Mamma, du må våkne!
Kirsti Bergstøs ni år gamle sønn står i døråpningen til soverommet.
Det er fredag morgen, 2. desember 2022.
Han vifter energisk med Klassekampen i hendene.
På forsiden av avisa står det: «vil ikke bli ny SV-leder».
Torgeir Knag Fylkesnes har offisielt hoppet av lederkampen i SV.
«Mamma, Torgeir stiller ikke».
«Vi får gjøre det vi da, mamma», sier han.
De to bestemmer seg.
Bergstø stiller seg til disposisjon som ny SV-leder.
Nå er Bergstø norgeshistoriens første partileder som er alenemor.
Hun og sønnen snakker mye om politikken.
– Jeg kan ikke ansvarliggjøre sønnen min for valgene jeg tar, men jeg er opptatt av hva han tenker.
Det har vært viktig for Bergstø å introdusere sønnen for kristendommen.
– Ikke for å presse på ham religion, men jeg tror ikke man kan velge noe uten å kjenne hva troen kan bety, sier hun.
Jeg tenker at Carl I. Hagen og jeg kan dele på Jesus, jeg.
Nazister og syriner
Bergstøs rådgiver forteller at Kirsti Bergstø liker å lukte på blomstene om våren.
– Det er viktig å stoppe og lukte på blomstene, ikke bare gå forbi, sier Bergstø mens hun griper tak i noen syriner foran Stortinget og setter nesen i busken.
Det har gått over ett år siden tidligere SV-leder Audun Lysbakken ga leder-roret til Bergstø. Den gangen haglet kritikken og motforestillingene. Mange spådde at SV ville skli langt mot venstre. Men som Vårt Land har skrevet kan hun være vanskelig å plassere i en boks. Hennes kristentro og synet på samfunnsbygging nedenifra er kombinert med andre, mer tradisjonelle SV-standpunkt.
Velgerne vil åpenbart ha SV-politikken og de vil ha Kirsti Bergstø.
For nå flyr SV på målingene. I en meningsmåling gjort av Vårt Land i vår får SV hele 19 mandater.
Mellom syrinene dukker fire gutter opp.
– Kan vi ta en selfie med deg Kirsti, spør de.
– Klart dere kan, men dere er ikke nazister eller noe sånt? spør Bergstø, halvt i spøk og halvt i alvor.
– Åh, nei, nei, vi er bare fire gutter fra Lambertseter skole, vi, sier de.
Guttene er nettopp ferdig med siste eksamen i 10. klasse og læreren har sendt de til byen med en rebus. En av oppgavene var å ta en selfie med en viktig person.
For er det noe velgerne, Jonas Gahr Støre og disse unge guttene åpenbart er enige om, så er det at Kirsti Bergstø er en viktig person.
Selfien blir tatt. Rebusoppgaven er løst.
Det kristne fellesskapet er stort. Jeg er opptatt av å si at det kristne fellesskapet er mye mer mangfoldig enn det mange tror
— Kirsti Bergstø
– Gud er mektig
Vi setter oss på Rådhuskaia. Ved siden av oss står to tjæretønner. Hun legger hendene rundt tønna og sniffer inn tjærelukta og forteller at den minner om barndommen i Øst-Finnmark, roturene med familien på havet, bølgeskvulp mot trebåten og morens sanger om Gud. Hun stopper opp og lukker øynene.
– Gud er mektig, sier Bergstø. Hun slår ut med hendene.
Selv om Vårt Land er klar over at det har vært flere kristne SV-ledere og stortingsrepresentanter er det ikke hver dag du hører en SV-er snakke så direkte om Gud.
– Hvordan blir du møtt i eget parti?
– Jeg har ikke opplevd det som et problem. Det er flere i SV som tror på Gud. Jeg møter stadig nye kollegaer på Stortinget som har en Gudstro. Det synes jeg er veldig fint. Det kristne fellesskapet er stort. Jeg er opptatt av å si at det kristne fellesskapet er mye mer mangfoldig enn det mange tror, sier Bergstø.
Samisk åndelighet
Bergstø har ingen personlige opplevelser av at kristendommen eller kirka har vært en trang plass.
– I min oppvekst har sterke konservative krefter være samlet med motstykkene sine uten at det har vært et problem, så det har nok prega min holdning til mangfoldet i trossamfunnet.
Bergstø lener hodet mot sola.
– Jeg har levd som alenemor og har en sterk gudstro. Noen kvinner har barn med forskjellig menn. Slik var det i Nesseby der jeg kommer fra, men alle var velkommen i kirka. Dette viser et samfunn som har raushet.
Hun kjenner også samisk tro og åndelighet godt.
– Tro og overtro er tett sammenvevd i Øst-Finnmark, spesielt i den eldre generasjonen. Det er noen ting som har gjort inntrykk på meg. Eldre som forteller meg om overnaturlige opplevelser i dag, sier Bergstø.
– Håndspåleggelse eller «lese» for noen, er mye mer utbredt blant en del folk enn det mange tar innover seg, fordi det oppleves overtroisk eller fjernt, men når ungen min var liten og slet med atopisk eksem, så spurte jeg en kvinne i bygda som hadde slitt med det samme, og da fortalte hun at hun hadde gått til en «hjelper» som hadde tatt bort barnets eksem, men at det var flere tiår siden.
«Lesing» og «å stoppe blod» er et kjent fenomen i samisk åndelighet i Nord-Norge. Dette er blant annet omtalt i boka til Anni Henriksen: Å stoppe blod – fortellinger om læsing, helbredelse, varsler og hjelpere. Religiøse bønner blir brukt for å oppnå helbredelse eller annen form for guddommelig hjelp. Lesing handler om kjærlighetsbasert omsorg og er en viktig del av nordnorsk folkemedisin. Universitetssykehuset i Nord-Norge har flere ganger brukt healere, samer og «lesere» i behandlingen av pasienter.
Bergstø er opptatt av at man ikke skal sette medisinen og alternativ behandling opp mot hverandre.
– Dette har vært en naturlig del i mange samfunn å håndtere helseutfordringer på. Det trengs ikke settes opp mot dagens legevirksomhet eller representere en trussel mot det vi vet fra forskning og medisin i dag.
Hun tenker seg om.
– Noen kan finne trygghet i å kontakte en som kan «lese» eller er kjent for å ha den type evner på veien til sykehuset, det kan gi en ekstra trygghet og omsorg. Jeg vet mange bærer på fortellinger de ikke vil dele med offentligheten fordi man er redd for å bli tatt til inntekt for noe som ikke er å tråd med legevirksomheten. Men jeg mener det ikke behøver å være en motsetning mellom det.
Gud er mektig
— Kirsti Bergstø
Våge å bære fram et barn
Da Bergstø ble gravid, hadde hun blitt operert for livmorhalskreft. Svært få hadde båret fram et barn etter en slik operasjon. Da sønnen kom til verden var det Bergstøs mor som stod ved hennes side. Sånn har det vært siden.
– Å være alenemor føles som en runddans i i utilstrekkelighet.
Bergstø vil ha et mer mangfoldig samfunn, der kvinner kan våge å bære fram barn, med viten og vilje om at du ikke står alene, men at det er et fellesskap rundt deg, så må vi legge til rette for det.
– Hvis at du kommer i en situasjon hvor du blir gravid og er alene, så er det utrolig viktig at du har økonomisk trygghet, og et fellesskap som stiller opp.
Som sosialarbeider møtte Bergstø mange alenemødre med utviklingshemmede barn som ikke hadde et godt nok system rundt seg.
– Det er kvinner som står for mye av omsorgsarbeidet, men de ble stående veldig alene i den jobben. Alle mennesker trenger å vite at det er noen rundt dem.
Kaski og kvinnefallet
Bergstø er ikke enig i at det er et kvinnefall i norsk politikk.
Kari Elisabeth Kaski har sagt til VG at hun er sliten av intern strid. Hun gir seg på Stortinget etter valget neste år. Hun tapte kampen om ledervervet mot Kirsti Bergstø.
– Er det noe du kommer til å savne med Kaski på vei ut?
– Ja, nå er det jo flere som har varslet at de ikke vil stille til en valg, også i SV. Og jeg kommer til å savne dem alle, for jeg blir ekstremt glad i folk jeg jobber med, og alle som er på Stortinget for SV har gjort en kjempejobb.
– Når du er partileder, hva kan du gjøre for å forhindre at man mister talenter i SV i sånne personstrider i framtiden?
– Det jeg kan gjøre som leder er jo å motivere folk til å stille opp. Til å våge å ta ansvar. Og bygge lag. Politikk er lagarbeid. Det er ikke noe enkeltmannsforetak. For meg er det viktig å slippe mange stemmer til fra SV.
– SV er et feministisk parti, og så er det dette kvinnefallet i politikken nå. Profiler som gir seg i alle partier. Hvorfor klarer vi å holde på Per Olaf Lundteigen i 40 år og Tina Bru for eksempel i 10 år. Hva er det som skjer?
– Nå er det jo for tidlig å si hvor mange som stiller valg, og hvor mange som ikke gjør det. En del av de kvinnene som gir seg nå har jo også hatt veldig mange år i politikken, som Marit Arnstad i Senterpartiet og Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Så jeg vet ikke om det er grunnlag for å si at det er et kvinnefall totalt sett.
Deler Jesus med Carl I. Hagen
Intervjuet går mot slutten. Bergstø vinker og smiler til små barnehagebarn med gule vester som går forbi. De vinker ivrig tilbake.
Bergstø vil snakke om Jesus før vi avslutter.
– Jesus har aldri sluppet taket i meg, selv om jeg flere ganger har tvilt. Nå vet jeg at han er der. Det er veldig fint å vite.
– Carl I. Hagen har sagt at Jesus var en liberalist, at Jesus ikke tvang noen til å gi penger, slik staten tvinger inn skatter og avgifter. Hva tenker du om det?
– Nei, er ikke det da flott da? Jeg tenker at Carl I. Hagen og jeg kan dele på Jesus, jeg. Jesus hører til oss begge og det er ganske fint egentlig.
Bergstø har likevel et annet bilde av Jesus enn Carl I. Hagen.
– Jesus er for meg en som omfordelte i praksis. Jesus var kompromissløs i kampen for rettferdighet og fordeling. Han var en som var opptatt av å få ned forskjeller mellom fattige og rike, sier Bergstø.
Hun legger hendene i fanget sitt og avslutter.
– Hans kamp er er ganske nær min politiske kamp.
---
Kirsti Bergstø
- Leder av Sosialistisk Venstreparti
- Fra Nesseby i Øst-Finnmark
- En sønn
- Barnevernspedagog
---