Religion

– Saken handler til syvende og sist om penger

JEHOVAS VITNER: Var det rett av staten å nekte Jehovas vitner registrering som trossamfunn og statstilskudd? Denne og neste uke skal saken belyses på ny i Borgarting lagmannsrett.

– Dette er ikke en rettssak om at noe som skal forbys eller justeres i Jehovas vitners lære eller praksis. Saken handler til syvende og sist om penger, mener Jan Frode Nilsen.

Han er ett av flere tidligere medlemmer i Jehovas vitner som er ført opp som vitner når trossamfunnet nok en gang møter staten i retten.

Bakteppet for saken er at staten har nektet Jehovas vitner statstilskudd for årene 2021 til 2024, samt offentlig registrering som trossamfunn. Slik staten ser det innebærer Jehovas vitners eksklusjonspraksis utøvelse av negativ sosial kontroll av barn i trossamfunnet, samt hindrer retten til fri utmelding. Dette er i strid med trossamfunnsloven, som regulerer blant annet tilskudd til tros- og livssynsamfunn.

Jehovas vitner mener på sin side at staten har brutt flere grunnleggende menneskerettigheter ved å sette ned foten for dem.

De har derfor gått til søksmål mot staten og møtte dem i Oslo tingrett i fjor, men tapte. Etter at trossamfunnet anket dommen, skal saken nå prøves på ny i Borgarting lagmannsrett 4. til 14. februar.

Negativ sosial kontroll

Staten hevder altså at Jehovas vitners praksis hindrer fri utmelding med eksklusjonspraksisen sin. I tingretten viste de til at medlemmer som melder seg ut ikke lenger får ha kontakt med familie og venner i menigheten. Dermed kan de føle seg presset til å bli værende i trossamfunnet.

Dette gjelder også barn, ettersom man kan bli døpt og tatt opp som fullt medlem i trossamfunnet før man er 18.

To måneder senere konkluderte retten med at «vilkårene er oppfylt for å nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering etter trossamfunnsloven». Vedtakene er dermed gyldige.

Statstilskuddet for Jehovas vitners 12.686 medlemmer utgjorde om lag 16 millioner kroner i 2021. Siden da har trossamfunnet ikke mottatt tilskudd for sine medlemmer.

---

Dette er saken

---

Anders Ryssdal, advokat Jehovas vitner

Mener Jehova vitner blir stigmatisert

Anders Ryssdal er prosessfullmektig for Jehovas vitner i retten. Han mener det er særlig to punkter som ikke ble belyst godt nok i tingretten.

– Vi mener de grunnleggende prinsippene om religionsfriheten forsvant fra tingrettens oppmerksomhet altfor tidlig, sier han.

Slik Ryssdal ser det vil nekt av statlig tilskudd være et brudd på religions- og forsamlingsfriheten dersom det får negative konsekvenser for trossamfunnets religiøse aktiviteter. I sitt sluttinnlegg viser han til dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol som han mener underbygger denne lovforståelsen.

Som et eksempel på hvordan Jehovas vitner er rammet av vedtakene, trekker han fram at trossamfunnet ikke lengre kan gjennomføre vigsler i Rikets sal, «samt det generelle stigma som følger av vedtaket om registreringsnektelse».

I Norge er det kun registrerte trossamfunn som kan søke om vigselsrett. Dermed hadde ikke lengre Jehovas vitner lov til å vie ektepar som følge av registrerings-nekten.

Trossamfunn kan imidlertid arrangere religiøse seremonier for ekteskapsinngåelse, men paret må i tillegg gifte seg borgerlig for at det skal være juridisk bindende.

Etterlyser bevis

– Skal ikke staten kunne stille krav til trossamfunn som de gir støtte til?

– Jo, men man kan ikke basere nekting av statstøtte på at et trossamfunn ikke opptrer på en måte som den norske stat vil, så lenge det de gjør er å utøve sin egen religiøse overbevisning.

I tillegg mener Ryssdal at staten ikke har påvist at barns rettigheter krenkes i Jehovas vitner.

– De har ikke ført et eneste bevis for at barn har fått sine rettigheter krenket. Det er derimot en del voksne mennesker som har forlatt menigheten som har fremsatt sterke beskyldninger, men det er noe annet enn å undersøke saken objektivt, sier han.

– Ingen praktiske konsekvenser

Tidligere Jehovas vitne, Jan Frode Nilsen, synes det er vanskelig å se at Jehovas vitners religionsfrihet er blitt brutt ved å nekte dem registrering og statstilskudd. Han viser til at de fortsatt står fritt til å utøve sin religion uten offentlig støtte, og mener manglende statsstøtte heller ikke har fått noen praktiske konsekvenser for dem.

– Jehovas vitner overfører fremdeles flere titalls millioner til trossamfunnet internasjonalt, viser han til.

– På den måten mener jeg saken har en mindre prinsipiell betydning enn flere har gitt uttrykk for.

Jehovas vitner økte gaveinntektene i Norge med hele 20 millioner kroner i 2023, til totalt 118 millioner. Det gjør at trossamfunnet går med 5,9 millioner kroner i overskudd dette året. Trossamfunnet sendte i løpet av året 53,8 millioner kroner ut av landet, skrev Vårt Land i fjor.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Mer fra: Religion