Prosessen med å finne ut hvem som skal bli Olav Øygards arvtaker som Nord-Hålogalands biskop er godt i gang. Fem kandidater har blitt nominert av bispedømmerådet og domprost Stig Lægdene har blitt etternominert.
Dermed står det mellom seks kandidater før den rådgivende avstemningen (se faktaboks). Her skal stemmeberettigede i og utenfor bispedømmet avgjøre hvilke tre kandidater som blir med videre i prosessen, og som Kirkerådet kan velge mellom når de skal tilsette biskop 18. september.
I den anledning har Vårt Land stilt tre spørsmål til bispekandidatene:
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
Foranledningen for det siste spørsmålet er at Vårt Land tidligere har skrevet om motstand mot kvinnelig prestetjeneste i Nord-Hålogaland, for eksempel at pårørende har bedt om å få mannlig prest i forbindelse med begravelse.
Dette ble aktualisert tidligere denne uken, ved at en gruppe med kvinnelige prester i bispedømmet har sendt et brev til kandidatene der de ber dem klargjøre sitt teologiske standpunkt i henhold til kvinnelig prestetjeneste, og hvordan de vil forholde seg i dilemmaer som kan oppstå i forbindelse med ulike syn på saken.
– Samlende og uredd
Kristine Sandmæl (55) er prost i Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Jeg har all min presteerfaring fra landsdelen, og kjenner landsdelen godt. Jeg har god lederkompetanse og ledererfaring fra nasjonalt nivå i kirken. Jeg er glad i kirken, og vil jobbe for at kirkens mangfold og bredde skal bevares som et sted med rom for ulike erfaringer og identiteter. Jeg oppleves som samlende og uredd.
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– Jeg ønsker først å bli bedre kjent i bispedømmet og lytte til medarbeidere og menigheter før jeg peker på utfordringer, men jeg vil bidra til at:
- Kirken er en freds- og håpsbærer i en urolig verden.
- Kirken finner sin plass i det livsynsåpne samfunn, uten å miste sin egenart.
- Kirken jobbe enda bedre med rekruttering til kirkelige stillinger blant unge.
- Kirken følger opp Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Med sannhet og forsoning kommer forhåpentligvis en felles vei videre – sammen.
Jeg er glad i kirken, og vil jobbe for at kirkens mangfold og bredde skal bevares som et sted med rom for ulike erfaringer og identiteter
— Kristine Sandmæl
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
– Jeg vil håndtere dette ved å lytte til de berørte parter, være tydelig på hva som er kirkens holdning, – et ja til kvinners prestetjeneste, og forhåpentligvis klare å finne løsninger som kan sikre kirkelig betjening til disse uten at kvinner som er prester blir skadelidende.
– Jeg har arbeidet med egen identitet som same
Anne Bergliot Skoglund (62) er stiftsdirektør, Nord-Hålogaland bispedømme.
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Nord-Hålogaland bispedømme er her jeg hører hjemme. Her er jeg vigslet til prest og her har jeg hatt all min yrkeserfaring fra ulike stillinger i Den norske kirke, i KFUK-KFUM og Nord-Norges Diakonstiftelse. Jeg har erfaring som hovedtillitsvalgt for prester og arbeidsveileder, og de siste 11 år i ulike lederstillinger som prost i Alta, kirkefagsjef og stiftsdirektør for Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Jeg har arbeidet med egen identitet som same. Det har utfordret meg til å lære nord-samisk, til å søke mer kunnskap om tro og livssyn i Sápmi og til arbeidet med sannhet og forsoning.
Det samiske og kvenske må komme til uttrykk i hele bispedømmet.
— Anne Bergliot Skoglund
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– Nord-Hålogaland bispedømme er preget av de tre stammers møte. En særlig utfordring er å gi rom for dette mangfoldet. Rapporten om sannhet og forsoning, som kom i juni 2023, viser at kirken har bidratt til fornorskningen av samer, kvener og norsk-finner. Det samiske og kvenske må komme til uttrykk i hele bispedømmet. Bispedømmet trenger å styrke samisk og kvensk språkkompetanse og kulturforståelse blant ansatte og frivillige. Rekruttering til kirkelig tjeneste er en kjempeviktig oppgave for bispedømmet. Videre er det å gi barn og unge tilhørighet til den menighet de er døpt til en sentral oppgave for bispedømmets ulike arbeidslag.
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
– Jeg har selv erfaring fra å arbeide som prest i menigheter der ikke alle anerkjenner kvinners prestetjeneste. Det har vært en blandet erfaring. Takket være gode ledere har jeg ikke blitt stående alene i dette. Vi må ha proster og biskop som fullt ut støtter kvinners prestetjeneste. Utfordringen er de gangene det etterspørres en «mann» til begravelser og vielser. Her må arbeidsgiver være særdeles våken og ikke ta avgjørelser over hodet på den kvinnen som er satt opp til tjenesten. I samråd med prost må kvinnen selv gis mulighet til å ta stilling til hva en ønsker å gjøre i situasjonen. Jeg støtter fullt og helt bispemøtets uttalelse fra 2020, om «Tilsyn, ledelse og arbeidsgiversaker».
---
Den rådgivende avstemningen
Det er i hovedsak tre grupper som er stemmeberettiget i den rådgivende avstemningen:
- Menighetsrådene og ungdomsrådet i Nord-Hålogaland bispedømme
- Prester og vigslede kateketer, diakoner og kantorer i Nord-Hålogaland bispedømme
- Nasjonale stemmer: Proster fra andre bispedømmer, representanter fra de teologiske utdanningsinstitusjoner med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet og lederne av de praktisk-teologiske utdanningene, representanter fra Ungdommens kirkemøte, og Samisk kirkeråd.
De stemmeberettigede kan stemme på opp til tre av de seks kandidatene i prioritert rekkefølge.
---
– En skikkelig satsing på å bygge kristne fellesskap for ungdom og unge voksne
Kjartan Bergslid (58) er prost i Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme.
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Jeg kjenner Nord-Hålogaland gjennom ni år som prest i Troms og Finnmark. Min prestetjeneste har vært i forsvaret, fiskevær, landbrukskommuner, småbyer og storby. Dette vil komme til nytte i et bispedømme med store forskjeller i livsvilkår. Jeg har arbeidet i Nidaros og Borg og kan derfor bringe med meg impulser fra kulturen i andre bispedømmer inn i Nord-Hålogaland. Jeg har dessuten ledererfaring fra områder med forskjeller i teologisk grunnholdning blant de kirkeansatte. Jeg vil være en samlende biskop.
Jeg stiller meg helhjertet bak bispemøtets uttalelse fra 2020
— Kjartan Bergslid
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– Nå trenger kirken en skikkelig satsing på å bygge kristne fellesskap for ungdom og unge voksne. Denne satsingen må vises også i prioritering av arbeidstid og penger. Vi skal være en landsdekkende folkekirke. For å utføre dette oppdraget må det finnes kompetente folk til å betjene alle lokalsamfunn. God rekruttering til kirkelige stillinger henger sammen med oppgaven med å bygge et godt ungdomsarbeid. Nord-Hålogaland skal følge opp rapporten til sannhets og forsoningskomiteen. Kirkerådets plan for oppfølging må settes ut i livet.
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
– Jeg stiller meg helhjertet bak bispemøtets uttalelse fra 2020. Der slås det fast at «Kvinners prestetjeneste er en viktig og nødvendig del av kirkens liv, og en velsignelse og en rikdom for vår kirke.» og «Det er ikke teologisk meningstvang, men ulike meninger kan ikke komme til uttrykk i en praksis som vanskeliggjør andre kollegers prestetjeneste.» Samtidig er jeg opptatt av at mangfoldet i folkekirken skal gi rom, ikke bare for forskjellig språk, kultur, funksjonsvariasjoner og kjønnsidentitet, men også ulik teologisk grunnholdning.
– Jeg vil være del av en kirke som formidler håp og frelse
Gaute Norbye (57) er garnisonprest i Forsvarets tros- og livssynskorps (FTLK).
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Jeg har et hjerte for lokalmenighetene. Det er der kirke skjer. Jeg har god kjennskap til hele bispedømmet hvor jeg har over 20 år som prest. Erfaring som prost kommer også godt med til å ha en helhetlig kjennskap til hvordan vi samhandler mellom de ulike nivåene i bispedømmet. Jeg er nå feltprest og får viktig kjennskap til forsvaret og dets viktige rolle i en urolig tid. Her avdekkes også behovet for at kirken er seg bevisst sin rolle i en totalforsvarssammenheng. Jeg har mye og god videreutdanning i viktige temaer som ledelse, veiledning, sjelesorg, traumer og beredskap, religion og livssyn i Sapmi, samt sannhet og forsoning.
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– Jeg vil være del av en kirke som formidler håp og frelse – det er en kontinuerlig utfordring kirken står i og som må holdes høyt. Jeg vil motivere og inspirere de lokale medarbeiderne til kreativitet, trofasthet og utholdenhet i sitt arbeid og med forventning om Den Hellige Ånds utrustning og nærvær. Jeg vil jobbe med styrking av barn og unges deltagelse i folkekirken utover konfirmasjonstiden, rekruttering av kirkelige medarbeidere, følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og det å være kirke i en tid hvor flere opplever at freden trues.
Jeg har et hjerte for lokalmenighetene. Det er der kirke skjer
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
– Jeg ser det som en prioritert oppgave å sikre at kvinnelige prester har et trygt arbeidsmiljø, både fysisk og psykisk. Bispemøtets uttalelse fra oktober 2020 er et godt verktøy i møte med de nevnte utfordringene. Egne samlinger for de kvinnelige prestene i bispedømmet har vært viktig for våre kvinnelige kollegaer til å ta opp og presentere for ledelsen utfordringer som oppleves. Samtidig er det viktig at denne problematikken jobbes med i hele kollegiet slik at også de mannlige prestene tar medansvaret i å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle.
---
Slik velges en biskop i Den norske kirke
- Alle kan foreslå kandidater til ny biskop.
- Bispedømmerådet nominerer opptil fem egnede kandidater.
