Den virkelige Jordmor-Matja

Jordmor Matja eller Jordmor-Helga, som hun egentlig het, tok imot mer enn 2.000 barn i årene mellom 1888 og 1931. Samme året som første verdenskrig brøt ut, skjedde fødselen som skulle gjøre henne landskjent og gi henne tilnavnet Jordmor-Matja.

LES OGSÅ: De tuller ikke med Alf Prøysen

Dikter

«Gutten kom til verden med et fødselsmerke i panna.

– Du store aill væla, skrek jordmora ende over seg.

– Ser du, Julie! Hæin e født med diktermerkje i skallen!

– Næmen, sa a Julie nedi senga, bleik og medtatt etter fødselen.

– Denni hær må det minst bli dikter ta, lo jordmora.

Og det ble det»

Slik skriver forfatter Arvid Møller i boken som tar for seg virkelighetens Jordmor-Matja.

– I Alf Prøysens oppvekst var Jordmor-Helga et begrep. En slags øvrighetsperson og en institusjon på linje med presten, doktoren og lensmannen. Som distriktsjordmor i Ringsaker Søndre Distrikt ble hun omtalt med den største respekt i alle kretser av folket, forteller Arvid Møller som har skrevet bok om henne.

LES OGSÅ: – Jeg er imot snikfjøsnissifiseringen av landet vårt

Motorsykkel

Hun var nærmest en som styrte over liv og død. Fødslene foregikk hjemme, og hygieniske forhold var noe helt annet enn i dag.

– Det var også fryktelig dårlige veier på denne tiden, og mye gjørme. For å komme seg frem i tide brukte Jordmor-Helga hest og kjerre eller slede, men etter hvert tok hun også motorsykkel i bruk, forteller Møller.

Som guttunge var Alf Prøysen ofte vitne til at Jordmor-Helga suste forbi langs Præstvægen. Aldri var hun ute på lysttur, alltid på vei til eller fra fødsel. Når Jordmor-Helga viste seg, visste alle at en ny verdensborger var i anmarsj.

– Utvalget av hjelpemidler og medisiner på denne tiden var svært begrenset. Jordmora måtte blant annet smake på urinen til barselkvinnen etter nedkomsten for å avgjøre om den var blitt søt. Det fantes ingen annen metode når hun skulle finne ut om det hadde oppstått sukkersyke etter forløsningen, forteller Møller.

LES OGSÅ: Salme med egen fanclub

Dramatikk

Dødfødsler var ikke uvanlig. Jordmor-Helga var nedbrutt hver gang hun kom fra en fødsel der barnet ikke levde. Men aldri var hun mer sorgtung enn de gangene den fødende kvinnen ble så dårlig at livet ikke sto til å redde.

«Hun fortalte aldri sine nærmeste om fødsler som ikke gikk helt etter oppskriften. Heller ikke om den dramatikk hun kunne oppleve som jordmor i bortimot et halvt hundreår. Hun var bundet av taushetsplikten, og hun brøt den aldri (…} Men Jordmor-Helgas protokoller forteller – riktignok på en ordknapp, stillfarende og svært nøktern måte – om dramatikk, tragedier, sorg og glede. Mest det siste», skriver Møller i boken.

– Hvorfor bør man bli bedre kjent med Jordmor-Matja?

– Det gir et innblikk i en verden som virker helt fjern, men som likevel bare skiller rundt 100 år i tid. Vi lever i en tid der man gjerne er mer interessert i fritid enn jobb. Det gir litt perspektiv på tilværelsen, å se hvordan man måtte stå på for i det hele tatt å gjøre jobben sin. Jordmor-Helga var helt alene, hun kunne ikke ringe noen for hjelp, og måtte ikke bare stå på fra morgen til kveld, men også ofte om nettene. Det var ikke uvanlig å få ti unger på denne tiden, fødselsprotokollene viser at enkelte fødte så mye som 17 barn, påpeker Møller.

Flere kvinner

Men Julekveldsvisas Jordmor-Matja skjuler flere kvinner. Den andre var Alf Prøysens bestemor som het Mathea, eller bæssmor Matja, som Alf sa.

– Hun var en fattig husmannskjerring, som ble tidlig enke og klarte å fostre opp en hel barneflokk alene. Hun hadde så mange gode ting innabords, at ble hun en helgen for Alf Prøysen, forteller Møller.

Mathea Kristiansdatter Gudbrandsen hadde ord på seg for å være full av omsorg. Hver julehelg tok hun på seg å være sveiservikar og budeievikar på den ene storgården etter den andre, slik at de som var fast knyttet til stillingene skulle få seg en fridag eller to. Da kunne de ta seg en liten ferie og feire jul.

– Bæssmor Matja går igjen i mye av det Prøysen skriver. Det er hos henne han søker trøst i «Romjulsdrøm» - der en skulle vøri fire år i romjul'n. Og hun er udødeliggjort i novellen han kalte «Matja Madonna».

Der går den aldrende kvinnen ut i mørket og snøkavet i skillet mellom julenatt og første juledag. Hun vandrer innover skogen, hun går mot storbygda og juledagen, «hårdagskledt og varm står hu i skaukanten og ser himmelen bli fiolett og glassgrønn bortunder Børkampen. Dom kjæm samstundes, hu Matja og dagen».

LES OGSÅ: Lager julepynt i femte generasjon

Merkesteiner

Både Matja, men også Alfs mor, Julie, tok vare på folk rundt seg og ble merkesteiner i lokalsamfunnet. De tok til seg unger fra mødre som hadde «havna i uløkka» og fostret dem opp som sine egne. Til tider var hjemmet nærmest overbefolket.

– Det sies at Alf Prøysen var godt fornøyd med «Julekveldsvisa». Slik fikk han anledning til å lage et minnesmerke over tre kvinner han beundret og hadde den største respekt for.

– Kan man si at de viste barmhjertighet i en ubarmhjertig tid?

– Ja, både Helga, Matja, Julie og Alf ble født inn i et lite Fattig-Norge som vi ikke aner rekkevidden av. Fordi Alf Prøysens bestefar døde plutselig, ble ungene spredt på forskjellige gårder over hele Ringsaker. Alfs mor var en av dem som vokste opp som legd-unge på en av storgårdene. Dette preget Alf Prøysens diktning. Han så opp til Jordmor-Helga, til bæssmor Matja og sin mor. Og skjønte at du kan være så fattig som bare det, men likevel ha evnen til å tenke på andre, hvis du har hjertet på rett plass, smiler Møller.

Noen få kilometer fra Prøysenstua, ligger det vesle bruket som Jordmor-Helga bodde på. Ser du ut av vinduet i Prøysenstua, ser du riktignok ikke huset hennes, men du ser i riktig retning til å kunne se stjerna som skinner over det.