Vår adventsserie #minjuleting
Hvilken gjenstand er viktig for deg i jule- og adventstiden?
Det spurte vi forskjellige folk om før jul i 2015. Dette er svarene vi fikk:
Juleting: Julekrybbe
Einar Tjelle, 49 år fra Sveio, arbeider i Kirkerådet.
I vinduskarmen på kontoret mitt står det en krybbe fra Malawi året rundt. Den fikk jeg i forbindelse med at jeg arbeidet i Kirkens Nødhjelp flere år tilbake.
Det andre kapitelet i julefortellingen handler om at Jesus, Maria og Josef måtte på flukt til Egypt fordi de ble forfulgt. Flukten resulterte i at Jesusbarnet ble en flyktning i Afrika. Krybben uttrykker denne sårbarheten og er blitt en viktig påminning for meg nå i adventstiden i forbindelse med flyktningkrisen. Den får meg også til å tenke på klima, og at de fleste som er på flukt i dag flykter på grunn av klimakrisen. Mange i Afrika er utålmodig etter å se konkrete resultater fra klimaforhandlingene som i disse dager pågår i Paris.
Denne krybben minner meg først og sist om kjærlighet til alle og Gud som elsker oss til tross og på tvers. Det den symboliserer for meg er aktuelt hele året, og ikke bare i desember.
Juleting: Noteark
Heidi Marie Lindekleiv, journalist i Vårt Land
Hver jul finner jeg frem en bunke gulnede noter. Jeg setter meg ned ved pianoet, og spiller så raskt øyne og fingre klarer å samarbeide.
Juleparafraser er nok blitt en sjelden sjanger. De er utbroderte fantasier over kjente sanger, og kan minne om improvisasjon. Bortsett fra at alt er notert ned – tegn for tegn. Kanskje tapte de glansen da det ble vanlig med besifring?
En gang kunne jeg dem utenat. Nå høres det ikke fint ut uten at jeg øver – mye. I et forsøk på å redde meg inn, frir jeg meg fra notene og griper til enkle akkorder. Straks kjennes samme stikk av dårlig samvittighet som da jeg var liten, og valgte latskap fremfor å terpe videre mot perfeksjon.
Juleting: Pinnekjøtt
Erlend Berge, fotojournalist i Vårt Land
Hva spiser dere til jul? Svaret avslører hvor vi har våre røtter, men noen mattradisjoner er så gode at de snart har erobret hele landet. De siste årene har flere tonn fete walisiske sauer havnet på norske julebord. Alle vil ha den vestlandske julematen, og tollsatsene på lam fra Wales er satt ned for å dekke behovet.
I en tid hvor vi kan spise hva vi vil hele året, står pinnekjøtt med kålrotstappe og sjy igjen som et hellig måltid som ikke skal smakes før familien er samlet til julaften.
Jeg har et vagt minne om en jul vi skulle prøve noe annet. Det skjer ikke igjen. Saltede, tørkede ribben fra sau dampet over bjørkepinner er min juleting.
Juleting: En julekrybbe i papir
Kjell Kvamme, journalist i reportasjeavdelingen i Vårt Land
Dette er min barndoms julekrybbe, men den er eldre enn meg. Den er laget i papp og har begynt å bli litt skjør av aldring. Litt sterk tape holder den sammen.
Jeg er tvers gjennom en julemann, glad i tradisjoner og den gode høytidsfølelsen. Som en uhelbredelig romantiker minner krybben meg om barndommens juler da det aldri kunne bli jul fort nok. Mye av forventningen har forsvunnet, men krybben får fram noe av julefølelsen igjen.
I stua har vi en annen krybbe, men denne har jeg for meg selv – på soverommet. Hver jul rydder jeg nattbordet og setter opp krybben. Når jeg legger meg i jula, kaster jeg et blikk på den. Nattbordslampen gjør nytten som Betlehemsstjerne.
Jeg synes den er spesielt fin fordi den er laget tredimensjonalt i papir. Det blir ikke helt jul uten at den kommer på plass.
Juleting: Julebrus
Stig-Øyvind Blystad, debattmedarbeider i Vårt Land
Jul handler om hele sanseregisteret. Lukt, smak, farge og lyden av den første Julebrusen.
Det kriblet i magen og følelsen var nesten som å være forelsket. Aldri har Rema strålt så mye som når de første pallene med Hamar Lillehammer julebrus plutselig en dag sto der. Liter på liter med smak av jul som boblet av himmelsk fryd.
Blant oss vennene var det en lykkelig stund hver gang vi spratt årets første julebrus. Først den iskalde glassflasken i hånden, følelsen idet leppene sluttet om tuten og lukten av julebrus som fylte nese og munn. Elegant og subtil. Og så høydepunktet når den første slurken skal drikkes.
Et stille, dypt, «glukk» sier det når den første slurken helles ut av flaska. Det er lyden av jul, ferie, høytid, mamma som baker julekaker, røkelse rett på plata på ovnen og pappa som har hentet ved.
Juleting: Nisse og engel
Oddbjørg Morseth, fra Vingelen i Hedmark, pensjonist
For 27 år siden fikk jeg en nisse som sønnen min hadde laget i barnehagen. Den har holdt seg godt fram til nå, og hver jul henger den på en gammel lampe med krok på.
I toppen av juletreet henger det to engler som jeg fikk av bestemoren min. Hun lagde den ene for at jeg skulle minnes min mor som døde da jeg var liten. Den andre laget hun for at jeg skulle minnes henne den dagen hun gikk bort.
Treet kommer inn i stua tidlig på lille julaften, og da er alle barnebarna med på å pynte. For at de skal rekke opp til toppen der englene skal henge, må de bruke en gardintrapp.
Juleting: Adventskalender
Anita Grønningsæter Digernes, journalist på reportasjeavdelinga i Vårt Land.
Eg hugsar det så godt. Det hadde enno ikkje ljosna av dag, men eg spratt opp, sprang inn i stova. Sneia så vidt hjørnet på vedomnen. Og der sto han.
Då eg var to, nesten tre, år gamal fekk eg denne adventskalenderen med tanta mi. Langs med den grøne kanten står det: O' jul med di glede og barnlege lyst.
I botnen av korga er det skrive god jul med ei kjend handskrift. Men det var nok helst det som fylte korga, som fanga merksemda mi.
Tjuefire raude og grøne sløyfer hang over kanten. Dei vikla seg inni kvarandre – halve moroa var å finne dagens tal.
Det var ikkje mykje eg fekk kvar dag. Det kunne vere ein liten sjokolade. Ei lita leike. Slike ting. Nummer tjuefire var alltid litt ekstra fin, og sløyfa som leia til den pakken var også breiare enn dei andre, og dekorert med juletre.
Sjølv om eg ikkje får pakkar i julekalenderen lenger, så har den inspirert meg til å føre tradisjonen vidare. Å overraske nokon med ein slik kalender er noko av det mest givande eg veit.
Juleting: Julemusikk
Randi Langkaas, 47 år fra Bærums Verk, arbeider i Kirkerådet.
For meg er musikk er en viktig del av livet og julemusikken en viktig del av jula. Julesangene minner meg på hva jula handler om; at Gud kom til verden som et sårbart menneskebarn. Og jeg opplever at julesangene gir oss alle et språk om julens budskap; at Gud elsker oss.
CD-en «This is christmas av Gospelkoret HIM», er en av mine favorittplater i jula, men jeg kan høre på den andre ganger i året også. Vi spiller alltid julemusikken når vi forbereder til jul, og en fast tradisjon er at vi setter på Sondre Bratland først på lille julaften. Julesangfavorittene kan være nye fra år til år. I fjor hadde to av tantebarna mine lært seg «Det lyser i stille grender» på skolen. Å synge sammen gjør vi ofte, og denne sangen sang vi flere ganger, mange ganger om dagen.
Juleting: Lokomotiv
Jens Bech-Sørensen. 26 år, fra Bergen, jobber i = Oslo.
Helt siden jeg var liten laget vi en nisselandsby til jul. Vi danderte med bomull, og plasserte nisser rundt. Et lokomotiv hadde sin faste plass i landsbyen. I dag står lokomotivet på bokhylla hjemme hos meg året rundt. Jeg fikk den som dåpsgave av mamma og pappa. Tradisjonen med å lage nisselandsbyen hadde vi helt til jeg fylte 18 år og flyttet hjemmefra. Broren min, mor og jeg hadde et fast ritual der at vi alltid bygget landsbyen lille julaften før vi pyntet treet.
Siden lokomotivet minner meg om barndommen, har det alltid vært viktig å ha det med meg
Juleting: Hjemmestrikket lue
Remi Moen, 44 år fra Bodø, arbeider i = Oslo.
For to år siden fikk jeg en rosa lue av min 11 år gamle sønn som han hadde strikket selv. Sønnen min bryter til vanlig, og han framstår egentlig som ganske maskulin. Det at han strikket denne lua ble derfor hans feminine uttrykk. Jeg har alltid vært bevisst i oppdragelsen av mine barn at de skal tørre å være seg selv og at det å være annerledes ikke gjør noe selv om det noen ganger kan være vondt. Sønnen min tok dette på ordet ved at han strikket lua til meg og sa: «Nå kan du se hvordan det er å være annerledes, Pappa».
Jeg hadde den på meg på juleavslutningen hans, og jeg har hatt den på ellers også. For meg symboliserer lua hvor viktig det er at barn selv finner ut hva de vil, og hvem de ønsker å være. De skal ikke finne ut av det ut fra hva foreldrene ønsker, men ut fra hva de selv ønsker.
Juleting: CD-en «Absolute More Christmas»
Kari Bu, 37 år fra Lillehammer, arbeider i = Oslo.
Hver jul hører jeg på «Absolute More Christmas» fra 90-tallet. På den tiden het alle samle-CD-er noe med «absolute». Jeg fikk den da jeg var 16 år. Den gir en moderne julestemning ved at den for eksempel har «Mary's Boy Child» i discoversjon. Denne plata har alt; både Gud, Jesus, nissen og Michael Jackson. I tillegg gjør Band Aid en innsats for Afrika med «Do they Know it's Christmas». Når Aaron Neville synger «Let It Snow, Let It Snow, Let It Snow» velger jeg å tro at han engasjerer seg i klimaproblemene.
Det er lett å kjenne seg igjen i tekstene på CD-en. Det er ikke så mye hyrder på marken, men det er mye folk på fortauet som har det travelt med å komme hjem til jul. Jeg er glad for at jeg vokste opp da musikk var en ting du kunne hente ut av hylla og se på. Når jeg ser denne CD-en får jeg mer julestemning enn når jeg åpner en spilleliste i iTunes.
Juleting: Snurrebass-nisselua
Isabella Cannystraci, 11 år fra Norge, går på Majorstuen skole.
For fire år siden fikk jeg en snurrebass-nisselue av foreldrene mine. Jeg husker ikke helt om jeg fikk den i Norge eller Singapore, men den minner meg i hvert fall om jul. Og jeg elsker jul, og så liker jeg at det er en tid da familien er samlet. Nisselua er litt spesielt fordi den lager bevegelse. Jeg husker godt den første jula med lua. Da feiret jeg for første gang med valpen Tico. Vi var på besøk hos farmoren min, som jeg er glad i å feire jul hos. Hun bor ganske nærme også har hun mange koselige ting i huset.
Juleting: Julekalender
Camilla Svingen, 38 år fra Oslo, arbeider i =Oslo.
På 80-tallet hadde jeg, min søster og bror en julekalender som vi delte på. Mamma laget den av fyrstikkesker, og ofte lå det en seigmann i hver luke. Kalenderen vekker gode minner fra adventstid i tillegg til at det vekker tanker om at julen aldri blir den samme som da man var liten.
Jeg synes også kalenderen er en viktig kontrast til det hysteriet vi ser i dag med hva man gir i pakkekalendere til barn. Størrelsen på gaven er ikke viktig, den har like mye effekt likevel. Jeg syns det var fint at vi søsknene delte på å åpne en luke, men det gjør man vel ikke lenger fordi man ofte får en kalender hver. For meg var det forventningene som var viktigst. Det var nesten viktigere enn hva jeg fikk i hver luke og slik bør det være i dag også.
Juleting: Nisse
Jan Davidsen, 66 år fra Bergen, på pensjonistforbundets styremøte.
Hjemme hos oss er det mange nisser, både store og små og i alle fasonger, men helst rød. Siden vi må følge med i tida, har vi også et par blånisser. Jeg har tatt med meg en trenisse, men det er vanskelig at den ene nissen skal uttrykke hva nisser betyr for meg i jula. Sånn sett skulle jeg hatt med meg flere. I Bergen er halve huset vårt pyntet med nisser. Flere av dem har vi kjøpt, og noen av dem har barnebarna laget. Det er som oftest jeg som henter ned julepynten fra loftet, og så pynter kona med hjelp fra barnebarna.
Julen er den viktigste tiden for familien. Da er alle samlet i huset og vi møtes til faste måltider. Høytiden er vårt viktige møtested, og nissene er med på å lage stemningen.
Juleting: Juleduk
Hanna Vangen Nordbø, 30 år fra Oslo, arbeider i Kirkerådet.
Jeg har vokst opp med den samme juleduken til julemiddagen. Selv om familien vår har flyttet en del, har duken alltid fulgt oss på veien. Den første gangen vi hadde duken på bordet var da vi flyttet til Finmark. Jeg var fire år og pappa hadde fått jobb som prest. Det var den første julen vi feiret bare med vår familie.
Mamma har prøvd å bytte ut duken flere ganger, men da har jeg og broren min insistert på at det ikke blir jul uten den. Det er farmor som har sydd den, og opp gjennom årene har den blitt ganske blass og hullete. Men selv om den er slitt og ikke av dagens moderne design, syns jeg den er fin. Den symboliserer forventninger til det som skal skje etter vi har spist. Når jeg ser ned i duken kan jeg både lukte og smake pinnekjøttet, og høre juleevangeliet. Duken har vært på bordet helt fram til forrige jul. Da hadde vi den på bordet fram til julemiddagen, men så byttet mamma den ut med en annen.
Juleting: Pepperkaker
Leis Mohamed Sawalha, 11 år, fra Jordan, går på Majorstuen skole.
Pepperkaker minner meg om jul, og jeg synes de lukter jul. Hjemme pleier vi å bake det hvert år, og vi spiser nesten alltid opp alt. Vi pleier også å pynte dem.
Min favorittfigur er pepperkakemann. Vi feirer ikke jul på den måten mange andre gjør, men vi bruker juletiden til å kose oss sammen. Og så pleier vi å lage lammelår til middag – og spise masse pepperkaker, da.
Juleting: Jesusbarnet
Ragnhild M. Hagen, 69 år, fra Oslo, pensjonist.
Jeg er vokst opp i en katolsk familie med fransk mor og norsk far. Da jeg var rundt 11 år fikk jeg et lite jesusbarn som ligger på et teppe. Moren min kjøpte den av den katolske ordenen Jesu Små Søstre.
De er opptatt av de små og svake i samfunnet. De skiller ikke mellom religion, tro og sosial bakgrunn. Jesusbarnet er et uttrykk for de uskyldige, de som ennå ikke er beriket, og de som ennå ikke har fått fordommer.
Etter en stund forlot jeg troen, og startet å jobbe politisk. Gjennom arbeidet mitt ønsket jeg å framholde de prinsippene som søstrene står for. De siste tre årene har den stått framme året rundt.
Juleting: Et lys, en pepperkakeform og en nisse
Marianne Borgen, 64 år, bor på Østensjø, vokst opp i Groruddalen. Ordfører i Oslo.
For meg betyr julen lys i en mørketid, og de lysene må være røde. Jul betyr mange fridager, og når man arbeider så mye er dette en høytiden der jeg kan ta igjen det forsømte med familie og venner.
I tillegg til lys er jeg glad i nisser. De må også være røde og det er ikke fordi jeg er sosialist. Nisser symboliserer forventning, spenning og kos. Det gjør julekaker også.
Jeg er en kakebaker, og det skal helst bakes syv til åtte slag. Jeg er ikke så glad i julekaker, men selve kosen ligger uansett i å bake sammen. Kakene bør helst være ferdig innen lille julaften. Som politiker med høysesong i desember, har jeg lært meg å bruke den tiden man har innimellom.
Min julespesialitet er rosettbakkels. Målfrid Grude Flekkøy, Norges og verdens første barneombud, lærte meg å bake dem. Og siden kakene krever sitt, har jeg fortsatt å bake dem med venninner. Med barnebarn og tantebarn baker jeg heller pepperkaker og kakemenn.
Juleting: Nisselue
Felix Neergaard, 11 år fra Sverige, går på Majorstuen skole
Jeg fikk en nisselue for to år siden og etter det har jeg hatt den på meg hver gang vi åpner gavene på julaften. Nisselua minner meg om når vi drar til Sverige for å feire jul. Det er der familien min bor. Den lukter som et juletre, men et juletre av plast. Farmoren min er allergisk mot gran, og derfor har vi et plastikktre i stedet.
Juleting: Julestjerne
Ingeborg Dybvig, 54 år fra Nes i Romerriket, arbeider i Kirkerådet.
Denne julestjerna fikk jeg på midten av 80-tallet av min far, som døde i 1992. Jeg hadde flyttet hjemmefra, og han mente nok at et hvert respektabelt hjem må ha en julestjerne. Da jeg var liten var det noen ting som måtte fram, og i dag er det blant annet denne julestjerna som er viktige å henge opp i adventstiden. Jeg er glad i engler og blomster også, men jeg har aldri vært en person som pynter masse. I dag er julen blitt ekstremt trendy, og jeg er litt lei av at alt skal matche, som at treet skal pyntes i gull og sort. Denne stjerna er ikke særlig trendy, og det synes jeg er helt fint.
Jeg tror ikke mine barn har det samme forholdet til stjerna som jeg har. Men vi har skapt andre tradisjoner sammen, som for eksempel at vi laget en pepperkakeborg helt fra barna var små. De har ikke bodd hjemme på flere år, og jeg har ymtet frampå om det kanskje ikke er nødvendig å lage den lenger. Da får jeg klar beskjed om at pepperkakeborgen må de ha.
Juleting: Star Wars-figurer
Even Skyrud, 43 år fra Lambertseter, arbeider i = Oslo.
Da jeg var ti år hadde vi ikke god råd, og store julegaver var sjelden kost. I adventskalenderen fikk vi ofte småting som viskelær og blyanter, men på julaften fikk vi noe ekstra, og jeg fikk ofte en Star Wars-figur. Det var spesielt én figur jeg ble ekstra glad for, og det var et romskip.
Barna mine samlet også på Star Wars-figurer av den mer moderne typen. I tillegg fikk de leke med mine gamle figurer, og det er derfor de har blitt ganske slitt den dag i dag. I en periode hadde vi den samme tradisjonen fra da jeg var liten med at de også fikk figurer i julekalenderen.
Figurene er en måte å huske på hvordan det var å feire jul da jeg var liten. Star Wars-figurene er mer julepynt for meg enn den tradisjonelle julepynten. Og en av grunnene til at jeg valgte de som min favorittjuleting, er fordi vi i årets = Oslo julebok snakker med en selger som samler på Star Wars-figurer akkurat slik som jeg gjorde.
Juleting: Å være sammen
Khamshajiny Gunaratnam, 27 år fra Groruddalen, varaordfører i Oslo.
Jeg flyttet fem ganger før jeg var syv år. Først fra Sri Lanka til Norge, og så flere ganger i Norge. Derfor har jeg ikke noe forhold til ting, særlig fordi vi etterlot alt da vi flyktet fra krigen i hjemlandet. Men jeg syns det er magisk å høre på tradisjonene til andre. Selv syns jeg det var fint at mamma og pappa jobbet mindre i juletiden, og at jeg, mine foreldre og mine brødre, fikk tid sammen.
Gjennom politikken blir jeg hele tiden mint på hvor heldige vi er. Jeg syns det er fint å se alle dem som engasjerer seg i å hjelpe folk som ikke er like heldige i juletiden.
Vi har ikke de store juletradisjonene, men på julaften lager pappa verdens beste spicy ribbe. Siden jeg ikke var så begeistret for ribbe første gang jeg prøvde det, lagde han en tamilsk versjon i stedet. Ellers samles hele storfamilien 1. Juledag, mens vi på 2. Juledag ikke feirer fordi vi minnes de vi mistet på Sri Lanka under tsunamien i 2004.
Juleting: Julestjerne
Liv Thun, 76 år fra Steinkjer, på pensjonistforbundets styremøte.
I et lite vindu i stua henger en bronsefarget julestjerne. Jeg husker ikke helt når jeg kjøpte den, men den har fulgt meg i omtrent 30 år. Jeg kjøpte den lokalt i Steinkjer, og vi henger den opp hvert år. Når den er på plass i vinduet er det jul. Som regel kommer den opp sist, etter at jeg har pyntet resten av huset.
Barnebarna mine har også har et sterkt forhold til stjerna, og jeg tror de ville ha savna den hvis den ikke hang i vinduet et år. De pleier å si til meg at det er ingen som har lik julestjerne som bestemora.
Stjerna er en del av familietradisjonene i jula. Selv om vi i familien bor nærme hverandre til vanlig, setter alle stor pris på å samles til julefeiring.
LES MER: For redaktør Une Bratberg blir det ikke jul uten en gammel nisse
Juleting: Julekort
Johanne Ishimwe, 11 år fra Burundi, går på Majorstuen skole.
I fjor hadde vi juleverksted på skolen der vi lagde forskjellige juleting. Det vi lagde solgte vi, og pengene gikk til andre barn som ikke er like heldige som oss. Jeg kjøpte gaver til to gutter og en jente.
På verkstedet lagde jeg et julekort som jeg tenkte å gi til pappa. Men siden det ble solgt, kjøpte jeg heller et kort som venninna mi lagde. Pappa fikk det til jul, og det har stått på hylla i stua siden i fjor.
