«Den tiden jeg ble født var hatets tid. Tiden jeg vokste opp til kvinne var hatets og hevnens tid.»
Slik husker kvinnen det når hun ser tilbake på et liv i krig. Rosa Liksoms roman Överstinnan er den gamle kvinnens monolog. Pappaen i romanen kjemper på de hvites side i den finske borgerkrigen i 1918. Hatet vokste mot russere, jøder og «de røde».
Hun har aner blant stolte samer og finsk bondeslekt på farssiden og finlandsvensk adel på morssiden. Hjemmet domineres av streng tro og oppdragelse. Da hennes kjære far dør, tar pappaens kollega, obersten, over kommandoen – både i Fortsettelseskrigen og i hjemmet. Når hun vokser til, forlover hun seg og blir siden gift med den 28 år eldre manneoksen. Ellevill elskov forkvakles til hat, forakt og blodige overgrep. Hun kan på sin side ikke annet enn å elske overgriperen.
– Når skjønte du at du måtte skrive boka Överstinnan?
– Jeg begynte å skrive romanen i 2011. Jeg jobbet på emnet i sju år. I de tre første årene leste jeg faktabøkene om europeisk historie. Jeg leste de fleste bøker om tysk og finsk historie fra 20. århundre, og smeltet dataene mine i hodet mitt og begynte å fortelle alt om det gjennom oberstinnen, svarer Liksom.
Meänkieli
Hun er ikke bare en av Finlands mestselgende forfattere; hun er også billedkunstner og blir omtalt som en av landets største og mest fargerike kulturpersonligheter. Hun er født og oppvokst i Övertorneå på den finske siden av Tornedalen nord i Finland. I loddesesongene på 1980-tallet jobbet hun på en fiskefabrikk i Båtsfjord. I tillegg har hun vært bosatt i Sovjetunionen, Frankrike og Danmark.
På sitt morsmål meänkieli, eller tornedalsfinsk, har hun nå skrevet en 170-siders energisprutende roman om krig og kjærlighet, elskov og hat, ideologier og grå tristesse, som i svensk oversettelse har tittelen Överstinnan – oberstinnen. Det ser imidlertid ikke lovende ut med tanke på en norsk oversettelse. Forlaget Tiden som utga den eneste av hennes bøker som er kommet på norsk, har ingen planer om flere oversettelser. Liksoms romaner er utgitt i mange land. Bare novellesamlingen Paradis på en øde vei kan leses på norsk, og den ble utgitt for 30 år siden.
– Mine romaner er publisert i alle europeiske land, men ikke i Norge. Jeg vet ikke årsaken, sier Liksom i et e-postintervju.

Ingen overdrivelse
En dansk anmelder kaller boka «en vanvittig grusom bog» skrevet i et «så vakkert språk, pakket inn i så fantastiske beskrivelser av natur, sanseligheter og begjær, at man glemmer hvor forferdelig disse mennesker egentlig har det.»
Alt som hender i oberstinne-romanen har hendt eller skulle kunne ha hendt, forsikrer Rosa Liksom. Forfatterens navn er et pseudonym for Anni Ylävaara. Oberstinnen er modellert etter den relativt ukjente forfatterinnen Annikki Kariniemi (1913–1984) og hennes liv med oberst Oiva Willamo (1887–1967).
Kariniemi begynte først å skrive etter at hun hadde fylt 50 år. I romanen Ett äktenskaps anatomi (1968) skrev hun om ekteskapet med obersten. I Tornedalen var disse to et berømt ektepar; obersten var den store, lokale krigslederen. Rosa Liksom kjente oberstinnen personlig til hun døde på slutten av 1980-tallet.
Treenighet
Allerede på første side møter vi fascinasjonen for det tyske. Oberstinnen minnes at hun var en ivrig speider som fikk reise på sommerleire i Tyskland og lærte seg tysk – «Juden raus! Så vackert det lät då i mina öron, och hur hemskt låter det inte nu.» I hjemmet ble hun oppfostret på «den heliga treenigheten: hem, religion, fosterland».
