– For majoriteten av de som er ekskludert vil endringene ha svært liten eller ingen betydning rent praktisk, sier Rakel Fjelltvedt.
Hun er tidligere Jehovas vitne og var blant eks-vitnene som i Oslo tingrett tidligere i år fortalte om sine erfaringer med eksklusjonspraksisen Jehovas vitner.
Bakteppet for rettssaken er at staten har nektet Jehovas vitner statstilskudd for årene 2021 til 2023, samt registrering som trossamfunn. Slik staten ser det innebærer Jehovas vitners eksklusjonspraksis utøvelse av negativ sosial kontroll av barn i trossamfunnet, samt hindrer retten til fri utmelding. Dette er i strid med trossamfunnsloven.
Jehovas vitner er uenig i dette og har saksøkt staten. Tidligere i år tapte de imidlertid saken i tingretten, men anket dommen. Saken skal derfor prøves for lagmannsretten i februar neste år.
Men den siste tiden har det skjedd endringer i trossamfunnets praksis. Disse kan ha betydning for hele grunnlaget for saken, mener Jehovas vitner. I høst har de derfor bedt Barne- og familiedepartementet om å vurdere vedtakene på ny.
Men fra departementet får de ikke medhold, skriver Dagen, som først omtalte saken.
Kan invitere til menighetsmøte
Vårt Land har sett brevet der Jehovas vitner ber staten om å vurdere vedtakene om nekt av tilskudd og registrering. Der peker de blant annet på følgende endringer i deres religiøse praksis:
Personer som tilhører menigheten kan nå velge «om de vil invitere en person som har blitt fjernet fra menigheten eller har trukket seg, til et menighetsmøte», skriver de. «De kan også velge å hilse på personen og ønske ham eller henne velkommen til møtet.»
Om mindreårige døpte, heter det blant annet:
«Hvis en døpt mindreårig begår en alvorlig synd, vil to eldste ha en samtale med den mindreårige og hans kristne foreldre eller foresatte, for å finne ut hva foreldrene allerede har gjort for å hjelpe barnet sitt til å gjøre de nødvendige forandringene og angre», skriver de.
«Hvis den mindreårige har en fin innstilling og foreldrene klarer å nå inn til ham, kan det være at de to eldste kommer til at det ikke er nødvendig å gjøre noe mer med saken. Det er foreldrene som har et bibelsk ansvar for å korrigere barna på en kjærlig måte. Av den grunn vil det være enda sjeldnere at en døpt mindreårig som har begått en alvorlig synd, vil kunne bli fjernet fra menigheten», heter det i brevet.
---
Jehovas vitner
- Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
- Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
- Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2022 virksomme i 239 land og hadde rundt 8,5 millioner medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 117.960 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
Kilde: Store norske leksikon og jw.org
---
Mener hovedtrekkene består
Men staten lar seg ikke overbevise.
De mener tvert imot at innholdet i de ovennevnte sitatene «er egnet til å bekrefte» at statsforvalteren og departementet har lagt en riktig forståelse av Jehovas vitners eksklusjonspraksis til grunn for sine vedtak.
«Hovedtrekkene i praksisen består», fastslår Barne- og familiedepartementet i svarbrevet, som er datert 11. november.
Jehovas vitner har også sendt departementet en såkalt ekspertuttalelse fra Jean Zermatten, tidligere leder i FNs barnekomité. Denne mener trossamfunnet underbygger at «de relevante religiøse praksisene til Jehovas vitner er i samsvar med, og beskyttet av, FNs barnekonvensjon».
Departementet mener på sin side at Zermattens uttalelse «bærer preg av at han i liten grad vektlegger betydningen av den psykiske påkjenningen forbundet» med Jehovas vitners eksklusjonspraksis.
«Det er etter vår oppfatning lite treffende å beskrive konsekvensene for et barn av å bli ekskludert fra Jehovas vitner som ‘less pleasant’», skriver de.
– Veldig små endringer
Tidligere Jehovas vitne Rakel Fjelltvedt har lest korrespondansen mellom departementet og Jehovas vitner.
– Jehovas vitner ønsker å fremstille dette som vesentlige endringer, men slik jeg ser det er det veldig små endringer som er gjort, sier hun, og viser til at eksklusjonspraksisen består med de nye endringene.
– Det åpnes kun for å invitere ekskluderte medlemmer på møter. Det er også verdt å merke seg at det ikke er snakk om å ha en lengre samtale med dem der, men å hilse på dem, sier hun.
Jan Frode Nilsen er også et tidligere medlem i Jehovas vitner. I likhet med Fjelltvedt mener også han at endringene i praksisen er små.
Slik Nilsen oppfatter det, skal Jehovas vitner nå slutte med dømmende utvalg direkte mot barn, noe han synes er positivt.
– Nå skal de i stedet forholde seg til foreldrene deres. Det skulle jo bare mangle, men sånn var det ikke før. Det betyr at 16 år gamle jenter rundt om i verden fra nå av slipper å fortelle tre gamle menn om sin seksuelle debut.
Dette har imidlertid ingen betydning for punktene de har mistet statsstøtte for, påpeker han.
Jehovas vitner: – Alle er frie til å ta egne avgjørelser
Talsmann for Jehovas vitner, Jørgen Pedersen, ønsker ikke å kommentere departementets konklusjon overfor Vårt Land.
– Vi håper at lagmannsretten vil gjenopprette Jehovas vitners fulle rettigheter og samtidig beskytte religionsfriheten for alle norske borgere, sier Pedersen i en e-post til Vårt Land.
Vårt Land har også forelagt ham kritikken fra utbryterne, som han kommenterer slik:
– Som Jehovas vitner respekterer vi den enkeltes rett til å ha sitt eget syn og innta et «bevisst standpunkt om ikke å tilhøre Jehovas vitners trossamfunn». Vi mener også at alle individer, inkludert våre troende, bør være frie til å ta sine egne avgjørelser om hvordan de bruker tiden sin og hvem de omgås.
