Levende verdier

Medlemstallet i den norske kirke har en ting felles med ­papiravisenes opplag. Det går nedover. Avisenes fall er brattere enn den relativt sakte nedgangen i antall kirkegjengere, men begge deler utgjør en formidabel utfordring for avisa Vårt Land. I mange år har opplagskurvene pekt nedover. Å utgi en kristelig dags­avis framstår umiddelbart ikke som et vekstprosjekt i 2019. Det går an å forstå de som mener at avisen burde «avkristnes» i takt med resten av samfunnet.

Går oppover

Men i fjor ­begynte opplagskurven sakte å peke oppover igjen. Det kan være mange årsaker til det, Vårt Land hadde som kjent en svært dramatisk start på fjoråret, men ­tallenes tale er klare: Det går oppover i år.

Opplagstall er viktig. Å lage en god avis er dyrt. Vårt Land skriver om saksfelt få andre aviser tar på alvor, og det gjør at vi må gjøre mer av gravearbeidet selv. Det er færre andre redaksjoner å støtte seg på. Men opplagstall er også viktig av en annen grunn. Vårt Land har et klart definert oppdrag, og vi ønsker at vår journalistikk skal nå bredest mulig ut. Vi ønsker å holde samtalen om de kristne verdiene levende i samfunnet, ikke bare i kirken. Humanetikere og andre skal ikke alene få definere hvilke verdier som skal være allmenne.

Berøringsangsten for det ­religiøse, og en aktivistisk ateisme som later som den lever i en helt annen tid der friheten til ikke å tro knapt fantes, er sterk. Den har fått gå så langt at ­enkelte ikke bare prøver å skrive kristendommen ut av vår norske samtid, men også ut av vår historie. Det er som å se Winston Smith på jobb i boken «1984», der han klipper og limer i historiske ­kilder slik at fortiden bedre ­reflekterer nye politiske sannheter.

Religion viktig

Men det er ikke bare den falske historieskrivningen som er feil. Vi lever i en ­verden der religion fortsatt er viktig, både på godt og vondt, og vi lever i et land der uenighet rundt verdispørsmål har politisk sprengkraft. Det ble svært tydelig i fjor høst.

Det har aldri vært meningen at Vårt Land bare skal være en avis bare for kristne lesere. I en medieverden som stadig mer styres av tall, vil mange viktige spørsmål lett havne i skyggen. Det er behov for en nyhets- og debattavis som tør å prioritere de upopulære spørsmålene, og som tør å snakke med innestemme. Avisens mest profilerte grunnlegger, forfatteren og kulturpersonligheten Ronald Fangen formulerte et korthogd journalistisk program som står seg svært godt 75 år etterpå: «Bladet må være så godt, så saklig, så velorientert, velskrevet og allsidig at folk blir nødt til å lese det – enten de betrakter seg som kristne eller ikke». Det er fortsatt en levende ambisjon, vi vil gjøre «alle folkeslag» til abonnenter.

Avisens grunnleggere etterlot seg en annen viktig arv. I Vårt Lands vedtekter slås det ettertrykkelig fast: «Bestemmelsen om at Vårt Land AS skal utgis på den evangelisk lutherske bekjennelses grunn, kan ikke forandres.» Men å ha et tydelig ståsted forhindrer ikke avisen i å ha et vidt utsyn. Vi tar hele Kristen-Norge på alvor.

LES OGSÅ: Et grep om pressens nakke

Komplekst felt

Religion er et komplekst felt som krever høy journalistisk kompetanse. ­Derfor oppbemanner vi nå vår religionsredaksjon for å befeste vår posisjon som den ledende redaksjonen på livssyn i Norge. Derfor spesialiserer vi oss ikke bare på forskjellige grupperinger i folkekirken, vi dedikerer egne ressurser til den katolske kirke, de ortodokse kirkene, pinse­vennene, den lutherske lav­kirkeligheten og andre trosmiljøer. Når vi skal belyse utviklingen i kristne organisasjoner og kirkesamfunn må det bli et kunnskapsrikt granskende blikk, ikke et eksotifiserende og overfladisk blikk uten­ifra, slik det ofte blir når journalister uten spesialkompetanse foretar en snarvisitt innom religiøse tema.

Som redaktør i Vårt Land får man titt og ofte henvendelser fra lesere om at avisen er for kritisk. Skal ikke en kristen avis spre positivitet rundt kirken, kristne partier og kristne ledere? Nei. Det er ikke vårt oppdrag. Vi kommer til å skrive mange ­saker som oppleves som positive, for mye av det viktige som skjer er av en slik art. Men vi vil aldri slutte med undersøkende og avslørende­ journalistikk.

Søke sannhet

Kritisk journalistikk må ikke forveksles med det å fremme kritikk. Vårt Lands journalister er fagfolk som setter sin ære i å søke sannhet. Det å nøye granske institusjoner, ­myndigheter og maktpersoner for å finne ut hva som egentlig skjer, og vise fram det som forsøkes holdes skjult, det er ikke å bryte ned, men å holde samtalen om våre verdier levende.

Det er gjennom å undersøke, belyse, utfordre og avsløre at Vårt Land kan være lys og salt i samfunnet.