Reportasje

Et tveegget tabu

Vi må snakke mer åpent om selvmord som samfunnsproblem. Likevel advarer eksperter mot å gå så langt som i Netflix-serien 13 Reasons Why.

I 1774 kommer Goethes roman Den unge Werthers lidelser ut i Tyskland. I boka tar den unge Werther sitt eget liv, fordi han er ulykkelig forelsket i en kvinne han ikke kan få.

Utgivelsen skal ha ført til en strøm av selvmord over hele Europa, der flere av de døde var kledd på samme måte som Werther, brukte den samme selvmordsmetoden eller de ble funnet sammen med et eksemplar av boka. Romanen ble derfor forbudt i mange europeiske land.

Dette har senere blitt kjent som Werther-effekten – et av de første bevisene på at selvmord kan smitte.

Realistisk

I den ferske Netflix-serien 13 Reasons Why følger vi livet til Hannah Baker. Hun har tatt sitt eget liv, og den populære ungdomsserien gjenforteller hennes historie, ved hjelp av tretten kassetter hun har spilt inn til personene som direkte eller indirekte har medvirket til at hun bestemte seg for å ta livet sitt.

Etter at flere av pasientene hans ville snakke om 13 Reasons Why, bestemte Eivind Normann-Eide seg for å se serien. Han er psykologspesialist og har skrevet boka Skjønnlitterære selvmord. Normann-Eide mener Netflix-serien har en realistisk framstilling av hva som kjennetegner unge som tar livet sitt.

– Unge under 16 år viser færre av risikofaktorene vi vanligvis ser blant folk med selvmordstanker, blant annet mindre åpenbar psykisk sykdom. I stedet blir selvmordet ofte en umiddelbar løsning på et stort problem, for eksempel en konfliktsituasjon med noen i omgivelsene, sier Normann-Eide.

Samtidig understreker han at ingen selvmord er like og at selvmord er veldig vanskelig å forutse. Han er også kritisk til at serien bruker Hannahs selvmord som en hendelse som skal hjelpe andre til å bli bedre mennesker i ettertid.

– At et selvmord skal virke opplysende på hvordan vi oppfører oss mot hverandre, blir et romantiserende budskap, sier Normann-Eide.

Bryter retningslinjer

Serien har fått kritikk for at den viser hvordan Hannah tar livet sitt. Dette er noe forskerne tydelig advarer mot, fordi det kan inspirere andre til å gjøre det samme. Lars Mehlum, senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, mener det er fare for at unge mennesker skal bli negativt påvirket av serien.

– Forskning viser at å vise selvmordmetoder på en detaljert måte i mediene, uansett om det er fakta eller fiksjon, gir økt risiko for smitteeffekter.

Han er veldig kritisk til det han oppfatter som klare brudd på de etiske retningslinjene som blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Norsk Presseforbund har utarbeidet for omtale av selvmord i mediene.

Retningslinjene til WHO er klare: Du skal ikke rapportere detaljert om metoder, unngå å beskrive stedet der det skjedde og unngå ord og uttrykk som gjør selvmord til en sensasjon, som alminneliggjør selvmord eller framstiller selvmord som en løsning på problemer.

Også Eivind Normann-Eide mener at selvmordscenen er unødvendig detaljert.

– Jeg har pasienter som forteller at de blir skikkelig trigga av å se denne scenen, sier han.

---

Kjente selvmord

  • William Shakespeares Romeo og Julie
  • Henrik Ibsens Hedda Gabler
  • Hedvig i Ibsens Villanden
  • Goethes Unge Werthers lidelser
  • Leo Tolstojs Anna Karenina
  • Quasimodo i Victor Hugos Ringeren i Notre-Dame
  • Esther i Glassklokken av Sylvia Plath
  • Hannah Baker i 13 Reasons Why

---

Aldri smertefritt

I kjølvannet av kritikken mot 13 Reasons Why har Netflix lagt en ekstra advarsel i begynnelsen av hver episode. I tillegg har de satt opp nettsida 13reasonswhy.info, der du får du informasjon om hvor du kan ringe for å få hjelp. I et innlegg i Vanity Fair forsvarer en av manusforfatterne i 13 Reasons Why, Nic Sheff, selvmordscenen.

Han forteller at serieskaperne ble enige om at selvmordet skulle beskrives så detaljert og nøyaktig som mulig, fordi det er viktig å vise at selvmord aldri er fredelig eller smertefritt, men en voldelig slutt på alle håp, drømmer og muligheter for framtida.

– Denne scenen var en mulighet til å vise hvordan et virkelig selvmord ser ut, for å fjerne myten om å sovne stille inn, og få seerne til å innse den brutale realiteten, skriver Sheff.

Lars Mehlum kjøper ikke argumentet.

– Dersom du er så ivrig etter å vise folk den grusomme sannheten, at du faktisk setter ditt publikum i fare for å dø, har du gått langt over streken.

Mehlum mener imidlertid ikke at en skal la være å vise folk hvor alvorlig selvmord er. Han erkjenner også at selvmord alltid har vært et viktig dramaturgisk virkemiddel i kunsten. Likevel er det forskjell på selvmord i Ibsens skuespill, som nådde ut til eliten som gikk på teater, og dagens Netflix-serier, som når ut til en mye større del av befolkningen.

– Serien treffer også sårbare mennesker. Det ene hensynet er å vise hvor forferdelig det er, samtidig må vi ikke gjøre mer skade enn nytte.

Vi må ikke gjøre mer skade enn nytte.

—   Lars Mehlum, selvmordsforsker

Øke kunnskap

Litteraturhistorien er full av selvmord, fra Shakespeares Romeo og Julie til Esther, hovedpersonen i Sylvia Plaths Glassklokken. Psykolog Eivind Normann-Eide mener fiksjonen forteller historier det ellers er vanskelig å snakke om, og dermed gir en stemme til det tabubelagte.

– Disse fortellingene kan øke kunnskap om selvmord, bryte ned fordommer, og dermed bidra til at flere søker hjelp.

Historiene kan fortelle oss hvordan det oppleves for den enkelte, så vi lettere kan forstå liv som er annerledes enn vårt eget.

– Hvis det blir kommunisert nyansert og ansvarlig, kan fiksjonen øke empatien på en annen måte enn faglitteraturen, og vise fram noen perspektiver det ellers er vanskelig å forstå, sier han.

Normann-Eide beskriver det som en balanse mellom en velbegrunnet varsomhet og en ubegrunnet berøringsangst.

– Ny forskning viser blant annet at omtale av noen som har overlevd et selvmordsforsøk, kan være forbyggende. Selvmord må ikke bli så tabubelagt at folk kvier seg for å søke hjelp.

Mer åpenhet

På verdensbasis skjer det rundt 800.000 selvmord i året, ifølge WHO. I Norge er det rundt 500 som tar sitt eget liv hvert år. Blant unge voksne i Norden tar selvmord flere liv enn både trafikkulykker, overdoser og kreft. Det er et stort samfunnsproblem – og fortsatt et stort tabu.

Hvis 13 Reasons Why kan gjøre det lettere å snakke om selvmord, er det en god ting, mener Kristina Johnstad. Hun er leder i Unge LEVE, en organisasjon for ungdommer som har opplevd å miste noen i selvmord. Johnstad understreker at hun ikke har sett hele serien ennå, men hun har sett klipp og lest kritikken.

– Jeg mener det er viktig å belyse temaet fra alle sider, og tenker ikke at slike serier har noen negativ effekt. Vi jobber for at selvmord skal være noe vi kan snakke om, og tror serien kan hjelpe, sier Johnstad.

Hun forteller at det kan være vanskelig å være etterlatt, fordi selvmord er tabu i samfunnet. Derfor er Unge LEVE tydelige på at det er noe vi må snakke mer om, spesielt unge menn. Johnstad mener det er viktig å vise at det er mange og sammensatte grunner til at folk ønsker å ta livet sitt, slik 13 Reasons Why gjør.

– Jeg tror denne serien har flere gode sider enn dårlige, sier Johnstad.

Fortellingene kan bryte ned fordommer, og dermed bidra til at flere søker hjelp.

—   Psykolog Eivind Normann-Eide

Ikke løsning

Lars Mehlum advarer mot å framstille selvmord som en løsning og ikke et problem.

– Mennesker som tar livet sitt, har ofte alvorlige psykiske problemer. Det er ikke en enkel løsning for et ellers velfungerende menneske. En slik framstilling romantiserer hva et selvmord er, sier Mehlum.

Han påpeker at sterk identifisering med hovedpersonen også kan skape smitteeffekter.

– TV og filmer bruker stemninger, bilder, musikk og dramaturgi til å skape en sterk følelse av identifikasjon. Når sårbare mennesker, særlig sårbare unge som sliter i livet sitt, lever seg sterkt inn i livet og tankene til den som tok livet sitt, kan det øke faren for at dette unge mennesket selv velger å gjøre det samme, sier Mehlum.

En annen grunn til at unge kan få økt risiko for selvmord etter eksponering for en slik TV-serie, er at de lettere kan handle på en impuls enn eldre personer, påpeker han.

Mer håp

Det finnes en motsetning til Werther-effekten, et eksempel på at omtale av selvmord kan hjelpe. Den kalles Papageno-effekten, og har fått navn fra fuglefangeren i Mozarts opera Tryllefløyten.

Papageno blir overbevist om at hans kjære Papagena er borte for alltid, og planlegger å ta sitt eget liv. Men så treffer han tre gutter som viser ham bedre alternativer. Papageno skyver fra seg selvmordstankene. På samme måte har forskning vist at selvmordsomtale som formidler at det finnes håp og en mulig løsning, kan senke risikoen for at noen tar livet av seg.

I 13 Reasons Why går Hannah til skolens rådgiver, selv om hun har liten tillit til at det lønner seg. Psykolog Eivind Normann-Eide skulle ønske det var mer håp i fortellingen.

– Jeg ville gjerne sett at Hannah fikk hjelp da hun oppsøkte en voksen for å snakke om problemene, sier Normann-Eide.

Han mener det er viktig at omtaler av selvmord ikke forsterker myter. Rådgiveren som Hannah hadde snakket med, sier at han ikke kunne ha gjort noe, siden hun allerede hadde bestemt seg. Det er en myte Normann-Eide gjerne vil knuse.

– Alle selvmord er forbundet med ambivalens. Selv om du har bestemt deg i dag, er det ikke nødvendigvis sånn i morgen. Jeg skulle ønske dette utsagnet ble imøtegått, fordi framstillingen av at det er nytteløst å gjøre noe, kan gjøre oss handlingslammet, sier han.

– Jeg håper unge mennesker som har sett serien søker hjelp i stedet for å trekke seg unna.

Selvmord skal være noe vi kan snakke om. Vi tror serien kan hjelpe.

—   Kristina Johnstad, leder i Unge LEVE

– Søk hjelp

Foreldre som er bekymret for at barna ser på 13 Reasons Why, bør snakke med dem om det, råder Lars Mehlum, senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Si at du er bekymret for at tenåringene blir påvirket av det de ser, og spør om dere kan snakke om det. Hvis du fortsatt er bekymret etter samtalen, ta kontakt med fagfolk for å få hjelp.

Det er mye bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite, understreker Mehlum. Vi kan snakke med unge om selvmordstanker og spørre dem om de har tanker om å ta livet sitt.

– Vedvarende, daglige tanker om at jeg ikke bare kan, men vil ta livet mitt, gir grunn til å reagere raskt, sier Mehlum.

Han mener vi ikke må være redde for å spørre direkte hvis vi er urolige: Tenker du på selvmord? Hvis svaret er ja, så spør etter mer informasjon. Hvor ofte tenker du på det? Ser du for deg metoder? Har du konkrete planer?

Mehlum mener det ikke er noen grunn til å være redd for å spørre. De fleste vil se på det som omsorgsfullt, selv om de ikke har selvmordstanker.

– Noen er redde for at det å spørre om selvmordstanker nettopp kan sette folk på tanken, men det er ingen forskning som tilsier at det er tilfelle. Å spørre er heller med på å redusere faren for selvmord.

---

Her får du hjelp

  • Hvis det er akutt fare for at noen skal ta livet sitt, skal du ringe nødnummeret 113.
  • Har du selvmordstanker, kan du ringe Kirkens SOS på 22 40 00 40 eller Mental Helse på 116 123.
  • Mental Helse har også en nettjeneste for ungdom på Sidetmedord.no. Røde Kors sin ungdomstelefon har nummer 800 33 221
  • Du kan får mer informasjon på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging sin nettside selvmord.no

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje