Khamshajiny (Kamzy) Gunaratnam havnet i toppen av Oslo bys ledelse da hun ble varaordfører i Oslo etter valget i først. Hun var 27 år gammel og den yngste som har hatt vervet.
Hennes seks år yngre bror har ikke noe imot at storesøster inntar lederposisjoner i hovedstaden.
– Jeg synes det er kult og morsomt. Jeg er ikke så politisk engasjert, og det er ikke vennene mine heller, så det er sjelden jeg møter på folk som snakker om søsteren min. Slik sett er det ikke så spesielt, men det er kult når jeg først henger med henne, sier Kavinthan (Kavi).
Bror og søster Gunaratnam er nummer fire i vår serie der vi utforsker hva søsken betyr for hverandre (se faktaboks).
LES OGSÅ: Saget juletre til Island
Skryter av søster
Kavi og Kamzy omtaler hverandre med kortnavnene, og har ikke noe imot at andre gjør det heller.
På hjemmebane kan det skje at lillebror blir flau over storesøsteren, men ute i offentligheten er hun kjempeflink, mener han.
Folk tror at jeg som hardbarka politiker forventer det samme av andre. Det gjør jeg ikke
– Khamshajiny Gunaratnam (Ap)
Søsteren setter pris på brorens skryt.
– Selv om vennene hans ikke er politisk engasjert, tok de kontakt med meg før valget i fjor for å sette seg inn i Oslo-politikken og få den forklart. De tar ansvar når det er valg. Det er fint å ha familie som har andre interesser, men som også er der for å støtte sier Kamzy.
– Har du prøvd å dra Kavi inn i politikken?
– Folk tror at jeg som hardbarka politiker forventer det samme av andre. Det gjør jeg ikke. Jeg vil at de skal delta i samfunnet, og det er å ta utdanning, jobbe, bidra frivillig. Kavi har vært med på studentorganisering på BI, det er kjempeviktig. Når det gjelder politikk, er det viktigste at folk bruker stemmeretten sin, og det gjør han.
– Nå ble jeg lettet, sier Kavi og smiler.
LES OGSÅ: Innvandrere søker makt
Norsk-tamiler
Søsknene ser på hverandre og er enige om at de er veldig like. Det er stort sett den politiske interessen og yrkesvalg som skiller. Mens Kamzy har studert samfunnsgeografi (på Universitet i Oslo), går Kavi på Handelshøyskolen BI for å utdanne seg til eiendomsmegler.
Foreldrene er tamiler, og begge mener de befinner seg på den liberale fløyen i det norske minoritetssamfunnet, et samfunn som Kamzy mener er polarisert i sitt syn på blant annet homofile og giftermål med etnisk norske.
– Den norsk-tamilske befolkningen er mer liberale enn den øvrige minoritetsbefolkningen. Norsk-tamilsk ungdom er veldig liberale når det gjelder alkohol, venner, kjærlighetsliv. Kanskje er Kavi og jeg mer liberale enn våre etnisk norske venner, sier varaordføreren.
Faren flyktet først til Norge, alene. Moren, Kamzy og broren Sananthan kom etter. Først bodde de i Hammerfest, men flyttet senere til Groruddalen i Oslo. Kavi er født i Norge.
Våre foreldre har gått bort fra å betrakte vår ett år yngre bror som eldst til å erkjenne at jeg er eldst, selv om jeg er datter
– Khamshajiny Gunaratnam (Ap)
I oppveksten måtte de hver helg gå på tamilskole i regi av en frivillig organisasjon. Mange fra Sri Lanka flyktet på grunn av borgerkrigen, og de tenkte at de skulle dra tilbake da freden kom, forteller Kamzy. I mellomtiden ville de ta vare på språk, kultur og religion.
