– Det er ingen hemmelighet at det har vært noen utfordringer, men de aller fleste har tatt oss veldig godt imot, sier Julie Schjøth-Jovik til Vårt Land.
For fem år siden ble hun den første kvinnelige soknepresten i Nordreisa menighet i Den norske kirke i Nord-Troms. I enkelte miljøer vekket det reaksjoner:
Den læstadianske menigheten varslet allerede da at de ville boikotte gudstjenestene hennes, skrev NRK. Ifølge deres bibelforståelse kan ikke en kvinne være prest.
Nå har Julie Schjøth-Jovik og mannen hennes Jens Schjøth-Jovik, som er prostiprest, fått innvilget permisjon fra sine stillinger. Det melder lokalavisen Framtid i Nord.
Sammensatt årsak
Schjøth-Jovik forteller at årsaken til dette er sammensatt.
– Vi har vært i Nordreisa i fem år. Nå opplever vi at tiden for et jobbskifte er kommet og er klare for noe nytt, sier hun.
Samtidig legger hun ikke skjul på at motstanden hun har møtt på som kvinnelig prest, har vært en del av beslutningsgrunnlaget.
– Men når vi etter fem år slutter, slutter vi likevel i takknemlighet. Vi er også takknemlig til menighetsråd og stab for godt samarbeid.
– Kommer dere til å si opp stillingene deres?
– Det er riktig at vi har permisjon fra stillingene. Så må veien videre bli til etter hvert, sier hun.
Hun opplyser at det er uvisst hvor lenge permisjonen skal vare.
[ Hun møter pårørende som ber om mannlig prest: – Må tåle et mangfold av meninger i kirken ]
Visste hva hun kom til
Til Vårt Land har Schjøth-Jovik fortalt at hun av og til møter pårørende som ikke ønsker kvinnelig prest ved begravelser.
Hun forteller at hun har respekt for de som tenker annerledes enn henne i dette spørsmålet, og at hun har vokst på utfordringene hun har møtt på.
– I møte med folk har jeg også oppdaget at grensen mellom de som er for og imot kvinnelige prester ofte ikke er så bastante som media kan framstille det, sier hun.
– Hvor mye skal en kvinnelig prest skal tåle i møte med de som ikke anerkjenner deres prestetjeneste?
– Det må være opp til den enkelte prest å vurdere selv. Men jeg tenker at jeg kan tåle en del så lenge jeg har støtte fra øverste hold at jeg er rettelig kalt prest. Det er viktig og avgjørende at man har solid støtte fra arbeidsgiver, sier hun.
Også dette er viktig for Schjøth-Jovik:
– Så lenge jeg selv velger å gå inn det og vet hva slags kultur og historie det er, så tror jeg at jeg kan både forstå og respektere en del av det som skjer.
Hun påpeker samtidig at man ikke skal tåle alt.
– Jeg må gi respekt, men også kreve respekt. Noen ganger har jeg satt ned foten.
– Hvordan opplever du at kirkens ledelse har støttet deg?
– Det har jeg ikke så veldig lyst til å utdype. Men jeg var veldig glad for det klare vedtaket som bispemøtet gjorde i 2020. Kanskje er det ennå en liten vei å gå i hvordan man praktiserer dette lokalt. Det diskuteres fortsatt hvilke konkrete følger dette vedtaket skal få.
Bispemøtet slo i 2020 fast at det ikke er adgang for mannlige prester til å reservere seg mot samarbeid med kvinnelige kolleger.
Jeg tenker at jeg kan tåle en del så lenge jeg har støtte fra øverste hold at jeg er rettelig kalt prest
— Julie Schjøth-Jovik, sokneprest i Nordreisa menighet
– En utfordring
Biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, påpeker at det er en utfordring at det fortsatt er motstand mot kvinnelige presters tjeneste i en del miljøer.
– Men vi ser en sakte utvikling i retning av aksept for kvinnelige presters tjeneste – i alle fall slik at man ikke nødvendigvis boikotter deres tjeneste. Dette ser vi også i Nord-Troms. Men samtidig må vi nok innse at lederne i den læstadianske bevegelsen i Nord-Troms står veldig sterkt på sitt tradisjonelle standpunkt i denne saken, skriver biskopen.
Han opplyser at de arbeider målrettet for å unngå situasjoner der kvinnelige prester nærmest blir boikottet.
– Har vært kjempeheldige
Leder i menighetsrådet i Nordreisa sokn, Marit Bråstad Johannessen, synes det er trist at ekteparet Schjøth-Jovik forlater dem.
– Julie er en god prest og et fantastisk medmenneske. Det samme er prostipresten hun er gift med, sier hun.
– Kunne arbeidsgiver gjort mer for å ivareta soknepresten i møte med de som er motstander av kvinnelig prestetjeneste?
– Jeg vet ikke hva som skal gjøres. Vi får bare fokusere på at vi har vært kjempeheldige og har fått ha to nydelige prester i fem år, sier Johannessen.
Både Schjøth-Jovik og mannen skal fungere i sine stillinger frem til midten av september, ifølge lokalavisa. Deretter går ferden til Tromsø hvor de skal jobbe som vikarprester. På den nye arbeidsplassen kommer særlig hun til å merke en vesentlig endring. Der er nemlig nesten halvparten av prestene kvinner.
– Det skal bli veldig godt å ikke være den ene presten som er kvinne, medgir Schjøth-Jovik.