Kirke

Biskopen må svare på kirkas framtid

Det er synd at min formulering om at kirka ikke greier å tilpasse seg endringene i tida faller biskopen tungt for brystet. Jeg vil tro det er et kjent dilemma for kirken hvor mye man skal tilpasse seg og hvor mye man samtidig må holde på tradisjoner.

Byrådet la fram forslaget til Oslobudsjett 25. september i år. Bevilgningen til Den norske kirke lå omtrent på det nivået den pleier. Som vanlig gikk kirkeverge Robert Wright ut i Vårt Land sammen med representanter fra KrF og mente budsjettforslaget er helt uholdbart. Som vanlig svarte jeg noe i retning av at dette nivået neppe kan overraske noen.

Anerkjenner kirkens dilemmaer

Oslo kommunes bevilgninger til kirken har aldri ligget på det samme nivået som andre store norske byer, uavhengig av hvilke partier som har styrt byen. Samtidig har vi et stort og vanskelig etterslep på vedlikehold, og mange fine kulturhistoriske bygninger. Det etterslepet er bygget opp over mange år og lar seg ikke løse i en håndvending.

Jeg anerkjenner at kirka står i mange dilemmaer knyttet til driften, og at det er tradisjoner og forventninger til hvilke kirker som skal holde oppe til faste tider. Kirka i Oslo er en stor og sammensatt organisasjon som ivaretar mange viktige overganger i menneskers liv. Det ikke er min oppgave å råde kirka. Jeg ser også at det er en brytningstid med mange syn innad i kirka, og plass til både mer liberale og konservative.

LES OGSÅ: Biskop Kari Veiteberg deler ikke byrådens kritikk

Kirka er et viktig tilbud

Jeg vil berømme kirka for å være et viktig utgangspunkt for frivillig arbeid. Her er det mange ugjorte oppgaver med å redusere ensomhet og fremme tilhørighet i lokalsamfunnene over hele byen.

Jeg vil også berømme kirka for å åpne dørene i krisetider og være et rom for refleksjon, sorg og glede. At man kan komme i kontakt med noe indre, også om man ikke bekjenner seg til samme tro eller er medlem av kirka.

At kirka i Oslo har synkende medlemstall er en faktaopplysning. Det er nå bare 27 prosent som velger å døpe barna. Når det er sagt er det kanskje ikke så viktig hvor mange medlemmer det er, og det er kanskje bare å forvente at medlemstallene synker. Mitt anliggende er å fremme det livssynsåpne samfunn, der vi anerkjenner at tro er viktig i menneskers liv. I dette ligger også en anerkjennelse av mangfoldet, og av betydningen trossamfunnenes innhold har. Jeg mener også at kirka er et viktig tilbud til dem som ikke er aktive kirkemedlemmer, men som trenger en form for høytidelighet når de skal begrave foreldrene sine, døpe barna sine eller gifte seg. At det også er fint for de mange som besøker kirka på julaften eller når de skal i konsert.

Høye forventinger til Kirkebruksplanen

Jeg synes det er synd at min formulering om at kirka kanskje ikke greier helt å tilpasse seg endringene i tida faller biskopen tungt for brystet. Jeg ville tro dette er et kjent dilemma for kirken, hvor mye man skal tilpasse seg og hvor mye man samtidig må holde på tradisjoner og møte forventningene om at ting skal være som de alltid har vært. Jeg er glad for at biskopen og lederen for bispedømmerådet tar opp de mange små og store prosjekter som skal rigge kirka for fremtiden.

Jeg har høye forventninger til arbeidet med kirkebruksplanen. Som en parallell jobber vi hele tida i Oslo kommune med å se hvordan vi kan få mer og bedre bruk av våre lokaler. Det er mange som trenger rom, og det er synd og dyrt at det står tomme lokaler rundt om kring, også når disse lokalene er kirker.

Jeg vil berømme kirka for å ha fått ferdig Kirkebruksplanen. Det er lett å si at den burde kommet for lenge siden og arbeidet burde vært kommet lengre, men dette er vel et modningsarbeid, og det er sterke følelser for enkeltkirker. Det gjenstår mye arbeid.

Her ligger kirkas fremtid

Kirkeministeren har sendt ut et lovforslag om finansiering av trossamfunn på høring. Dette burde være en anledning til å ta opp dilemmaene knyttet til drift av alle kirkene mange steder i Norge.

Fortsatt er nesten halvparten av Oslo innbyggere medlemmer av kirken. Det er vesentlig. Det er biskopen som må svare på om disse innbyggerne blir ivaretatt slik de bør, om de får føle seg hjemme i kirka, og om menighetene ønsker dem velkommen slik de bør. Jeg tror ikke det bare er latskap at de velger å stå som kirkemedlemmer, og nettopp her ligger kirkas fremtid.

Rina Mariann Hansen

Byråd for kultur, idrett og frivillighet

LES OGSÅ: Frykter digitalt orgel i Torshov kirke

LES OGSÅ: Oslo bispedømme må kutte fem millioner i 2020

LES OGSÅ: Her er nesten halvparten av menighetsrådet teologer

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke