Tamburin-terapeutene

I 40 år har musikkterapeuter kjempet for anerkjennelse. På Rikshospitalet blir faget endelig tatt seriøst. Her brukes musikk til å gi landets sykeste barn et bedre liv.

Reportasje

I en halvtime glemmer Linnea Lande helt at hun har kreft.

Her på Rikshospitalets ungdomsrom er ni-åringen omgitt av musikkinstrumenter. Hun enser ikke de medisinske instrumentene. De som akkurat har startet å blinke på dryppstativet med mellom henne og musikkterapeuten Tone Leinebø Steinhardt (35).

– Blomster er fine / blomster er unike / blomster er spesielle / men det dumme er at de dør, synger de forsiktig.
Linnea har skrevet teksten selv. Musikkterapi-studenten Elita Nagell (24) akkompagnerer på piano.

– Så fint du spiller, sier Linnea og ser beundrende på Nagell.

Snart blir musikkterapitimen forstyrret av to sykepleiere som lister seg bort til dryppstativet. De trykker på noen knapper og gir hverandre et blikk som sier at alt er i orden.

– Jeg tror den pep litt bare, sier Linnea, som for å berolige de andre.

Hun er ikke skvetten lenger. Gårsdagens cellegiftbehandling var hennes femtende. Nå har hun bare tre igjen, og da er hun kanskje frisk fra benkreften hun har hatt i armen.

– I dag har jeg skylling. Det er saltvann i den posen, sånn at giften skal forsvinne fra kroppen min. Skylling er i alle fall bedre enn cellegift – da blir jeg så kvalm. Men når vi har musikk tenker jeg ikke på det. Jeg får en sånn varm følelse inni meg bare.

Musikkterapiens kamp

Det er lettere å få øye på musikken enn terapien når musikkterapeutene jobber.
Nettopp derfor har de måttet kjempe for anerkjennelse, og gjør det fortsatt.

– Musikkterapi var fullstendig ukjent. Det hadde ingen status i det hele tatt, sier Even Ruud (71), norsk musikkterapis store nestor.

Da han startet Norges første musikkterapiutdanning på Østlandets musikkonservatorium i 1978, tok det nesten tre år før Kirke og utdanningsdepartementet godkjente det.
De forsto ikke noe av det, forteller Ruud.

Når fagmiljøet markerte 40 år som fag i Norge med festforestilling på Norges Musikkhøgskole i helgen, kunne de imidlertid juble over mange seire.

– På denne tiden har vi vokst gradvis, men vi har hele tiden måttet overbevise og argumentere for oss hos rektorer og andre fagmiljøer. Man kan si det har vært et vellykket entreprenøskap, sier han.

Han er både utdannet musikkterapeut og psykolog, og jobber i dag som professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og Norges musikkhøgskole (NMH).
– I Norge har vi hatt en stor fordel av å være samlet som fagmiljø, også har vi ikke rota oss borti «new age»-bevegelsen og sånne ting, sier han.

Man kan si at musikkterapi er en luksus, men alternativet er at vi lar være å hjelpe folk som har det vondt å få det bedre.

—   Even Ruud, professor i musikkterapi

Forskning over «shakra»

Musikkterapiens troverdighet som noe som ikke bare underholder og skaper glede, men faktisk er helsefremmende, har ikke vært selvsagt.

Ruud forteller at fagfeltet har vært opptatt av å vike unna assosiasjoner til alternativ-bevegelsen.

– I stedet for å snakke om «shakra» og energisentre i kroppen, har vi andre gode forklaringer på det vi driver med. Det baserer seg på et ansvarlig språk og viser til forskning som folk forstår, sier han.

I dag har nemlig musikkterapeutene mye forskning å slå i bordet med. Forholdet mellom musikk og helse er blitt en vitenskap, som låner fra både samfunnsfag og medisin.

– En deltager på Idol sa en gang at hun sto mellom å studere musikk eller medisin. Da tenkte jeg at hun kunne gjøre begge deler.

