De røde dressene er vanligvis forbundet med alkohol, tusenlapper som flyr og busser med strenge regler for hvem som får være med. På Danielsen videregående skole i Bergen, har russedressene et annet budskap.
«Boller og brus, Jesus er min rus», «In God We Trust» og korssymboler.
Alkoholen lar de ligge, men feste skal de. Med egen krusselåt og lovsangskonserter.
Nå kan de for andre år på rad melde om rekordtall.
– Mindre press
Latteren sitter løst hos krussepresident i Hordaland, Elisabet Rydland Sæbø (18). Hun har tatt med seg fire venner for å møte Vårt Land på Danielsen videregående skole, en kristen privatskole i Bergen.
Russen har lenge hatt et rykte på seg for både å være ekskluderende og drikke for mye alkohol.
Rydland Sæbø forteller at livet som kristenruss, kjent som krussen, er annerledes.
– Det er nok mindre press, sier hun.
Fest er det likevel. Jonathan Dyvik Haugstvedt (19) forteller at han nylig var våken til kl. 05.30 om morgenen, da han var på krussetreff på Odderøya utenfor Kristiansand, et lite bibelbelte i bibelbeltet.
Der samlet de over 600 unge kristne.
– Fellesskapet som blir bygd når man har moshpit til «Jesus elsker alle barna», er en annen vibe, sier krussepresidenen, Rydland Sæbø.
Og ikke minst danset de til deres helt egen krusselåt, «Fyr Opp».
På scenen sto navn som pinsekjendis Thomas Neteland, gründer av mannsgruppen krigerne, Andreas Kjøndal og nestleder i Ungdom i oppdrag, Ann-Helen Sperrud.
Har egne knuter: En shot med nattverd
Tilbake på Danielsen har Jonathan Dyvik Haugstvedt flaggene til flere land på armene. Det minner han om utvekslingen til USA og tiden som misjonærbarn i Fiji og Papua Ny-Guinea. Der har han selv bodd på et sykehusskip årets kruss samler inn penger til, noe han har ansvar for i krussestyret.
19-åringen drar frem iPhonen sin for å vise en liste over hvilke knuter krussen har. De fniser.
Å rope Jesus hver gang taleren på et møte sier et bestemt ord.
Å drikke en liter vann gjennom et sugerør på ett minutt.
Å be pastoren sin om en shot med nattverd.
– Den er jo kanskje litt på kanten, skyter Eline Aurora Myksvoll (18).
Krussepresident Rydland Sæbø opplever at den ordinære russen har knuter som ofte handler om sex og alkohol.
– Her er det ganske vanlig å tenke «ring på fing før andre ting», på en måte, sier hun.
Nasjonal krusseleder: Rekordår
Line Marie Hverven Engemoen jobber som leder for Krussen gjennom Laget. Hun forteller at de må helt tilbake til 1993 for å finne kull med flere russ. Da hadde de 940 påmeldte, bare 50 flere enn i år.
– Det er gøy å se, sier hun.
– I russekulturen i Norge, er det et stort fokus på hvem som er innenfor og utenfor, sier Hverven Engemoen.
Hun mener krussen står for det motsatte.
– Dømmer ikke
Tilbake i Bergen har Mathias Gripsgård Jørgensen (18) valgt blå dress.
– Fordi jeg liker fargen.
Han vil ikke snakke ned den vanlige russen, men opplever at alkohol er en forutsetning for å være med på leken der. Han forteller at det er mange kristne russ, også noen kruss, som drikker.
– Jeg dømmer dem ikke for det. Gud er glad i deg uansett, sier han, men understreker at han selv holder seg unna alkohol.
På russekortet til Jonathan Dyvik Haugstvedt står det et bibelvers: Kolosserne 3:17. «Og alt dere gjør, i ord og gjerning, skal dere gjøre i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham». I helgen stod han og delte ut boller og vann til fulle russ. Da opplever ofte å få gode samtaler om tro.
Krussepresidenten skyter inn at hun kjenner mange kristne russ som drikker.
– Det kan være vanskelig å forholde seg til dem om de har en slik dobbeltmoral, sier hun. Hun opplever det er rart å møte noen full en dag og på et kristent møte den neste. 18-åringen understreker samtidig at hun også har respekt for at noen velger å feire 13 år med skolegang slik.
– Det er viktig at vi kan ta vare på de som drikker, i stedet for å dømme dem. Pushe i dem litt ekstra vann, sier klassevenninnen hennes, Eline Aurora Myksvoll.
Fellesskap
Det alle de fire Vårt Land møter på den kristne privatskolen peker på, er følelsen av fellesskap de får i krussetiden sin.
– Det har vært mange gode vennskap som har kommet ut av det, sier Jonathan Dyvik Haugstvedt. Han forteller at uansett hvor i landet han skal studere, kjenner han nå noen som bor der.
Krussepresident Rydland Sæbø opplever at krussen har blikket rettet oppover – selv om de også fester.
– Vi vil at folk skal merke at vi er kruss, og se at vi prøver å være salt og lys i en relativ mørk tid hos mange medruss.
Eline Myksvoll skyter inn:
– Man merker fellesskapet. Hun legger til:
– Alle er åpne for å bli kjent med nye og holder seg ikke bare til sine egne.