Tåken har lettet
To av verdenskunstens mest ikoniske bilder er renset for tidens skitt, lort og formørkelse. Det har kostet tre år og noen millioner kroner å rense dem, millimeter for millimeter. Nå skuer munken «nyvasket» ut igjen mot evigheten.
Det er kø utenfor Alte Nationalgallerie i Berlin, mange kommer langveisfra for å oppleve Munken ved havet og Klosteret i Eichwald – to av romantikkens viktigste og mest folkekjære bilder. Nå henger de der slik Caspar David Friedrich én gang malte dem, og datiden så dem. Ingen malte seg inn i lengselen etter å finne hvile i evigheten, som han. Det har trøstet mange. Folk står gjerne en time, noen to, foran bildene.
Ingen ting er så dyrt som å rense og restaurere mesterverker, mye står på spill. En liten glipp, og det er ødelagt. Nå skinner de to svære lerretene, som var dystre som graven, med et sanset alvor.
Annonse
Merkes for livet
Med sin naturfølsomhet og iakttakelsesevne fant den religiøse maleren Friedrich inn til det en merkes av for livet, om man først har sett det. Naturens ubotelige ensomhet, som Friedrich mente måtte være åpenbar for alle som sanser.
Han malte den eksistensielle angsten inn mot siste klang, ustanselig med en lengsel i motiv og farger – etter å stå på terskelen til det som ikke kan forklares, men åpenbares.
Tåke og måne
Friedrich er tåke, kveldsstemning, måne. Han var ankermann for den romantiske ideen om at mennesket må gi tapt overfor naturen, når først naturen viser muskler og tar over.
Tåke og måne
Friedrich er tåke, kveldsstemning, måne. Han var ankermann for den romantiske ideen om at mennesket må gi tapt overfor naturen, når først naturen viser muskler og tar over. Mennesket forsvinner ut av historien, mens ruinene er tilbake og mose og eføy vokser ut av sprekkene og tar over. Inne, mellom trærne, aner vi ofte kors i Friedrichs bilder - slik er det i de bildene som sterkest preges av hans religiøse sansing.
Går man inn i det skjønne, Guds skapte, er det ikke til å holde ut at ingenting varer evig. Gud er, og vi lengter.
Annonse
Blått på plass
Nå henger Munken ved havet og Klosteret i Eichwald der – det første, strålende blått, ikke grønnbrunt som før – skyene varsler tordenvær som før tordenvær, men den lille skikkelsen i den store naturen streber mot himmel og forløsning.