---

Musikkterapi

  • Musikkterapi er et fag som studerer sammenhenger mellom musikk og helse. Musikkterapeuter bruker musikk til å øke livskvalitet, bedre helse og fremme utvikling hos ulike brukergrupper.
  • Helsedirektoratet anbefaler musikkterapi som behandlingsform på områder som psykose (2013), rusbehandling (2016), avrusning (2016), palliasjon for barn og unge (2016) og demens (2017).
    Kilde: Even Ruud, SNL

---

Terapi

Foran en improvisert scene i et fellesområde på barnekreftavdelingen, sitter tolv av landets sykeste barn med stjerner i øynene.

Klokka er 11.

Det er ikke mer enn et par minutter siden flere av dem hadde hodene sine begravd i foreldrenes fang – trøtte og sjenerte.
En mamma har akkurat forsøkt å holde nede et gjesp og heller presse frem et smil. Hun skal ha for forsøket.

Men nå har både barn og foreldre forandret lynne fullstendig.

– Hei og hå, hvem skal vi hilse på nå-å, synger Steinhardt og kollegaen Julie Mangersnes. Studenten Elita følger nøye med.
– Lukas, svarer et av barna, etterfulgt av et uventet høyt bang på bongotrommen Steinhardt har med seg rundt.

Lukas får tøff konkurranse fra en av fedrene i forsamlingen om være den som ler høyest.

«Musikkstunden» er et av flere miljøterapeutiske tiltak som er åpne for alle – også søsken, pårørende og ansatte.

– Mesteparten av tiden er vi inne på rom etter henvisning fra medisinsk personale, med en beskrivelse av hvorfor pasienten har behov for musikkterapi. Det fungerer nå godt som et resultat av ganske iherdig jobbing med å informere andre fagpersoner på sykehuset, sier Tone, mens hun rydder sammen rytmeinstrumenter etter musikkstunden.

Hun innrømmer at hun er sliten. For mellom sanger og rytmeleker, har hun hatt antennene på for å plukke opp barn og voksnes behov.

– Når folk spør om forskjellen på det å være musikkterapeut og være musiker, sier jeg at vi gjør mye av det samme, men at jeg alltid har en terapeutisk hensikt med det jeg gjør. Når vi får henvisninger så må vi prioritere de sykeste pasientene. Barn som har mindre prekære medisinske behov, som for eksempel at de kjeder seg, får være med på musikkstund, sier hun.

– Hører du ofte at folk sammenligner dere med alternativ medisin?

– Ja det har hendt. Det er en utfordring å forklare og snakke om musikkterapi, mye fordi vi jobber så bredt og mangfoldig. Da jeg jobbet som sykepleier visste alle hva jeg gjorde når de så på skiltet mitt, men sånn er det ikke lenger. De fleste forbinder oss med noe positivt som gjør folk glade og fornøyde, men er ofte ikke klar over den vitenskapelig forankringen vi har.

Begynnelsen

På Rikshospitalet jobber musikkterapeutene med alt fra å skape mestring og trygghet, slik som under musikkstunden, til å støtte medisinsk behandling.

Eksempelvis brukes musikken for å regulere spedbarns puls og blodtrykk, støtte medisinske prosedyrer når barn er redde eller hjelpe pasienter med avspenning og hvile. Takket være forskning, har musikkterapeutene skaffet seg troverdighet og ressurser på flere sykehus i landet. Også i rusomsorgen, psykiatrien, eldreomsorgen, spesialpedagogikken og en rekke andre felt har faget fått fotfeste.

De innflytelsesrike musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins, som gjestet Norge på 60-tallet, har noe av æren for dette.

De inspirerte nøkkelpersoner som Unni Johns, Trygve Aasgaard, Brynjulf Stige og Even Ruud til å studere faget i utlandet.
Siden har disse, med flere, vært entreprenører og forkjempere, forteller Ruud.

– Vi har vært heldige, fordi vi har havnet i posisjoner der vi har hatt innflytelse på institusjonene. Mange av de vi utdannet i starten sitter i lederposisjoner nå. Når vi har fått midler til å forske, har vi også fått flere argumenter. Samtidig har vi klart å holde oss samlet, i motsetning til for eksempel Spania, som har 50 ulike foreninger. Da får de problemer med anerkjennelse, sier Ruud.

Privilegiet

Da Elita Nagell valgte å studere musikkterapi på NMH, gjorde hun det fordi hun ville ha en jobb med mening.
For første gang i dag følger hun etter Steinhardt på Rikshospitalet for å lære.

– I går begynte jeg å tenke på at det kunne bli litt skummelt. Tenk hvis det skjer noe forferdelig. At noen dør for eksempel. Men jeg tror det blir veldig spennende, sier hun.

Det hjalp også på at det blir opprettet stadig flere stillinger for musikkterapeuter. Even Ruud mener det er behov for 800 terapeuter bare i eldreomsorgen.

I dag er det cirka 500 medlemmer i Norsk Musikkterapiforening.

– Jeg har drevet med musikk fordi det har vært meningsfullt i mitt liv, enten jeg har hatt det bra eller vanskelig. Av erfaring vet jeg at musikk virker, og jeg vil gjerne hjelpe andre til å få samme erfaring, sier hun.

Men selv om behovet er stort for studenter som Elita, innrømmer Ruud at musikkterapi er et privilegium for helsevesenet.

– Det er ingen selvfølge at vi har et velferdsvesen som har plass til musikkterapien. Vi helbreder ingen, og prøver ikke late som det heller. Men vi hjelper folk til å ha et bedre liv.

Verdispørsmål

Tilbake på ungdomsrommet må Steinhardt avbryte timen før Linnea er ferdig med sangen. Hun må videre til en pasient på intensiven.

Men Linnea skulle gjerne holdt på litt til.

Foreldrene forteller at hun snakker om timene i dagevis etterpå, og lurer på når neste gang er.

Musikken har hjulpet henne med å få det bedre når hun har det vondt, gitt henne mestring og en mulighet til å utrykke og bearbeide følelser.

Even Ruud har ikke mangel på pasienthistorier som Linneas.
På spørsmål om musikkterapi ikke bare er en luksus – om ressursene kan komme bedre til nytte andre steder, svarer han:

– Man kan si at det er luksus, men alternativet er at vi lar være å hjelpe folk som har det vondt å få det bedre. De overlever uten også, men vi er nødt til å hjelpe disse skjebnene hvis vi kan. Det er et verdispørsmål.

---

Forskning

  • Musikkterapi er effektivt i utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, særlig mot lav terapimotivasjon, vansker med å utrykke og regulere følelser og ved kommunikasjons- og relasjonsproblematikk, viser forskning.
  • Blant barn og unge har musikkterapi dokumentert positiv effekt på medisinske, psykososiale og miljøterapeutiske aspekter, blant annet til smerte og kvalmelindring.
  • Ved behandling i avgiftning av rusavhengige, er musikkterapi dokumentert virkningsfullt som støttebehandling.
  • Musikkterapi har dokumentert positiv effekt på barn og unges psykiske helse, utvikling og identitet.
  • Forskning viser klar sammenheng mellom livskvalitet og deltagelse i musikkaktiviteter. Dette er balnt annet dokumentert i eldreomsorgen.
  • Mennesker med depresjon har kortsiktig positiv effekt av musikkterapi, viser forskning. Musikkterapi er også effektiv som støttebehandling til psykoterapi.
  • Kilder: Cochrane Reviews og Foreningen for musikkterapi

---

Tidslinje: Musikkterapi i Norge

1978:
En toårig videreutdanning ved Østlandets musikkkonservatorium opprettes av Even Ruud.
1988:
Musikkterapistudiet på Sandane i Sogn og Fjordane opprettes, med Brynjulf Stige i spissen.
1994:
Hovedfag i musikkvitenskap/musikkterapi på Universitetet i Oslo opprettes.
1996:
Østlandets musikkonservatorium fusjonerer med Norges musikkhøgskole (NMH) – musikkterapifaget innlemmes for første gang her.
1999:
Nytt hovedfag i musikkterapi opprettes ved NMH – 8 av studieplassene er på Sandane.
2004:
Master i musikkvitenskap opprettes ved NMH, og får sine første studenter i 2005.
2004:
Gro Trondalen blir første kvinne som tar doktorgrad i musikkterapi med en avhandling om musikkterapi og spiseforstyrrelser.
2006:
Musikkterapistudiet på Sandane blir overført til Griegakademiet i Bergen.
Griegakademiets senter for musikkterapiforskning GAMUT opprettes
2008:
Senter for forskning i musikk og helse ved NHM CREMAH blir opprettet

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje