– Jeg frykter det vil få rettslige etterspill for kirken dersom vi diskriminerer og vektlegger samlivsform i en tilsettingssak, sier Dag Tormod Milje, representant for tilsatte prester i Stavanger bispedømme.
Tirsdag fastslo Stavanger bispedømmeråd likevel at de fortsatt vil kunne hente inn, og vektlegge, opplysninger om samlivsform ved nyansettelser av prester. Men det er ikke sikkert det enkelte bispedømmeråd har mulighet til å gjøre det, fremgikk det av sakspapirene til tirsdagens møte i Stavanger bispedømmeråd.
«Det at kirken nå har to likestilte teologiske syn, kan ha gjort det vesentlig mindre saklig og vesentlig mindre nødvendig i forhold til formålet å diskriminere likekjønnet samlevende i tilsettingssaker».
– Når kirken har to likestilte syn i samlivsspørsmålet, er det usikkert om vi fortsatt har hjemmel til å spørre om samlivsform ved tilsetting, mener Milje, som var blant representantene som stemte mot videreføringen av formuleringen.
[ Vil fortsette å spørje om prestars samlivsform i Stavanger ]
---
Formuleringen i stillingsutlysninger
- Når bispedømmerådet lyser ut prestestillinger og stillinger ved bispedømmekontoret som forutsetter ordinasjon eller vigsling, tas følgende formulering inn i utlysningsteksten: Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting.
- Formuleringen ble vedtatt i 2007, og var knyttet opp mot homofile i partnerskap. I 2007 var Den norske kirkes lære at likekjønnet samliv ikke var i samsvar med kirkens lære.
- I dag foreligger det to ulike syn på hvorvidt likekjønnet samliv er i samsvar med Den norske kirkes lære, som følge av tidligere vedtak fattet av Kirkemøtet.
- I 2016 ble det vedtatt: Begge syn på likekjønnet ekteskap kan (..) gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.
- Året etter vedtok Kirkemøtet en liturgi for vigsel av likekjønnede.
---
Formålet endret
Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven kan ikke arbeidsgiver innhente opplysninger om samlivsform ved tilsetting. Unntaket er «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet».
Milje påpeker at da bispedømmerådet i 2007 vedtok formuleringen om samlivsform i stillingsutlysninger, var det for å kunne sile ut prester som levde i homofilt partnerskap. Den gang var det DNKs lære at likekjønnet samliv ikke var i samsvar med kirkens lære.
– Men etter Kirkerådets vedtak 2017 så har jo formålet med formuleringen endret seg ved at kirken nå har to teologiske syn på dette. Hvis vi fortsetter å etterspørre samlivsform og vektlegger informasjonen i en tilsettingssak, kan vi derfor risikere at arbeidssøkeren mener seg diskriminert og tar saken til retten, mener Milje.
– Men kan det ikke være saklig å vektlegge samlivsform til prestestillinger i menigheter hvor mange har et konservativt samlivssyn?
– Vi har hatt samme problemstilling med kvinnelige prester. Mange menigheter har frabedt seg å ha kvinnelig prest, men det er bispedømmerådet som er ansvarlig tilsettingsmyndighet. Saklig sett er det kompetansen en skal legge vekt på, ikke kjønn eller samlivsform.
[ Agder og Telemark bispedømmeråd skal ikke lenger spørre om samlivsform ]
Har ikke vært prøvd for retten
Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet åpner loven i utgangspunktet fortsatt for å spørre om, og vektlegge, samlivsform for stillinger med religiøs funksjon, da den ene av kirkens offisielle syn tilsier at homofilt samliv ikke kan aksepteres.
Spørsmål som om det fortsatt er nødvendig å forskjellsbehandle ut fra læregrunnlaget må veies opp mot retten til ikke å bli diskriminert som homofil prest. Bjurstrøm påpeker at vernet mot diskriminering i arbeidslivet er svært sterkt.
– Hva som vil veie tyngst, får vi kanskje ikke svaret på før det prøves for en domstol. Vi kjenner ikke til at en ansettelsessak, der to offisielle syn på samlivsform innenfor en religion utgjør kjernen av problemstillingen, er prøvd for retten - verken i Norge eller i utlandet, skriver likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm i en e-post til Vårt Land.
Hva som vil veie tyngst, får vi kanskje ikke svaret på før det prøves for en domstol.
— Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud
For eller mot likekjønnet samliv
Milje er tydelig på at arbeidsgivers ansvar burde vektlegges tyngst.
– Som arbeidsgiver er vi underlagt arbeidsmiljøloven og diskrimineringslovgivningen. Det er vi som vil få problemer dersom det viser seg at vi ikke har rett til å diskriminere lengre.
[ Nytt vedtak: KRIK kan stille samlivskrav til ansatte ]
