Vil fortsette å spørje om prestars samlivsform i Stavanger

Fem stemmer for, fem stemmer imot.

Den omstridde setninga «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting» var foreslått fjerna frå stillingsutlysingar i Stavanger bispedømme.

Men med dobbelstemma si sikra leiar Liv Heidrun Heskestad fleirtalet på seks stemmer, som gjorde at forslaget blei nedstemt. Dermed består praksisen kor prestar kan bli bedne om å legge fram opplysningar om samlivsforma si når dei søker på ei stilling.

Sterke følelsar – på begge sider

– Eg skulle ønske at me kunne kome fram til eit kompromiss her. Men i dette kyrkjelandskapet skal me ivareta ein heilskap, seier bispedømmerådsleiar Liv Heidrun Heskestad i ei pressemelding.

Denne heilskapen handlar om det ho vidare kallar å ta «menighetars sjølvstende på alvor når det gjeld å ha eit heilt vanleg teologisk standpunkt i Den norske kyrkja». I eit bispedømme med ulike teologiske syn på samliv, meiner ho dette er den strategisk beste avgjerda.

Leiaren understreker at dette er ei vanskeleg sak, og at det var sterke følelsar i sving på begge sider av bordet. Ho veit at dette vedtaket vil opprøre mange.

– Men det at me ønsker å kunne tillegge samlivsform vekt for å finne den riktige presten til riktig kyrkjelyd, betyr ikkje at ikkje alle er velkomne til å søke prestestilling i Stavanger bispedømme. Vedtaket inneber på ingen måte yrkesforbod for nokon, men er eit høve for bispedømmerådet til å gjere kloke val som tilsetjingsorgan, seier Heskestad.

---

Samlivsform i utlysingar

• Seksuell orientering er i likestillings- og diskrimineringslova lista som éin av fleire ting arbeidsgivar ikkje kan hente opplysningar om i tilsetjinga.
• Unntaket er «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet».
• Det har vore praksis i fleire bispedømme med setninga «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting» i stillingsutlysingar. No er ho fjerna i alle bispedømme, bortsett frå Møre og Stavanger.
• Omtrent 54 prosent av Kyrkjemøtet meiner Den norske kyrkja ikkje kan stille krav til dei tilsette si samlivsform ved tilsetjingar, ifølgje ei undersøking Vårt Land gjennomførte i fjor.

---

Skuffa nestleiar: – Frykt for å vere seg sjølv

Nestleiar i bispedømmerådet Thor Magne Seland er svært skuffa over vedtaket, kjem det fram i pressemeldinga. Han viser til LHBT-rapporten som nyleg blei utført på oppdrag frå Kyrkjerådet: 20 prosent av dei som svara på undersøkinga vel å ikkje vere åpen om legninga si på jobb.

– Det viser at det finst ei frykt for å vere seg sjølv som tilsett i Den norske kyrkja. Dette vedtaket vil ikkje hjelpe med å fjerne den frykta, seier han.

– Dette handlar om folk. No blir det ikkje lettare å få større mangfald i søknadane til prestestillingar i Stavanger bispedømme, seier han.

Berre to bispedømme held fram

Praksisen har vore diskutert, og oppe til behandling, i fleire bispedømme den siste tida. Seinast i november, då Bjørgvin bispedømme valde bort denne ordninga. I september gjorde Agder og Telemark det same.

Men samtidig valde Møre bispedømmeråd å halde fram med høvet til å spør om samlivsform. No er Stavanger og Møre dei einaste i Norge kor praksisen består.

Då Kyrkjemøtet i 2017 vedtok liturgi for vigsel av likekjønna par, slo Den norske kyrkja fast å ha to ulike syn på korvidt likekjønna samliv er i samsvar med kyrkjas lære.

Til tysdagens møte i Stavanger bispedømmeråd heitte det i sakspapira:

«Spørsmålet i denne saken er om formuleringen i utlysningsteksten kan eller bør videreføres i en situasjon der det i Den norske kirke nå foreligger to ulike syn på om homofil samlivsform er i samsvar med kirkens lære».

Forslaget om å fjerne formuleringa blei altså stemt ned.

[ Kyrkja blir tømt for prestar – kan mangle 200 om fire år ]

Samlivssyn eller arbeidsrett?

Saka ble innleia av Therese Egebakken frå Nominasjonskomiteens liste og Helene Breivik Hellerdal frå Åpen folkekirke. Ifølgje bispedømmerådet viste dei største forskjellane seg i synet på om saka skulle bli behandla som ei sak for eller imot likekjønna samliv – eller som ei sak om arbeidsrett og arbeidsgivars ansvar.