Likeverdig
Kamzy skryter av foreldrene som hadde med seg en konservativ, tamilsk kultur, men som har utviklet seg «drastisk» i tiden i Norge. I tamil-kulturen betraktes eldste gutt som den eldste blant barna, uansett hvor mange eldre søstre han har
– Våre foreldre har gått bort fra å betrakte vår ett år yngre bror som eldst til å erkjenne at jeg er eldst, selv om jeg er datter. Nå er vi likeverdige, sier Kamzy.
Hun er overbevist om at hadde de oppvokst på Sri Lanka, ville søskenforholdet vært annerledes. Men hun avslører at hun også har hatt sine kamper som tamilsk jente i Norge.
– Det finnes moralpoliti i det store tamilske miljøet i Oslo. Det har vært en kamp å hevde at jeg har like rettigheter som min ett år yngre bror.
Kamzy mistet mange tamilske venner i oppveksten fordi vennenes foreldrene mente hun ikke var «tamilsk» nok. Jo eldre hun ble, jo flere etnisk norske venner fikk hun.
Subtil rasisme
De har ulike erfaringer fra å vokse opp i en minoritet i møte med det norske majoritetssamfunnet. På en «blendahvit» barneskole ble det «noen mobbehistorier» for Kamzy, men det gikk bedre igjen på ungdomsskolen.
– Med åra har jeg fått bedre selvtillit til å være meg selv. Hovedutfordringen ved å være brun i et hvitt samfunn, er at folk hele tiden ber deg om å definere deg selv. Hvem er du, er du halvt norsk, er du muslim? Det er slitsomt. Kan jeg være den jeg er ut fra det jeg gjør? Skulle ønske det var mer sånn. Det er en pågående kamp.
Kavi: – Jeg opplevde ikke noe av det Kamzy snakker om. Jeg har hatt flaks med de har blitt kjent med. De har vært imøtekommende hele veien, fra barnehagen til BI.
Søsknene snakker lite om at de skiller seg ut i hudfargen. Det mener Kamzy beviser at de har vokst i det norske samfunnet med gode muligheter:
– Jeg er jo varaordfører. Han er snart ferdigutdannet eiendomsmegler. De fleste vil sette oss i en boks som heter «ferdig integrert». Sånn sett er vi heldige. Skal vi snakke om rasisme, så foregår den subtilt. Jeg husker du ringte meg høsten 2013, Kavi, og jeg tok ikke telefonen.
Kavi: – Vi var en vennegjeng som ville inn på et utested. Alle sammen – 5-6 stykker – var brune. Vi ble møtt med noe sånt som «folk som dere kommer hit for å stjele». Vi ba noen av våre hvite venninner komme, og en kompis slo følge med dem. Da sklei han rett inn.
– Hva ville du sagt til henne, om hun hadde tatt telefonen den kvelden?
– Jeg hadde behov for å få ut frustrasjonen. Jeg trengte å rådføre meg med en som er ekspert på politikk og rasisme, og det har jeg i henne.
LES OGSÅ: Språkpolitiet kastet seg over varaordføreren
22. juli
– Hva er det fineste Kavi har gjort for deg, Kamzy?
– Han er en omsorgsfull fyr, og han har vært der når jeg har trengt ham mest. Det var i tida etter 22. juli.
Khamshajiny Gunaratnam var på Utøya den dagen i 2011. Hun reddet livet ved å kaste seg i sjøen og svømme vekk. Reaksjonene kom ikke like etterpå, men etter noen år.
– Da begynte jeg å savne mennesker jeg hadde mistet. Da lente jeg meg veldig på Kavi. Vår andre bror hadde da flyttet til Bergen, men Kavi plukket meg opp der jeg var og stilte opp for meg. Blant annet snakket vi sammen før vi sa godnatt. Det er det fineste han har gjort. Og han har gjort det selv om han har vært kjempetrøtt, eller skulle ha eksamen dagen etter, eller på jobb tidlig. Det har vært superviktig, for det var på et svakt punkt i livet mitt. Da betyr det ekstra mye.
Kavi: – Hun har også alltid stilt opp for meg. Jeg har gått gjennom mye, og da har Kamzy vært tilstede.
LES OGSÅ: Brødre tar oppgjør med helvetesforkynnelsen
Gi aldri opp
Tidlig inntok storesøsteren en rolle som mor nummer to overfor lillebroren. Kamzy understreker at de har et godt og nært forhold som søsken i dag.
– Men jeg må ta meg selv i nakken noen ganger og si til meg selv «nå må du bare holde deg unna hans business». Han er en voksen, ansvarlig gutt som klarer å ta vare på seg selv, men morsinstinktet pleier av og til å slå inn. Det kan irritere ham litt, tror jeg. Men jeg er jo glad i ham.
Hun har lært meg at jeg aldri skal gi opp. Tidligere gjorde jeg gjerne det og ikke brydde meg
– Kavi, bror til Khamshajiny Gunaratnam (Ap)
– Hvordan har hun påvirket deg, Kavi?
– Hun har lært meg at jeg aldri skal gi opp. Tidligere gjorde jeg gjerne det og ikke brydde meg. På videregående skole gikk jeg på en smell, men hun pusha og pusha. Nå er jeg halvveis i utdannelsen, og jeg hadde ikke vært der uten henne og broren min.
Kamzy: – Det er fint å høre. Foreldrene våre har lært meg at man må yte bra for å kunne gjøre noe for andre rundt deg. Det kjenner jeg på, både i rollen som varaordfører og som storesøster. Det starter med å stille opp for lillebrødrene.
Ateister
I et portrettintervju med Aftenposten sier Kamzy at hun er «ateist og så til de grader blasfemiker». Foreldrene kommer fra en hindukultur.
– Hvorvidt snakker dere søsken om tro og religion?
– Vi er veldig sekulære. Du er vel ateist du også? spør Kamzy broren.
Han bekrefter det. Mor er hindu, og faren «litt hindu», forteller Kamzy. Bakover i familien har de både kristne og hindu.
– Tro er ikke noe vi snakker om i hverdagen. I noen år kunne jeg ikke reise tilbake til Sri Lanka. Da dro jeg på noen tempelfestivaler på Rødtvedt i Oslo, ikke fordi jeg er religiøs, men jeg liker den kulturelle opplevelsen som gir meg følelsen av å være på Sri Lanka.
Kavi: – Noen religiøs aktivitet har jeg faktisk aldri vært med på.
Søsteren husker imidlertid at moren tok dem med på puja, ritualer der de tenner røkelse, synger og tilber hinduguder. Da forventet hun at de sto på rekke og rad og ba med henne.
Kamzy: – Det endte vel bare med at vi sto der og ikke skjønte hva som skjedde. Jeg ser på religion som en privatsak. Hvis min bror hadde brukt sin tro som hindu, kristen eller muslim til å innskrenke min frihet – da hadde vi hatt et problem. Men det gjør han ikke, og derfor er det ikke tema.
Bror har troen
Siden hun ble varaordfører 21. oktober i fjor har det vært «et kjør» for Khamshajiny Gunaratnam. På Østmarksetra der de politiske forhandlingene om makta i Oslo hadde funnet sted, ble hun ikke spurt om å ta jobben. Hun ble fortalt – at hun skulle bli varaordfører.
Om fire år ser vi om jeg har klart å fylle rollen
– Khamshajiny Gunaratnam (Ap)
Kavi var en av de første som fikk vite at søstera hadde havnet i Oslos toppledelse. Lillebroren tviler ikke på at storesøster en dag kan få en ministerpost i Norges regjering.
– Det er viktig å holde håpet oppe, sier han.
Kamzy: – Man skal ikke fokusere på posisjon. Og å bli varaordfører kom altfor tidlig – kanskje. Om fire år ser vi om jeg har klart å fylle rollen. Men det er godt at du har trua, sier hun henvendt til Kavi.
