Frykter NLM-møter skal bli for like gudstjenester

– Bruken av ressursdokumentet er frivillig, og det er bra. Samtidig gir dette sterke føringer om hva som er en ønskelig retning for møteform i NLM. Jeg synes det er for mye liturgi i dokumentet, sier Ove Sandvik, forkynner i Norsk Luthersk Misjonssambands region Sørvest.

I desember i fjor vedtok NLMs hovedstyre et nytt ressursdokument for gudstjenester i organisasjonen. Dokumentet gir møteledere i NLM råd og veiledning for oppbyggingen av gudstjenesten, og inneholder en rekke liturgiske ledd. Her er det forslag til bønn, formuleringer til velkomsthilsen, dåp og nattverd. Selv om det understrekes at ordningen er frivillig, mener Sandvik skrivet er et symptom på en utvikling i NLM som han liker dårlig.

Møtene i organisasjonen, og da særlig i større forsamlinger, synes han beveger seg stadig lengre bort fra bedehustradisjonens frie møteform med spontane vitnesbyrd og egenformulerte bønner. I stedet likner de mer og mer på gudstjenestene i Den norske kirke.

– Vi er jo en lekmannsbevegelse, og helt fra starten i NLM har det vært en bevisst linje at det skulle være minst mulig liturgi og faste former. Nå kan man frykte at møteformen holder på å stivne, sier NLM-forkynneren.

Han tenker at fast liturgi «lett kan legge en demper på hjertespråket og nådegavene». 

– Det blir noe andre har formulert, og gjerne det samme om igjen hver gang. Møtene får mer preg av opplæring, mens vekkelsesprofilen svekkes.

Fortsatt lavkirkelig

Ikke alle på grasrota er enige med ham. Ønsket om ressurser til gudstjeneste kommer fra nettopp forsamlinger i organisasjonen. Tidligere har NLM med sine bedehusforsamlinger fungert som et supplement til Den norske kirke. Mens kirken ble brukt til søndagsgudstjenester, dåp, konfirmasjon og bryllup, gikk man på bedehuset ellers i uken. Etter hvert har en rekke bedehusfellesskap utviklet seg til manges primærmenighet og tilbyr «hele pakken» selv.

– Det gjør at behovet for et ressursdokument for gudstjenester har meldt seg, sier Kåre Johan Lid, leder for NLM Norge.

Han avviser at ressursdokumentet er et brudd med NLMs lavkirkelige tradisjon.

– Vi har allerede utstrakt bruk av faste ledd i gudstjenestene og møter i forsamlingene i dag, uavhengig dokumentet. Forslagene til gudstjenesteordning er en respons på denne utviklingen, sier Lid.

Med det nye ressursdokumentet vil den frie møteformen ivaretas, mener han. Blant annet gir den rom for vitnesbyrd og misjonsinformasjon. Den lavkirkelige tradisjonen er i tillegg ivaretatt ved at møtene fortsatt ledes av frivillige, ikke ordinerte prester som i Den norske kirke.

Fra før har organisasjonen en liturgisk ordning for dåp og nattverd som ble utarbeidet for noen år tilbake. Ressursdokumentet er en revisjon av de gjeldende ordningene. Møteledere står fritt til å velge om de vil bruke den nye veilederen, framholder Lid.

Rammene blir fastere

I 2016 var endringen i relasjonen mellom bedehus og folkekirke temaet for doktorgradsavhandlingen til Robert Lilleasen på MF vitenskapelig høyskole (MF). Hovedfunn: Menigheter i Den norske kirke blir stadig friere i formen. På bedehuset blir rammene fastere.

Lilleaasen jobber i dag som førsteamanuensis og forskningsleder på Fjellhaug internasjonale høgskole, og har vært med på å utvikle det nye NLM-dokumentet. Hvorfor forsamlinger i NLM har etterspurt forslag til gudstjenesteordning, mener han det kan være flere grunner til.

– For mange er forsamlingen blitt deres eneste kristne fellesskap, mens de tidligere også gikk i kirken. En del av informantene mine hadde derfor en forventning til at gudstjenestene måtte være noe mer enn et substitutt. De måtte få «alt». Dermed ble det enda mer naturlig at de tok i bruk trosbekjennelsen og de ulike leddene fra gudstjenesten i Den norske kirke, sier han.

Store likheter

Lilleaasen mener bedehusmøtene egentlig ikke har vært så frie i formen som NLM-forkynner Ove Sandvik gir uttrykk for.

– De har vært litt annerledes enn gudstjenestene i Den norske kirke, men møtene har likevel vært ganske faste i formen. Man har forkynnelse, feirer nattverd og dåp. Dette er faste gudstjenesteledd med liturgi som man allerede har hatt lenge. Liturgi for misjonærinnvielser har NLM hatt i hundre år.

At forsamlinger i NLM gir uttrykk for et ønske om mer faste gudstjenesteordninger, kan også være en erfaring av at særlig barn, unge og de eldste i forsamlingen setter på pris på det faste og forutsigbare, tror han.

– Når man vet hva som kommer, klarer man lettere å henge med, noe som gir større grad av involvering, sier Lilleaasen.

Ove Sandvik medgir at det kan være positivt med litt mer forutsigbare rammer for gudstjenestene, men under klare forutsetninger:

– Det måtte i tilfelle være at en ved faste formuleringer lærer noen sentrale sannheter i troen. Men jeg tenker at der Guds Ånd er, der er det frihet. Derfor ønsker jeg minst mulig faste former, sier NLM-forkynneren.

LES MER:

• Bedehus og folkekirke nærmer seg hverandre

• Indremisjonsforbundet vil slå seg sammen med NLM

• NLM-kvinner: Ønsker ikke hyrdeansvar på øverste nivå

---

NLM

• Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
• Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
• Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på 7 regioner over hele landet.
• Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---