkeskommunene/regionene.
- I DAG: Spillum Dampsag & Høvleri
---
Lukter sagflis
I dag lukter det likevel sagflis, og det ryker fra de gamle ovnene. Gjennom Riksantikvaren, lønnes flere ansatte som tar vare på de gamle maskinene. De produserer også varer på samme måte som for 100 år siden.
– Dette er en tidsboble, hvor man i dag kan få inntrykk av hvordan livet på et sagbruk var for 100 år siden. Det er blitt et levende museum, sier Eikeset, og forteller at produktene som lages først og fremst selges særlig til restaurering av gamle hus og gjenstander.
Frem til oljen var treforedling den største næringen i Norge, forklarer Eikeset, og sier det handlet om tømmertilgang, og store vassdrag som kunne frakte verdiene. På museet får besøkende lære om historien til norsk trelastindustri.
– Er det blitt historie når det havner på museum?
– Du har togmuseum, men fortsatt går det tog. Sagbruksnæringen er ikke på museum som sådan, men vi synes det er viktig å ta vare på og formidle historien til en næring som har vært kjempestor og viktig.
– Hva er situasjonen i dag?
– Norge er fortsatt en skogbruksnasjon, og det vil nok være slik i fremtiden også. Fortsatt er mange sagbruk i drift, men eierstrukturene er annerledes, og driften foregår mer effektivt. Samtidig er det parallelle trender her. Den ene innebærer større enheter, at sagbrukene er underlagt nasjonale og internasjonale eierparaplyer. Men du har også en del mindre bruk som driver småskalaproduksjon for lokale marked.