Nazilederne vi møter i boken har besøkt Lappland. Speer, Goebbels, Himmler – alle var der og reiste rundt i uker blant annet for å samle på mytologisk materiale. Himmler var særlig inspirert av sjamanisme. Liksom har intervjuet mennesker som møtte Speer, også en person som var i sauna med Himmler.
Selv om romanen på mange vis er en kjærlighetshistorie med mørke skygger av sviende hat,er det en fortelling om hvordan fascistisk og nazistisk tankegods, holdninger og handlinger vokser fram i Finland og Europa gjennom 1900-tallet.
Mørke repriser
Romanen Kupe nr. 6 som ga henne Finlandiaprisen i 2011, handler om ei jentes reise gjennom Sovjetunionen. I novellesamlingen Sånt är livet (2015) møter vi blant annet tankegodset til høyreekstreme mennesker. På forfatterturnéer gjennom Europa møtte hun påfallende ofte plakater med tekster som «Rasekrigen er i gang», «Kvinner tilbake til kjøkkenet» og «Makten tilbake til mannen».
– «Alt det förgångna tystades klokt nog ner» – skriver du for å avsløre skjulte historiske perspektiver?
– Jeg prøvde ikke noe da jeg begynte å skrive. Men nå som jeg leser romanen, synes historien å gjenta seg selv, men i nye former. Mennesket forandrer seg ikke, og romanen ble plutselig veldig aktuell.
– Hvordan gjentar historien seg?
– Politikere og beslutningstakere kunne lært av historien, men det skjer ikke. Dessverre gjør folk alltid de samme feilene igjen. Når du kjenner historien, vet du en del av fremtiden. Alt gjentar seg.
---
Rosa Liksom
- Et pseudonym for Anni Ylävaara.
- Født 7 januar 1958 i Övertorneå i Finland.
Hennes nye roman er skrevet på meänkieli eller tornedalsfinska. Den er oversatt til svensk av Janina Orlov.- For sin forrige roman Kupé nr 6 fikk hun i 2011 Finlandiapriset – Finlands største litterære pris.
Boken skildrer en togreise gjennom 1980-tallets Sovjetunionen. Boka er oversatt til 20 språk, men ikke til norsk. I novellesamlingen Sånt är livet (2015) møter vi blant annet høyreekstremes tanker.
---
Krig igjen
Når jeg spør på hvilken måte romanen er aktuell, svarer Liksom at populismen, og nazismen, blomstrer overalt i Europa og verden.
– Det er akkurat som på 1930-tallet. Kvinnenes kamp for livet i denne forferdelige verden er også alltid aktuell. Familievold er et aktuelt problem i hele verden, dessverre. Mange land forbereder seg på krig igjen.
– Hvordan vil du sammenligne Finland med nabolandene når det gjelder ærlighet om krigshistorien – Norge, Sverige og Russland?
– I den finske borgerkrigen kjempet tyske tropper på den hvite eller konservative siden mot de røde på venstresiden. Det var det første trinnet i det som skjedde i 2. verdenskrig. Mer enn 200.000 tyske soldater dukket opp i Lappland som i praksis var okkupert av tyskerne, selv om siviladministrasjonen var finsk.
Liksom sier at den nazistiske fortiden er et åpent sår i Sverige, Norge og Danmark. Hun mener at alle de nordiske landene på en eller annen måte var sammen med det nazistiske Tyskland.
– Nazisme er et tabu over hele Europa. Også i Tyskland, der neo-nazismen blomstrer.
Elite
– Hva var forlokkende ved nazismen da og hva er det som gjør nazismen fristende i dag?
– Det tredje rikets propagandamaskin var virkelig effektiv. Goebbels var godt kjent med amerikanske markedsføringsmetoder. Nazistene ga enkle løsninger på alt. Når en mann blir drept, forsvinner problemet. I dag, under globaliseringen og hard kapitalisme, er folk redde og vil ha enkle løsninger. Det er ikke noe problem når flyktninger blir drept.
