Kirke

Katedralene og moskeenes mor

Hagia Sofia var episenter for kristen tro i 900 år. Det er et tungt, symbolsk tap for kristne at Hagia Sofia blir moské igjen. Den burde heller være åpen for religiøs aktivitet for både kristne og muslimer.

Da jeg for første gang steg inn i Hagia Sofia for mange år siden, hadde jeg en intens følelse av å stå på hellig grunn. Som historiestudent hadde jeg lest mye om bygningens unike posisjon og historie. Den er blitt kalt verdens åttende under. Gjennom 900 år var katedralen åstedet for en rekke viktige kirkehistoriske hendelser, som blant annet kirkekonsiler.

Følelsen av å stå på hellig grunn ble ytterligere forsterket da jeg kom inn i Hagia Sofias sentrum og hjerte. Der åpenbarte den storslåtte kuppelen seg. Under den veldige hvelvingen har kristne feiret gudstjenester i over 900 år. Den ekstraordinære byggeteknikken skaper et inntrykk av at kuppelen svever fritt der oppe. Det er sagt at selv ateister får et glimt av det hellige når de skuer opp.

Byggets betydning

Skillet mellom østkirken og vestkirken gjør at mange i Norge ikke er klar over Hagia Sofias posisjon i kristen historie og kirkehistorien.

Den er ikke én av mange kristne katedraler, men den første, største og viktigste katedralen i kristendommens historie. Hagia Sofia var kristne kirkes episenter i mange århundrer. Da det spektakulære bygget sto ferdig i år 537 var den et mesterverk.

Da St. Peterkirken i Roma ble bygget rundt tusen år senere, var det etter mønster og inspirasjon av Hagia Sofia. Også Saint Paul-katedralen i London er bygget over samme lest. Katedralen fikk stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere ortodokse og romersk-katolske kirker. Slik sett er Hagia Sofia de kristne kirkers ubestridte dronning og mor.

Dekket til kristen mosaikk

Men Hagia Sofia er også et viktig symbol for muslimer i Tyrkia. Den har vært moské i 481 år, før den ble museum. Da tyrkerne inntok Konstantinopel var katedralen det første Mehmet II erobret. Å overta dette kjente praktbygget var en stor seier.

Kirken ble døpt om til Aya Sofya og den verdifulle kristne mosaikken ble dekket til. Om Hagia Sofia hadde stor innflytelse på kirkearkitekturen hadde den større innflytelse på moské-arkitekturen. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul og andre steder i verden er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem den store Süleymaniye-moskeen i Istanbul.

Det hører også med til historien at mange kristne støttet det osmanske riket. Som historiker Thorvald Steen nylig sa til Vårt Land, støttet mange av minoriteter det muslimske styret. En viktig grunn var at de kristne korstogene allerede hadde hadde ødelagt mye, både i byen og i katedralen. Ikke minst hadde kristne korsfarere fra vestkirken plyndret Hagia Sofia og brakt med seg mye av dens rike utsmykning til kirker i vest.

Erobret gudshus

Gjennom historien finnes en rekke eksempler på at kristne og muslimer har erobret hverandres gudshus. Dersom du drar til Spania, kan du ofte støte borti gamle kirker som er bygget som moskeer. De ble gjort om til kirker da de kristne gjenerobret området.

Et eksempel er den flotte moské-katedralen i Cordoba som sto ferdigstilt i år 1000 – bygd som moské. Da byen ble gjenerobret av kristne på 1200-tallet ble det bygget en kirke inne i moskeen og muslimene mistet sitt gudshus. Den katolske kirke har i flere runder forsøkte å hindre muslimene fra å be i deler av bygningen, mens spanske muslimer har jobbet for å få tillatelse.

Historien har mange likhetstrekk med Hagia Sofia, men bare med motsatt fortegn. I Spania er denne bygningen blitt et av de viktigste nasjonale symbolene for den stadig voksende politiske bevegelsen på ytre høyre. Deres retorikk mot muslimene er hard.

Felles historie

Det de to byggene har til felles er en tradisjon som både er kristen og muslimsk.

Kanskje var det et smart grep da den sekulære Mustafa Kemal Atatürk overtok makten i Tyrkia 1934 og gjorde Hagia Sofia om til museum, med tilgang for både kristne og muslimer. Men i sin sekulære verdensanskuelse var det ikke sikkert at han forsto hvor viktig slike symbolske bygg er for troende mennesker.

Kanskje hadde det vært klokere om han hadde gjort om Hagia Sofia til et felles bygg, der kristne og muslimer kunne dele på bruken. Når en bygning har vært både kirke og moské burde ingenting står i veien for at muslimer kan ha fredagsbønn i det samme bygget der kristne feirer gudstjeneste på søndager.

Heller enn å fortrenge hverandre og erobre hverandres gudshus er tiden kommet for å samarbeide om felles ivaretakelse av historie og arv. Hagia Sofia står på UNESCOs verdensarvliste, nettopp fordi den er viktig. Moské-kirken i Cordoba har liknende kvaliteter.

Kristne, muslimer og jøder levde i fred

Dagens politiske ledelse i Tyrkia, med president Recep Tayyip Erdoğan i front, bør se til landets egen brokete historie når de skal forvalte landets religiøse og historiske arv.

Da vikingkongen Sigurd Jorsalfare kom til byen i 1111, kom han som korsfarer fra Jerusalem, der de hadde bedrevet nedslakting av muslimer. Forfatter og historiker Thorvald Steen skriver i sin bok at det må ha vært et sjokk for korsfareren å oppleve Konstantinopel der kristne, muslimer og jøder levde side om side i fred i verdens viktigste by. Han mener lufta gikk ut av Sigurd Jorsalfares kristenfundamentalisme.

Fundamentalisme er aldri særlig fruktbart i møte med andre. Særlig ikke når det gjelder å forvalte religiøse symboler som flere har et tungt eierskap til.

LES OGSÅ:

• Kampen om Sofia Hagia er en religiøs og politisk kamp om Guds hus

• Vårt Land mener: Norge bør si ifra etter Tyrkias Hagia Sofia-valg

• Kristen forstander: Kulturarv som én gang ikke var deres. Imam: Avhenger av brillene man har på

• Kristne ikoner blir dekt til under muslimsk bønn

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke