– Den gjennomsnittlige kirkegjenger finner vi ikke lenger i en katolsk kirke på den raskt sekulariserte spanske landsbygda. I stedet finner vi vedkommende i en av Afrikas eller Latin-Amerikas storbyer, gjerne på en plaststol i en raskt voksende pinsekirke i Brasil, sier forsker Ole Jakob Løland ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Han er en av forfatterne av boken Global kristendom – en samtidshistorie, som lanseres på et seminar på Teologisk Bibliotek ved Universitetet i Oslo tirsdag.
Der peker forfatterne på framveksten av ulike former for karismatisk kristendom som en av de aller viktigste endringene av kristen religion på globalt nivå de siste tiårene.
LES MER: De nye pinsevennene
Megakirker i sør
Et annet hovedpoeng er at kristendommens tyngdepunkt har flyttet seg fra nord til sør på kloden. Mens kirker selges og blir nedlagt i et sekularisert Vest-Europa der befolkningsveksten stagnerer, fylles nye megakirker i andre deler av verden. Denne veksten skjer særlig i de raskt voksende storbyene i sør, som følge av urbanisering med massiv flukt fra landsbygda.
– Med kristendommens stagnasjon i store deler av USA og hele Vest-Europa, vil denne tendensen antakelig forsterkes, sier Vebjørn Horsfjord, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.
Ole Jakob Løland påpeker at selv i USA er tradisjonell «hvit» kristendom på retur i alle konfesjoner. Grunnen til at kristendommen likevel ikke taper raskt terreng i USA, er veksten blant kristne amerikanere med latinamerikansk bakgrunn, ikke minst gjennom oppblomstringen av pinsemenigheter.
LES MER: Flagger ikke egen tro
Pinsekirker vinner
Med sine rundt 207 millioner innbyggere har Brasil det nest høyeste antallet kristne i verden, bare slått av USA. Og den desiderte «markedsvinneren» i kampen om de troende i Brasil, er karismatiske pinsekirker.
I Brasil er nå en fjerdedel av befolkningen pinsevenner, og de protestantiske pinsekirkene vinner raskt terreng. Hvert tiende år siden 1970 har antallet pinsevenner blitt fordoblet, mens den katolske kirken mister over 100.000 tilhengere hvert år og snart «bare» har oppslutning i halve befolkningen.
– Utviklingen i Brasil illustrerer en global hovedtrend blant dagens kristne, nemlig veksten i ulike karismatiske former for kristendom. Pinsebevegelsens framgang ser ut til å fortsette, særlig i det globale sør, og vil trolig komme til å prege kristendommen i flere tiår framover, sier Ole Jakob Løland.
LES MER: Jørgensen: Unngå å bli pinsevenn
Vinner på religionsfrihet
Løland påpeker at pinsebevegelsen systematisk ser ut til å vokse sterkt der demokratiet styrker seg og religionsfriheten har gode kår, til dels sammenfallende med utbredelsen av markedsliberalisme og demokratisering av mediene.
– Til og med katolisismen har fått sin egen pinsevekkelse, som til alt overmål ansees som den største katolske lekmannsbevegelsen i verden. Den dynamiske pinsebevegelsen har virkelig satt etablerte kirker under press, sier Løland.
Derimot vokser ikke denne type kristendom i et Midtøsten dominert av autoritære stater med manglende religiøs toleranse, der et stort antall kristne blir presset til å emigrere.
Mer religiøs verden
Som helhet ser det ut som verden blir mer religiøs, med et større mangfold blant annet som følge av globalisering og moderne informasjonsteknologi, fastslår forfatterne.
– Globalt vokser islams utbredelse raskere enn kristendommen, mye på grunn av høyere folkevekst. På sikt vil islam derfor trolig gå forbi kristendom som største religion, sier Løland.
Men fortsatt er kristendom verdens største religion, og omfatter rundt en tredjedel av verdens befolkning. Den har framgang i så ulike stater som Russland, Kina og Mexico, der en sekularisme på retur har gitt vesentlig større spillerom for kristen tro.
Utnytter mediene
De karismatiske menighetene, men pinsevennene i spissen, er ifølge Løland flinke til å ta i bruk et vidt spekter av massemedier, og de omfavner effektivt ny teknologi for å spre sitt kristne budskap.
LES MER: Lula fengsler fortsatt
I Brasil bidrar tallrike kristne fjernsynskanaler med kristen forkynnelse til at kristen tro er blitt et sentralt element også i politikk og samfunnsliv. Før det brasilianske presidentvalget 7. oktober flagger sentrale kandidater ivrig sine kristne ståsteder:
• Tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva sitter fengslet for korrupsjon og får ikke stille, men noe av det siste han gjorde før han overga seg til varetekt 7. april, var å feire katolsk gudstjeneste under ledelse av en støttende biskop utenfor metallarbeidernes hovedkvarter i São Paulo.
• Høyrepopulistiske Jair Bolsonaro, som nylig ble hardt skadet i et knivattentat, får 22 prosent på den siste meningsmålingen. Den troende katolikken vakte oppsikt da han i 2016 lot seg døpe i Jordanelven av en pinsepastor fra megakirken Assemblies of God, og han flagger ivrig kristenkonservative synspunkter som nei til abort og homofile ekteskap.
LES MER: Omstridte Bolsonaro
• Miljøpartiets kandidat Marina Silva vokste opp med venstreradikal frigjøringsteologi, men ble i voksen alder pinsevenn i menigheten Assemblies of God.
– Både Bolsonaro og Silva vektlegger at de er gjenfødte kristne som har hatt et personlig møte med Jesus i voksen alder. Fra hver sin politiske kant illustrerer de et typisk brasiliansk oppbrudd med den århundrelange katolske tradisjonen, til fordel for et mer personlig aktivt forhold til Gud, sier forsker Ole Jakob Løland.
---
Kristendom
- Omtrent en tredjedel av verdens befolkning anslås å være kristne.
- Tyngdepunktet av verdens kristne beveger seg bort fra Europa og Nord-Amerika og er nå å finne i Afrika, Latin-Amerika og i noen grad i Asia.
- Det er anslått at i år 1900 befant over 80 prosent av verdens kristne befolkning seg i Europa eller Nord-Amerika. Bare i Europa fantes det omkring 380 millioner av verdens anslått totalt 558 millioner kristne.
- I 2010 var Europa fortsatt så vidt det største kristne kontinentet, med 588 millioner kristne, men alle andre kontinenter har hatt en mye større vekst. Europa og Nord-Amerika hadde da under 40 prosent av de kristne i verden, Europa alene bare en firedel.
- Den katolske kirken er størst med anslagsvis 1,3 milliarder medlemmer. Dagens argentinske pave Frans er den første ikke-europeer på Peters stol siden den syriske pave Gregor III døde i år 741.
- Kirkenes Verdensråd er en global paraplyorganisasjon som oppgir at de 348 medlemskirkene til sammen har over 500 millioner medlemmer i 110 forskjellige land.
- En annen paraplyorganisasjon, World Evangelical Alliance, oppgir å samle 600 millioner evangelikale kristne i 129 forskjellige land.
---