Reportasje

‘Smerte er en del av det normale liv’

Ingen lever et helt liv uten smerter. Men mange lever hele livet med smerter.

Smerter er sjelden synlige. Men når vi ser rundt oss, på jobben, på bussen eller på gata, så ser vi mange som har det vondt. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at nesten hver tredje person i Norge ­lever med kroniske smerter.

Bodil Nesvåg er en av dem. I nesten 50 år har hver eneste dag i hennes liv vært pakket inn i smerte.

Men noe skjedde for 17 år siden. Tilfeldigvis hørte hun en historie på TV. Den skulle snu opp-ned på hennes forhold til smertene.

– Smertene er ikke blitt mindre. Men jeg takler dem helt annerledes. Det har endret livet mitt, forteller Bodil med et stort smil.

---

Lidelse og kronisk smerte

  • Dette er den første i en serie artikler i Vårt Land om lidelse.
  • Ifølge Folkehelseinstituttet sliter 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge med kroniske smerter.

---

Rutsjebane

Smerter er en stor og svart sekkepost. Den er fylt opp av våre vonde erfaringer fra sykdommer, skader, funksjonshemminger, psykiske lidelser og sorg.

– Smerter kan for mange lage et gap mellom det livet de har og det livet de ønsker seg, forklarer Daniel Løke (27), psykolog ved Sunnaas sykehus, der smerteproblematikk er en stor del av de fleste pasientenes hverdag.

Smerter er den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker det norske helsevesenet. 1,2 millioner nordmenn fikk utdelt smertestillende midler på resept i 2013. Kroniske smertetilstander er årsak nummer én til at nordmenn mottar trygd.

– Mange av de som kommer til oss har vært gjennom en «diagnostiseringsrutsjebane» i helsevesenet for å få en forklaring på hvorfor de har det vondt. Dessverre er det mange tilstander som ikke kan forklares med en blodprøve eller MR. Mange er usikre, og kvier seg for å bevege seg, for man har jo lært at smerter er kroppens signal om at man skal stoppe en aktivitet, forklarer Løke.

Tårene rant

Bodil Nesvåg (56) har vært til ­behandling på Sunnaas flere ganger. Hun har hatt kroniske smerter siden barndommen. Hun var jenta som falt og falt både på skolen og i fritiden fordi knærne hennes spratt ut av ledd.

Da hun var 13, ble hun operert. Men smertene ga seg ikke. Muskulaturen ble overarbeidet av å holde leddene på plass.

To svangerskap førte til en bekkenløsning som aldri gikk over, og etter hvert kjentes det mest som en «hele-kroppen-løsning».

Først da hun var 54, fikk Bodil en diagnose: Bindevevssykdommen «hypermobilitetssyndrom». Da hadde Sandnes-kvinnen levd med smertene så lenge hun kan huske.

Men noe endret seg likevel for 17 år siden. En vinterkveld fulgte hun med på et NRK-program der politikeren og samfunnsdebattanten Kristin Clemet ble intervjuet. Bodil satt i den store hjørnesofaen, innkjøpt for at hun skulle ha plass til å ligge når resten av familien satt og spiste lørdagspizza.

Hun hørte Clemet fortelle om barnet hun hadde mistet. Så spurte journalisten om hun syntes det var urettferdig?

Nei, svarte Clemet, det var ikke urettferdig. Urettferdig i forhold til hva da? Er det urettferdig i forhold til naboen, som fikk et barn? I forhold til kvinnen i Afrika, som mistet ni barn? Det var trist og vondt, sa Clemet, men ikke urettferdig.

– Mens hun snakket, begynte tårene mine å renne. Den urettferdighetsfølelsen jeg hadde båret på så lenge rant stille ut av meg sammen med tårene. Det var en veldig sterk opplevelse. Det endret både helsen min og mitt gudsbilde. Jeg hadde hatt Gud på anklagebenken, men nå satte han seg ved siden av meg der i sofaen og ble en veldig medlidende og barmhjertig Gud, forteller Bodil.

