Året som var

512 drepte, men husker vi dem?

14. oktober: Nok et «terrorår» går mot slutten. Sterkeste inntrykk her hjemme gjorde flere fryktelige angrep i Storbritannia og USA: Bomben som drepte 22 og skadet 250 i Manchester Arena 22. mai, og noen dager senere da bilist meiet ned og drepte åtte ved London Bridge. I USA rystet masseskytinger på konsert i Las Vegas (59 drepte) og i kirke i Texas (29 drepte). Men husker noen årets klart dødeligste terroranslag, da 512 mennesker ble drept i angrepet mot et hotell i Somalias hovedstad Mogadishu 14. oktober?

Plagget som fikk det til å rakne

Islamsk råd: – Uklokt og provoserende. Kulturminister Linda Hofstad Helleland ga Islamsk Råd Norge (IRN) kraftig refs da de i mars ansatte nikabkledde Leyla Hasic som rådgiver. Siden ble det bare verre. Regjeringen trakk i høst tilbake statsstøtten til den muslimske paraplyorganisasjonen. Store, sentrale moskeer meldte seg ut og opprettet en egen organisasjon. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn satte IRN på gangen. Sentralt i konflikten står generalsekretær Mehtab Afsar. Han er flere ganger blitt bedt om å gå av, men sitter fortsatt.

Nye kvinnelige biskoper

15. september: I september ble Kari Veiteberg valgt som biskop i Oslo, etter å ha kjempet mot Anne-May Grasaas og Sturla Stålsett. Hun ble dermed første kvinnelig biskop i Oslo bispedømme. På lederplass skrev vi: «Hun er mer enn første kvinne, hun bryter med konvensjoner, er mer aktivistisk på samfunnsarenaen og mer teologisk i det kirkelige. En radikal stemme både i samfunn og kirke.»  Fem dager tidligere ble Herborg Finnset innsatt som biskop i Nidaros bispedømme. Dermed er det like mange kvinner som menn blant Norges biskoper ved utgangen av dette året – 6 av hver.

[ Les Min tro med Kari Veiteberg her ]

Barn blei vaksne

14. november: Dei kom til Norge som barn. Dei blei sendt heim til Afghanistan som vaksne. Dei fekk namnet «oktoberbarna». Fordi mange av dei mangla kjent identitet og fødselsdato, blei dagen dei registrerte seg som asylsøkjarar i Norge hausten 2015 sett som fødselsdato. Sidan flest flyktningar kom i oktober, har dei unge gutane frå Afghanistan fått namnet «oktoberbarna» – og storparten fekk berre mellombels opphald i Norge, fram til dei blei 18 år. Mange fekk alderen 16 år i 2015. Difor blei dei myndige og vaksne i haust. Og difor mista dei vernet. Dei blei sendt heim, med eller mot sin vilje. Stortinget sette i november ein fot i bakken. Regjeringa måtte be UDI gje mange ei ny vurdering av asylsøknaden.

[ Les meir om oktoberbarna her ]

Dømt to ganger

8. desember: Oslo katolske bispedømme: Tre år etter at medlemsrotsaken i Den katolske kirke i Norge sprakk, har Oslo katolske bispedømme to dommer mot seg. I januar sa Oslo tingrett at statens krav om tilbakebetaling av 40 millioner i statstilskudd var gyldig. 8. desember konkluderte samme rettsinstans med at det å søke om tilskudd for personer som ikke hadde samtykket til å stå i registeret, kvalifiserte til bedrageri. Bispedømmet ble dømt til en bot på to millioner kroner, mens den tidligere daglige lederen ble frikjent. Begge dommene er anket.

Opplysningstid eller kristendom?

26. august: Hvem har æren for samfunnet vårt? Er det opplysningstiden, slik komiker-sosiolog Harald Eia hevdet, eller har kristendommen spilt en viktig rolle i overgangen fra barbari til sivilisasjon? Da Vårt Land skrev om saken, vektla flere idéhistorikere samspillet, og pietismens betydning for den vitenskapelige utviklingen i Norge. – Plikten til å søke kunnskap var også teologisk motivert, sa Thor Inge Rørvik. Eia fulgte debatten «med stor interesse». I dagene som fulgte kom leserinnleggene.

Fikk ikke skylden for overgrep

Tysfjordsaken: I slutten av november la politiet fram sin rapport om overgrepene i Tysfjord. 70 prosent av overgrepssakene er knyttet til det lulesamiske miljøet. Mange av lulesamene er læstadianere. Politiet «har ingen grunn til å hevde at religiøs tilhørighet har betydning for overgrepene», skrev de i rapporten. Men de skrev også at tilknytningen til læstadianismen hadde gjort det vanskeligere å hente inn informasjon. Politiet har etterforsket 151 seksuelle overgrepssaker i Tysfjord, og tatt ut ti tiltaler. 40 saker handler om barn under 14 år.

Kjær kultur: Bedehuset

Juni-juli: Bedehus legges ned, men interessen for kulturen vokser. Hvert år setter festivalen Skjærgårds Music and Mission opp sitt eget bedehus på festivalområdet. I år reiste Vårt Lands fotograf Erlend Berge innom alle landets fylker for å dokumentere bedehuskulturen. Bjørn Eidsvåg tok enda et oppgjør med sin oppvekst på bedehuset i forestillingen Etterlyst: Jesus. En undersøkelse om religion og humor viser at folk fra bedehuset var mindre skeptiske til forestillingen, enn folk som er aktive i Den norske kirke.