- Kirkerådet gir en frist for å stille supplerende kandidater til bispedømmerådets nominasjon.
- De nominerte kandidatene presenteres.
- Alle stemmeberettigede avgir stemme i en såkalt rådgivende avstemning.
- De tre kandidatene med flest stemmer går videre til neste runde.
- Biskoper og bispedømmeråd uttaler seg.
- Kirkerådet tilsetter ny biskop.
---
– Jeg vil peke på Kristus og kommunisere om tro
Stephen Sirris (48) er prodekan ved NMBU og professor i diakonivitenskap ved MF vitenskapelig høyskole.
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Jeg har en trygg identitet som prest og leder, er glad i kirka og ønsker å bruke mangfoldet av min kompetanse og erfaring der. Jeg tar med omfattende kirkefaglig bredde og dybde. Stor arbeidskapasitet og evne til nytenkning er nyttig for å utvikle morgendagens kirke sammen med andre. Bisperollen gir tilgang til ulike arenaer hvor jeg vil peke på Kristus og kommunisere om tro. Som en aktiv stemme i samfunnsdebatten vil jeg løfte fram kirkas oppdrag og relevans. Jeg har tilknytning til landsdelen gjennom formative arbeidsår i Tromsø hvor jeg ble ordinert.
Ut fra mitt teologiske ståsted er jeg en helhjertet tilhenger av kvinners prestetjeneste
— Stephen Sirris
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– En prioritering er å forme kirka sammen med ansatte, frivillige og folkevalgte. Det innebærer å motivere, bygge lagfølelse og tillit, sikre god og nærværende arbeidsledelse, bedre kommunikasjon og sikre faglig utvikling hos ansatte. Nord-Hålogaland må fortsette å jobbe med å rekruttere ansatte og frivillige for å styrke kontinuitet i lokalkirkas arbeid og kontakten mellom folk og kirke. Kirka er nærværende i alle lokalsamfunn med en unik mulighet til å bygge fellesskap og møte samfunnsutfordringene med evangeliet i ord og handling. Slik blir kirka kilde til håp og mening i menneskers liv.
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
– Ut fra mitt teologiske ståsted er jeg en helhjertet tilhenger av kvinners prestetjeneste. Som biskop vil jeg forholde meg lojalt til kirkas ordninger, inkludert Bispemøtets uttalelse (BM 59/20) og ivareta alle ansatte. Arbeidsmiljøloven gjelder også i kirka. Jeg er kjent med at i Nord-Hålogaland tas kun unntaksvis en prest ut av tjenesten, eksempelvis for å imøtekomme pårørendes ønsker ved gravferd. Det løses i dialog mellom prost og den aktuelle presten. Å gi rom for pastoralt skjønn og sensibilitet for konteksten, er fortsatt viktig.
– Biskopen må være helt tydelig
Stig Lægdene (64) er domprost i Tromsø domprosti i Nord-Hålogaland bispedømme.
– Hva gjør deg egnet som Nord-Hålogalands nye biskop?
– Jeg har lang og variert erfaring som prest og kirkelig leder i landsdelen. Men ikke minst har erfaringene som leder av Kirkens Bymisjon i Tromsø gitt meg viktige perspektiver. Jeg kan bidra til en kirke som stiller seg sammen med mennesker som har det vanskelig og som kjemper mot urett. Den må samtidig være åpen og romslig og tåle ulik livserfaring. Jeg tror jeg er en tydelig person, jeg tåler godt at folk er uenig med meg, og jeg bryr meg om folk.
Biskopen må være helt tydelig på at diskriminering av kvinner ikke bare strider mot kirkeordning og personalpolitikk, men vår forståelse av menneskeverdet
— Stig Lægdene
– Hvilke utfordringer i bispedømmet vil du ta tak i, og hvordan?
– En stor utfordring i landsdelen er sentralisering. Det er et sterkt mål for kirka å være til stede og støtte opp om områder som rammes av dette. Jeg vil arbeide med rekruttering, men også utfordre på å jobbe mere diakonalt. I byene må vi jobbe mer intensivt med ungdom, jeg ønsker å kanalisere arbeidskraft og penger mot dette arbeidet. Vi må arbeide videre med utfordringene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Jeg vil jobbe for samiske og kvenske kirkegrupper, slik vi har i Tromsø, og et fortsatt språk- og holdningsarbeid.
– Flere kvinnelige prester har opplevd det som utfordrende å være prest i bispedømmet. Enkelte grupper i kirken er motstandere av kvinnelig prestetjeneste. Hvordan vil du håndtere denne problemstillingen?
– Biskopen må være helt tydelig på at diskriminering av kvinner ikke bare strider mot kirkeordning og personalpolitikk, men vår forståelse av menneskeverdet. Vi vet at en del miljøer er imot kvinner prestetjeneste, og vi må opprettholde samtalen med dem, men biskopen bør ikke forordne gudstjenester i kirkehus hvor kvinnelige prester ikke har adgang. Vi må slutte å ansette ledere som er mot kvinners prestetjeneste. Nye ansatte på alle nivåer må forplikte seg til å samarbeide med kvinner.