– Er nazismen da og nå samme sak?
– Programmer kan være forskjellige, men innholdet er det samme. Folk blir nivellert, og uenigheter aksepteres ikke. Ny-nazistene ønsker å gjenopprette det tredje rikets ideologi som sådan. Populister har bevisst spredt villedende opplysninger.
– Du forteller om en elite som slutter seg til nazismen. Ser du en elite som gir sin tilslutning i dag?
– Det er en rekke eliter. Dagens makt er for de med penger. Ledere av populistiske partier tilhører vanligvis eliten, selv om deres tilhengere er lavere middelklasse eller arbeidere. Noen av elitene i Europa ble forelsket i Hitlers ideologi, men heldigvis ikke alle.

Elite
– Hva var forlokkende ved nazismen da og hva er det som gjør nazismen fristende i dag?
– Det tredje rikets propagandamaskin var virkelig effektiv. Goebbels var godt kjent med amerikanske markedsføringsmetoder. Nazistene ga enkle løsninger på alt. Når en mann blir drept, forsvinner problemet. I dag, under globaliseringen og hard kapitalisme, er folk redde og vil ha enkle løsninger. Det er ikke noe problem når flyktninger blir drept.
– Er nazismen da og nå samme sak?
– Programmer kan være forskjellige, men innholdet er det samme. Folk blir nivellert, og uenigheter aksepteres ikke. Ny-nazistene ønsker å gjenopprette det tredje rikets ideologi som sådan. Populister har bevisst spredt villedende opplysninger.
– Du forteller om en elite som slutter seg til nazismen. Ser du en elite som gir sin tilslutning i dag?
– Det er en rekke eliter. Dagens makt er for de med penger. Ledere av populistiske partier tilhører vanligvis eliten, selv om deres tilhengere er lavere middelklasse eller arbeidere. Noen av elitene i Europa ble forelsket i Hitlers ideologi, men heldigvis ikke alle.

Skuespiller
Hva kan en bok som dette gjøre med en leser? På spørsmålet svarer Liksom at Oberstinnens liv er fullt av godt og ondt og alt der i mellom.
– Hun opplever forferdelige ting i livet sitt, men det er håp så lenge det er liv. Det handler om Oberstinnens overlevelseshistorie.
Liksom sier at det å være forfatter for henne er det samme som å være skuespiller.
– Hvordan reagerte du selv da du gravde deg inn i historien? Oberstinnen sier om seg selv at hun i sjelen er en fireåring. Hun har ikke vokst åndelig. Ser du for deg muligheten?
– Oberstinnens roman er en monolog og kommer svært nær leseren. Å skrive det var en vanskelig prosess fordi jeg var henne da jeg skrev. Og hun ble seksuelt misbrukt da hun var fire år gammel. Opplevelsen var så traumatisk at hennes mentale utvikling ble forsinket.
Lykkelige Finland
– Om mamma hører vi ikke mye, men hun var dypt troende «och alltid liksom arg på något sätt» – hva ligger under?
– Moren var utmattet fordi hun hadde mange små barn. Og som adelskvinne var hun ikke veldig praktisk anlagt. Hun kunne ikke bry seg om barna. Hun kunne ikke ta vare på hjemmet og følte seg mislykket, sier Liksom.
– Hvordan kan Överstinnans hjemland bli verdens lykkeligste land to år på rad?
– Romanen forteller ikke bare om Finlands historie, men også om Europas historie. Den handler om mannen. Homo Sapiens. Jeg forstår ikke hvorfor finnene er lykkeligere enn nordmenn eller svensker.
Dagens makt er for de med penger. Ledere av populistiske partier tilhører vanligvis eliten, selv om deres tilhengere er lavere middelklasse eller arbeidere.
— Rosa Liksom