Gjennombruddet

7. mai: – Politikerne - og vi - må spørre: Hvordan har det blitt sånn?  Zahra Rawas, en fransk-marokkansk økonom snakket om Nasjonal Front, som 11 millioner franskmenn stemte på i det franske valget. Men det var Emanuel Macron (39), som ble valgt – landets yngste president noensinne. Med sin bevegelse «En Marche» feide han motstanden til side, fikk 66,1 prosent av stemmene, men merker nok det definitive gjennombruddet for ytre høyre i fransk politikk. Aldri før har Nasjonal Front sett en slik oppslutning i et nasjonalt valg.

660 kan miste støtte

28. september: Kulturdepartementet la fram et høringsutkast til en felles lov om tros- og livssynssamfunn. Et av forslagene gikk ut på at trossamfunnet måtte ha minimum 500 medlemmer, med en minstealder på 15 år for å få offentlig støtte. I fjor hadde 572 av de 783 tros- og livssynssamfunnene som fikk offentlig tilskudd, under 500 medlemmer. Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd kalte forslaget diskriminerende. Andreas Hegertun mente forslaget vitnet om manglende forståelse for deler av kristenlivet.

Kollaps i spurten

11. september: De blåblå skulle være en drømmemotstander – og Ap skulle gjenvinne regjeringsapparatet. I stedet er det Ap som nå er maktløs og på leting etter seg selv. Lenge hadde rødgrønne overtaket på gallupen. Men Ap fikk aldri politisk tak på Erna Solberg i valgkampen. Da opposisjonen angrep, vant hun på å være den folkelige. Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre møtte overskrifter om egen formue og avstand til folket da det gjaldt. Nå rår selvransakelsen. På mange målinger er Høyre størst.

Europas dronning

24. september: Ingen over, ingen ved siden. Angela Merkel er Europas ubestridte ener. Hun er i sin fjerde periode som statsminister, og har sittet lengst blant nåværende ledere i vesten. Men veien videre etter valget i høst, er ikke enkel for «Mutti». Fremdeles har hun ikke klart å danne en koalisjonsregjering. Og Alternativ für Deutschland (AfD) ble landets tredje største parti. For første gang siden krigen er parti på ytre høyre-sida representert i Forbundsdagen. Dermed har de fått en arena å spille på de ikke har hatt før.

Storhetstid for Sp

Senterpartiet: Det var ingen ny EU-kamp som løftet Sp til nye høyder, men en avmakt som garvede politikere ikke forsto. Vi kan spole ett år tilbake i tid – Sp hadde ligget stabilt på sekstallet. Så kom byksene oppover, måned for måned. Valgresultat: Sterke 10,3 prosent. Politireform. Tvangssammenslåinger – Sp kalte det sentralisering. For hverdagsfolk bortenfor makten, var protesten fra Sp relevant. Partiet ble motpol til de store – og magnet blant tusenvis av velgere. Trekkraften virker ennå.

Lakmustesten

15. mars:  – Fælt så interessante vi plutselig er blitt. En nederlandsk journalist humret over den uvanlig store oppmerksomheten landet fikk da de gikk til valg i mars. Det ble kalt en lakmustest på hva som ville skje i andre europeiske valg i år. Hvor mange stemmer ville det høyrepopulistiske Frihetspartiet få? Lederen, Geert Wilders, med et valgprogram på én side, endte til slutt på 13 prosent. Uten makt, men påvirket likevel: Statsminister, og valgvinner Mark Rutte på stemmefiske, sa at nye landsmenn måtte «oppføre seg normalt, eller reise fra landet».

Flukt blir kunst

25. august: Andreasprisen gikk i år til ungarske Kornél Mundruczó film Jupiters måne der bakteppet er flyktningkrisen. Mirakelet i fortellingen kommer som en flyktning, noe juryen så som en sterk samfunnsaktualitet og en grunnleggende visjon i filmen. Den kinesiske kunstneren Ai Wei Wei mener vi lukker øynene for flyktningdramaet. Derfor lager også han kunst av det som blant annet ble vist på Astrup Fearnley-museet i Oslo. – Kjempeviktig at han setter flyktningekrisen på dagsorden, sa NOAS-leder Ann-Magrit Austenå.

Vant kampen om hverdagen

Valgkampen: Selv om hun ledet den blåeste regjeringen i norsk etterkrigstid, var det Erna Solberg velgerne ga ny tillit. År med borgerlig høstbråk. En regjeringsmodell som var uklar. Perioder med tung ledighet vestpå. Men foran stortingsvalget var trolig de positive bildene av Hverdags-Erna viktigst. Lang tid før valget besøkte Solberg grasrota jevnlig. Hun er folkelig avbildet i arbeidsantrekk av mange slag. Bortenfor politisk spill kan denne lange valgkampen ha skapt vinneren.

Barn ser porno

11. oktober: To nye bøker om barn som ser på porno er blitt til fordi ingen snakker høyt om at mange barn er utsatt. Forfatterne vil hjelpe i gang en nødvendig samtale. – Vi vil ha fram at det er mulig å si nei, sier Chris Duwe som har skrevet den ene boken. Gro Dahle som skrev bildeboka Sesam Sesam anbefaler å være i forkant med tanke på å forstå fenomenet, håndtere skammen, uroen og engstelsen rundt det. Å åpne for samtalen håper hun også det er mulig å gjøre litt med samfunnet.

[ Les flere saker og kommentarer om 2017 her ]