– Forsvant smertene?

– Nei. Jeg har det like vondt som før. Men det Clemet sa på tv fikk meg til å tenke annerledes. Før dominerte smertene alle områder i livet mitt. Jeg følte meg kneblet og bundet, kjente på stor urettferdighet. Nå bærer jeg smertene uten bitterhet. Det gjør en enorm forskjell.

Koster milliarder

Folkehelserapporten estimerer at langvarige smertetilstander koster det norske samfunnet 125 milliarder kroner årlig.

Rundt 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge oppgir at de sliter med kroniske smerter. Tilsvarende tall for Danmark er 15 prosent, mens Sverige og Finland ligger på 18 og 19 prosent.

Flere kvinner sliter med smerter enn menn, og innvandrere er også overrepresentert. For menn synker andelen smertepasienter i befolkningen med økt alder, men for kvinner er det omvendt.

Andelen i befolkningen som plages av smerter er svakt økende, noe som antas å ha sammenheng med økt forekomst av fedme og inaktivitet.

– Bevegelse gjør at kroppen produserer endorfiner og serotonin, som er kroppens naturlige lykkehormon. Mosjon gir derfor både indre glede, økt selvfølelse og en følelse av mestring. Trim vil derfor gi positiv effekt for alle, uansett funksjonsnivå, sier Finn Gunnar Mikaelsen, lektor i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold.

Sluttet å gruble

Bodil Nesvåg må trene mye og hvile enda mer for å takle diagnosen sin. Fysikalsk behandling, smertestillende og betennelsesdempende medisiner er en del av hverdagen. Mannen, som jobber som rådgiver på bispedømmekontoret i Stavanger, tar en stor del av de praktiske gjøremålene hjemme. Selv jobber Bodil som skoleassistent i kvart stilling.

– Å være en del av et arbeidsmiljø er helsefremmende og gir meg mye. Sykdommen har lært meg mye, men jeg ville heller vært frisk og lært noe annet. Jeg er nok ingen from kroniker, ler Bodil.

– Hva har du lært?

– Jeg lærte enormt mye av historien Clemet fortalte på tv. Den fikk meg til å slutte å gruble på hvorfor. I stedet jobber jeg hver dag med å akseptere min situasjon. Å komme vekk fra urettferdighetsfølelsen frigjorde både tanker og krefter som jeg nå kan bruke på å håndtere det livet jeg har. Jeg har lært mye om hva smerte er og om hvilke verktøy jeg har for å mestre smerten. Jeg forsøker å ta til meg alt det gode jeg er omgitt av. Det er mye.

---

Å leve med smerte

  • Rundt 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge oppgir at de sliter med kroniske smerter, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.
  • Tilsvarende tall for Danmark er 15 prosent, mens Sverige og Finland ligger på 18 og 19 prosent.
  • Smerter er vanligste grunn til at pasienter oppsøker helsevesenet.
  • 1,2 millioner nordmenn fikk utdelt smertestillende midler på resept i 2013.
  • Folkehelserapporten estimerer at langvarige smertetilstander koster samfunnet 125 milliarder kroner årlig.
  • Rygg- og nakkesmerter, samt migrene, er de mest utbredte smertetilstandene i Norge.
  • Finnmark og Østfold topper smertestatistikken, mens Sogn og Fjordane har lavest andel smertelidende.

---

Å komme vekk fra følelsen av urettferdighet frigjorde både tanker og krefter.

—   Bodil Nesvåg

Sandnes-kvinnen har også fått øynene opp for at muligheten for endring ofte er mye nærmere enn det vi innbiller oss.

– Det er spennende å tenke på at vi ikke vet hva som ligger og venter rundt neste sving. Det er fascinerende å tenke på at vendepunktet for meg ikke kom på et helbredelsesmøte med en stor forkynner, men av et tilfeldig tv-program.

– Hva savner du mest nå?

– Det å kunne leve gjennom en helt vanlig dag uten å måtte tenke på så mange begrensninger. Og det å kunne løfte barnebarna mine, helt spontant.

Mestring

I gamle dager trodde mange eksperter at den smerten vi føler står i et én til én-forhold til alvorlighetsgraden på de skadene vi er påført. Men under andre verdenskrig observerte leger at enkelte personer med veldig store skader knapt hadde behov for smertestillende. Siden den gang har forskerne viet mye oppmerksomhet til hvordan opplevelsen av smerte påvirkes av omgivelsene.

– Her driver vi ikke med smertelindring, men med smertemestring. Det handler om å lære at det er trygt å bevege seg, til tross for smerter. For bevegelse er en av nøklene til å bryte mønstrene og få til endring, fastslår Pål Wium (42), fysioterapeut ved Sunnaas sykehus.

– Hvordan gjør man det i praksis?­

– Du kan finne en aktivitet som du opplever som trygg. For eksempel det å gå en tur. Hvis du går en halvtime, men får store smerter, så prøver du neste gang med en kvarter. Går det bra, så starter du der. Pasienten er alltid den største eksperten på sin egen smerte, og min viktigste rolle er å gjøre pasienten trygg i sin egen kropp. Da blir det lettere å ta eierskap til situasjonen og velge aktivitet framfor passivitet. For det må ofte fysisk bevegelse til for å endre mønstrene som nervesystemet og hjernen vår har laget.

– Per Petterson skriver i boka Ut og stjæle hester at du bestemmer selv om det skal gjøre vondt. Stemmer det?

– Til en viss grad. Vi kan kanskje ikke bestemme om det skal gjøre vondt, men vi kan bestemme i hvor stor grad smerten skal få påvirke oss. Smerten er et naturlig fenomen i kroppen, det er vårt forsvarssystem. De færreste går gjennom en dag uten å føle noen form for smerte. Så smerte er en del av det normale liv. Men samtidig som smerten advarer oss om ting vi skal passe oss for, så er det lett for at nervesystemet overreagerer slik at vi blir overfølsomme og overbeskyttende. For smerten er et resultat av en tolkning som hjernen gjør. Dette kan vi heldigvis jobbe med, forklarer Pål Wium.

Smerten er et naturlig fenomen i kroppen, det er vårt forsvarssystem

—   Pål Wium, fysioterapeut

På tross av

Da Bodil Nesvåg var yngre, hadde hun ofte dårlig samvittighet. Hun ville så gjerne delta mer i husarbeid og frivillig menighetsarbeid. Men jo mer hun presset seg, jo mer vondt hadde hun.

– Smertene preget alle områder i livet mitt. Jeg følte meg så begrenset og livet ble så innsnevret. Det kjentes så urettferdig.

– Er det ikke urettferdig da?

– Verden er ikke rettferdig. Det er ikke mer urettferdig for meg enn for andre. Da Kristin Clemet fikk meg til å forstå det, var det som om noe klikket på plass i meg. Å slippe urettferdighetsfølelsen har frigjort tanker og krefter som jeg har kunnet bruke på å mestre livet. Nå kan jeg si: Sånn er det, sånn vil det sannsynligvis være, men nå går jeg videre og vil leve et godt liv på tross av.

– Hva vil du si til andre som har kroniske lidelser?

– Alle har sin unike historie. Men for meg har det å mestre smertene handlet om å akseptere, og det må gjøres daglig. På gode dager vil en ofte gjøre alt. Mitt råd er å gjøre litt og ha krefter igjen. Stopp i tide! Vær bevisst på hva som gir energilekkasjer. Vær så fysisk aktiv som du klarer. Finn en form for avspenning som virker for deg. Ta følelsene på alvor. Det er lov å grine. Det er naturlig å sørge over det man har mistet. Men smerter kan også møtes med mottiltak. Mestring handler om å tåle. Det kan man trene på, og det virker, erkjenner Bodil Nesvåg.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje