Kirke

Sjakk matt i samlivsetikken

KRIK-konflikten er et symptom på identitetskrise i lavkirkeligheten. De bør vurdere et nytt «Calmeyergate-møte».

Ordene begynner å bli sterke i konflikten om KRIK – Kristen idrettskontakt, organisasjonen som arbeider for det kristne budskapet i idretten.

Ifølge nettsiden I love KRIK (ilovekrik.com) skal ledelsen i KRIK ha «villedet sin egen generalforsamling» og «implementert i sin helhet» et forslag som for et år siden var blitt trukket fra generalforsamlingen. Deler av kritikken rammer også generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal.

At ingen våger å ta ansvar for innholdet på nettsiden forteller noe om temperaturen i debatten, og kanskje også om nivået på etisk bevissthet hos initiativtakerne. Retter du sterke anklager mot noen, bør du som regel kunne stå for det.

At personene bak ilovekrik.com også bryter loven ved å publisere artikler fra aviser uten å be om tillatelse, tyder på det samme. Normalt ville vi tatt slike ting opp med de ansvarlige for nettstedet. Det kan vi selvsagt ikke fordi de har gått under jorden.

Vedtaket kritiseres fra begge sider

Det reelle innholdet bak beskyldningene er et vedtak i KRIKs hovedstyre som her gjengis noe forkortet:

1) KRIK skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet».

2) Samlivsform skal «ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på KRIK-leir».

Vedtaket har fått skarp kritikk fra personer på «liberal side» i diskusjonen om likekjønnede parforhold. Men de som står bak ilovekrik.com står på motsatt side. De mener KRIK nå bryter med Bibelen ved å åpne opp. De kaller det å «endre praksisen fundamentalt».

Det hjelper ikke at KRIKs grunnlegger Kjell Markset støtter KRIK-ledelsen og mer enn antyder at det er de som står bak ilovekrik.com som bryter med organisasjonens tradisjon. Nettstedet fortsetter å samle inn underskrifter mot KRIK-ledelsen.

Det handler om praktiske oppgaver

Hva er det reelle innholdet i KRIKs vedtak? De har ikke sagt at samlivsform er likegyldig for å være ansatt leder i KRIK. Slike ledere må signere et mer omfattende verdidokument.

Åpningen begrenser seg til å være «frivillig leder på KRIK-leir». Da Vårt Land spurte generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal om vedtaket åpnet for å man kan være «møteleder og forkynner» på KRIK-leirer, var svaret at «det absolutt er et spørsmål som styret bør ta opp. I denne runden har vi behandlet frivillige ledere som melder seg selv til oppgaver, men det er mange nyanser her.»

Åpningen gjelder altså foreløpig rent praktiske oppgaver som å lage frokost på en leir, eller å instruere i offside-regler og bruk av kart og kompass. Om disse lederne skulle bli spurt om ekteskapsteologi, må de være lojale mot KRIKs ståsted.

En forsiktig Øyvind Åsland

Det er med andre ord de «liberale» som har størst grunn til å være misfornøyde med vedtaket. De kan beskylde KRIK for i realiteten ikke ha åpnet opp for noe som helst. At hvem som helst – også mennesker uten et tydelig kristent standpunkt – kan gjøre praktiske oppgaver, er ganske vanlig i det konservative Kristen-Norge. Det så jeg selv utallige ganger med egne øyne da jeg var ansatt i Misjonssambandet.

Dette er muligens årsaken til at NLMs generalsekretær Øyvind Åsland ikke ville uttale seg til Dagen om hvorvidt vedtaket ville få noen konsekvenser for samarbeidet med organisasjonen. Selv la han mest vekt på betydningen av at det ble stilt krav til forkynnere, ansatte, leirsjefer og «andre sentrale folk».

KRIK er for eksempel ikke i nærheten av den åpenheten som for eksempel bispekandidaten Helge S. Gaard – som fikk massiv oppslutning fra de konservative i Stavanger bispedømme – viser. Han har hele tiden vært tydelig på at han vil sørge for at det er rom for begge ekteskapssyn i sitt bispedømme.

Løse kanoner med splittende retorikk

Så hvorfor raser noen konservative mot KRIK nå? Det skjer sannsynligvis fordi det finnes noen løse kanoner med splittende retorikk som stadig roper ulv, ulv i den lavkirkelige leiren.

Det ble gjort mot den konservative presten Arne-Leon Risholm i Råde. I Alv Magnus-saken ble han – helt uforskyldt – gjort til et symbol på en kirke som ikke tåler Bibelens ord.

Det ble gjort da en trommis i menigheten Salt – som er profesjonell musiker – også viste seg å ha spilt på et Pride-arrangement.

Og det blir gjort nå ved at KRIK-generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal blir kalt «liberal» – et skjellsord i lavkirkeligheten – på grunnlag av det faktisk svært så konservative vedtaket i KRIK.

Og alt dette skjer – dessverre – i avisen Dagen.

Organisasjonslederne står i sjakk matt

Ord som «liberal» og «bibeltroskap» har en umiddelbar virkning på enkelte. De er kodeord som får dem til å reagere instinktivt. Når slike ord brukes, er det ikke så viktig hva som er det faktiske innholdet i saken. Det er langt viktigere å rope høyt.

Resultatet blir at den delen av Kristen-Norge som er mest presset akkurat nå – som burde ha mest behov for å stå sammen – blir vendt mot hverandre og splittet.

Det er derfor jeg påstår i ingressen at KRIK-krisen er symptom på en identitetskrise i lavkirkeligheten. Organisasjonslederne står i sjakk matt på sidelinjen. Kodeordene som får noen til å reagere har en tilsvarende lammende effekt på dem. Ingen må tro at de viker av, eller ikke tar bibeltroskapen på alvor. Da overlater de heller arenaen til andre.

Situasjonen er kommet såpass ut av kontroll at organisasjonslederne burde vurdere å kalle inn til et nytt Calmeyergate-møte – samlingen i 1920 der man ble enige om hvilke spilleregler man skulle følge i møte med liberal teologi. Der burde man snakke om framtiden, ikke om fortiden.

Hvis man ikke gjør noe, vil det komme nye KRIK-kriser. Ikke bare i KRIK, men i alle organisasjoner og kirkesamfunn som ønsker å stå for et tradisjonelt syn på samlivsetikk.

De viktigste artiklene etter KRIK-vedtaket

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kirke