Oslo bispedømme kan måtte kutte 5 millioner

Torsdag og fredag var Kirkerådet samlet på Bispegården i Oslo. Én av sakene det var knyttet særlig stor spenning til, var forslaget til nye fordelingsnøkler mellom bispedømmerådene for tilskudd til menighetsprestetjeneste. Bak dette lange navnet skjuler det seg nemlig et vanskelig og avgjørende spørsmål, nemlig hvordan Dnks penger skal fordeles mellom bispedømmerådene rundt om i landet.

Noen bispedømmer vil få en større del av den samlede potten enn andre, men etter behov, ut i fra kirkelig statistikk, medlemstall, geografiske forskjeller eller levekårsutfordringer. Spørsmålet er da hvordan disse ulike behovene skal vektes.

– De nordligste bispedømmene får ekstra støtte på grunn av at prestene har lang reisetid, for eksempel. Oslo får ekstra støtte på grunn av særlige storbyutfordringer, selv om kirkestatistikken og medlemsandelen er lavest i landet. Der gjør Dnk en stor diakonal innsats også blant ikke-medlemmer, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.

LES MER: KA mener forslag til ny kirkeordning er for lite demokratisk.

Må kutte

Kirkerådet behandlet saken torsdag, og kom frem til et forslag som skal behandles av Kirkemøtet våren 2019. Slik Kirkerådets forslag er det Oslo som kommer dårligst ut, til tross for ekstra storbystøtte. Hvis Kirkerådets forslag blir vedtatt på Kirkemøtet, vil bispedømmet måtte kutte 5 millioner kroner i menighetsprestetjenesten.

Stavanger og Borg bispedømme, der både kirkestatistikken og medlemsandelen er høye, får henholdsvis 3, 7 millioner og 2, 5 millioner mer i støtte til menighetsprestetjenesten.

– Dette har med kirkelige prioriteringer å gjøre, og er et svært krevende arbeid. Men de eksisterende fordelingsnøklene er utdaterte i forhold til befolkningsvekst og medlemstall, sier Kirkerådets nestleder, Harald Hegstad.

LES MER: Disse kan bli Stavanger-biskop.

Utfordrende

Kristin Gunleiksrud Raaum synes det er særlig krevende å kutte såpass mye i Oslo.

– Oslo bispedømme har gjort mange gode grep over lang tid for å kutte i budsjettene, og det har rammet gudstjenestelivet. Jeg mener Oslo-kirken har noen særlige utfordringer som burde tas særlig hensyn til.

– Skulle du ønske bispedømmene med mange medlemmer var mer solidariske med de med bispedømmene med få medlemmer?

– Det er ikke sånn at noen bispedømmer velter seg i penger. Intensjonen er en mer rettferdig fordeling. Borg bispedømme har lenge pekt på at de er underfinansierte, og mener nok at de får mindre enn det de har krav på i dette forslaget, svarer Raaum.

Ønsket mer

Per Johan Bjerkeli, stiftsdirektør i Borg bispedømme, sier han hadde forventet en større økning i støtten i det nye forslaget til fordelingsnøkler.

– Vi har vært svakt bemannet i forhold til medlemsmassen i mange år. Vi mener medlemsmasse burde vektes mer i forslaget. Dnk skal være til stede i alle lokalsamfunn, og da må antall prester i hvert bispedømme reflektere antall medlemmer i bispedømmet, sier han.

LES MER: Stiftsdirektører opprørte over statsbudsjett-kutt.

Vil ramme hardt

Gard Sandaker-Nielsen er leder i Oslo bispedømmeråd. Han mener det vil det være alvorlig for Dnk i Oslo om fordelingskriteriene blir vedtatt av Kirkemøtet.

– Kirken i Oslo bispedømme spiller en viktig rolle i manges liv og skal fortsatt gjøre det framover. For at det skal skje, må vi satse offensivt for å styrke folkekirken i hovedstadsområdet, ikke nedprioritere den til fordel for andre og mindre deler av landet, sier Sandaker-Nielsen.

Han peker på at reduserte budsjetter vil føre til færre prester og mindre aktivitet.

– Denne aktiviteten er nødvendig for å bygge både kirken og gode lokalsamfunn. Dersom kriteriene ikke tar høyde for dette, ønsker vi et storbytillegg som kompenserer for reduksjonen i budsjettet. Jeg savner et strategisk perspektiv i denne saken, som jeg håper vi kan få løftet før behandlingen i Kirkemøtet i april, sier Sandaker-Nielsen.