Å pynte på 
statistikken

Den norske kirke har hatt en langt mykere linje enn Svenska kyrkan i behandlingen av prester og andre med et konservativt syn på teologiske spørsmål, forteller vi i dagens Vårt Land.

Mens Den norske kirke har gitt samvittighets­frihet til kvinneprestmotstandere har svenskene nesten konsekvent ikke utnevnt proster eller biskoper med dette synet siden 1958. Siden 1993 har det heller ikke vært mulig å bli ordinert til prestetjeneste i Svenska kyrkan dersom man ikke ville samarbeide med kvinnelige prestekolleger.

Dette er antakelig en av årsakene til at det er så godt som jevn fordeling av kvinner og menn i preste­tjeneste i Svenska kyrkan. Spørsmålet er om likestillingen har tjent på den harde linjen totalt sett. Andelen kvinnelige diakoner i det samme kirkesamfunnet, 89 prosent, antyder at den grunnleggende kjønnsrolleforståelsen ikke nødvendigvis har endret seg tilsvarende.

De siste ti årene har det vært en jevn fordeling mellom kvinner og menn på profesjonsstudiet for prestetjeneste på norske fakulteter. Det viser at holdningene har endret seg og at andelen er i ferd med å bli mer balansert, også her. Prisen for vår samvittighetsfrihet er at det har tatt litt lenger tid.

På den andre siden har Den norske kirke unngått å støte fra seg et stort frivillig engasjement i lekmannsbevegelsen, en bevegelse som har stått mye sterkere i Norge enn i Sverige. Dette kan også ha hatt betydning for oppslutningen om gudstjenestene, som i dag er høyere i Den norske kirke enn i Svenska kyrkan, til tross for at sistnevnte har langt flere medlemmer.

Uten å overforenkle statistikken kan vi trekke den konklusjonen at Den norske kirke har tjent på å jobbe for likestilling på et mer overordnet plan framfor å regelfeste ideologisk ensretting.

Mye tyder på at kjønnsdiskriminerende holdninger er langt mer seiglivete enn teologiske standpunkter. Nedvurdering av kvinner skjer både blant kvinnepresttilhengerne i sentrum av kirken, og blant de mer teologisk liberale. Dette må bekjempes ­aktivt med midler som gjør mer enn å pynte på deler av statistikken.

LES OGSÅ:

• Norge har langt færre kvinnelige prester enn Sverige